GI MEG EN GRUNN TIL Å BLI!!!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i så mange av disse innleggene på denne siden,innser at jeg og sambo tydeligvis også har problmer! HAr vært sammen i 5 år,og alle de 5 åra har vært veldig opp og ned. Har skjedd mye..jeg var bare 16 da vi ble sammen,og hadde en teori da,om at det gikk an å finne drømmemannen i så tidlig alder..som dere sikkert da skjønner,er jeg bare 21 år,og det tenker jeg mye på!Vi har en sønn på 1,5 år,og det er synd hvis vi må ta steget å gå fra hverandre. Er ikke forelsket lenger,og jeg skjønner man ikke kan gå å være det,men det er skremmende å tenke på at jeg aldri skal få føle meg sprudlende forelsket mer,da jeg er så ung..han er veldig hjelpsom hjemme,flink med gutten vår,og har ikke vært utro..men allikevel føler jeg vi har vokst fra hverandre. Føler vi er bare "kompiser"....han er dessuten veldig gla i sex,men d frister ikke meg..spesielt ikke når han blir oppgitt og sur,hvis han ikke får seg hver 4.dag...er veldig frustrert..ser ikke for meg noen andre enn han,og jeg vil så gjerne høre noen si: han er den rette for deg,du må ta vare på han,du er heldig osv..men nei,familien min begynner å tvile også,på om vi burde være sammen.

 

sorry,ble langt..måtte bare sutre litt...

[Anonym bruker]

Man hører alltid om 7 års krisen, men jeg har bare opplevd 5års kriser.

 

Forhold er noe man må jobbe med hele tiden, og hvis du velger å bli. His du virkelig er glad i ham, så vil du oppleve at forelskelsen vil blusse opp ved gjevne mellomrom.

Bare husk å være kjærester også. Ikke bare mamma, pappa, husmor/far og anstatte/studenter.

Ta dere tid til å være alene og utforske hverandre og tingene rundt dere. (Nabo byen, tur terreng, vær turister i egen by)

Overrask hverandre innimellom. Ikke hver dag, eller hver uke-det må ikke bli en vane, da er det ikke spesielt.

 

Lykke til;)