Jeg er jammen gift alenemor.

[Nit@™]

Sikkert flere som føler seg slik.

Jeg har ordnet alt i huset. Minsten har vært syk hele uka, og brukt mamma som taxi hvor enn han skal. Ryggen værker, knærne værker og mangen krangler. De 3 kiloene jeg klarte å legge på meg har reist og tatt med seg 2 kilo til *sukk*

Springer med medisiner, tar litt klesvask (med minsten på armen som hyler fordi han skulle egentlig vært oppe og lekt på rommet)

Pakket sekken til mellomsten som skal på skitur med skolen. Handlet inn. Så måtte jeg lete hus og kjeller rundt etter skismurning. Gubben la seg kl 19.30, og ingen har sett han før nå. Hvem står i stua og renser og smører ski da? Joda, det er mor det. Sette seg ned? Hva er det? Jo, det er det gubben gjør når han ser jeg står der... Eller det vil si han legger seg!

Argggghhhhh! *river meg i håret*

Av og til skulle jeg ønske jeg hadde katapultsofa. DA måtte han opp da ;o)

 

Dagens lille utblåsning fra en gift alenemor med 4 barn ;o)

[Mille**]

Huff da! Hva med å legge tegnestifter i sofaen, skal se han spretter fort opp da. ;o)

["husmor"med lille Nora]

samme her!!! eg er alenemor med samboer!

litt annen situasjon enn deg men. eg har en sambo som går på jobb kl 7 om morgen og er hjemme kl 15:00 etter det tror han at han har fri.. ikke snakk om å hjelpe til med noen ting. han gjør noe vis eg blir skikkelig sur.. å mate, skifte bleie+++ kommer han med unskyldinger for å slippe. husarbeid tror eg ikke han vet hva er... eg har sagt det til han såååå mangen ganer. men ingen forandring..

 

*liten utblåsning fra meg og*

[Sjefsmegga]

Ensomhetens kveld her inne i kveld???

 

KLem fra samboende 3-barns alenemor...

[Gjest]

Kjenner til det....

 

Jeg er da hun artige som kommanderer en "vettskremt" mann rundt omkring. Blir ikke så hyggelig av det heller, men jeg slipper å gjøre alt selv.

 

Føles som et valg mellom pest og kolera noen ganger,,,

[Nit@™]

Vi deler litt skjebne Ugla:-) Gift med en lastebilsjåfør jeg og. Men han skal liksom komme hjem hver dag min da... Og han gjør jo det, men tilgjengelig er han ikke, så han kunne likegodt sitti i Frankrike å venta på å få lossa ;o) Da hadde jeg jo i alle fall skjønt hvorfor han ikke "var her" som han jo egentlig er!

Ja, ja, går det forholdet her til H------- Blir det ingen sjåfør neste gang. Skal ha en som er ansatt på kontor i kommunen, eller NAV kanskje? ;o) Men leser man lenger opp så kan man jo lure..

Hva er det menn tror om oss kvinner? Har vi egentlig SK (superkvinen) på brystet, som bare menn ser? ;o)

[mummimammo gleder seg til jul]

jaja tror ikke dere vet hvordan det er å være alene mor. jeg var også det man kan kalle gift alene mor før, nå er jeg alenemor. og det er betrakteleig annerledes.. jeg gleder meg tild en dagen jeg kan gå på di i fred.. eller bare stikke en tur ut til en vennine en kveld for mannen er jko hjemme likevel... nei tenk dere godt om før dere sammenligner dere med alenemødre.. vi er alene på allle områder...

[Gjest]

Liten trøstehilsen fra "medalenemorsomergift"...

[Nit@™]

*JoSo*.. Den var ikke dum.

*går for å finne tegnestifter og lurer dem under skinka på han* ;o)

[Sjefsmegga]

Tydeligvis.....er så siten og nedfor jeg nå...og gruer meg til Påska :-(

[Solunger aug-07 og april-09]

Kjenner meg igjen!

Fordi vi bor på gård er innearbeid mitt ansvar, også når det ikke er utaerbeid.....er nok delt skyld (kremt). Orker ikke å være masekjerring. Men hender han får det for seg at han skal avlaste meg med junior. Deilig å slippe et bleiskift eller spise mat i fred!!!

 

Var alenmor de første 7 ukene pga høstonn, det gjør jeg ikke igjen. Neste barn/barna skal planlegges nøye!

[Gjest]

mummimammo; Vi vet jo at det ikke er det samme, men hva skal jeg si da, jeg har noen å dele utgiftene med, men jeg har ikke noen å dele resten med.

Jeg ornder alt mulig selv, jeg er alene med vesla, jeg vil også gå på do i frem, og dra til en venninne på kvelden, det kan jeg bare drømme om, da må jeg, som deg, skaffe barnevakt.

Så selv om vi ikke er i samme situasjon, er det heller ikke dønn ulikt.

[Nit@™]

Jeg har vært alenemor i 4 år til to stykker. Minste var 8 mnd og eldste litt over 3 år da far flyttet ut.

Det er ikke det samme, det er jeg enig i, for jeg har jo mulighet til å reise bort til venninner, eller reise vekk en helg (om det er greit å komme hjem til bomba hus)

Så det var ikke slik ment....

Det var rett og slett bare en liten utblåsningstråd for frustrerte *gifte/samboende "alenemødre" hva husarbeid og ordne ting angår*

 

[Gjest]

Hvorfor giftet du deg med en sånn mann?

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

kjære vene 1,617osv.. det finnes faktisk ofte mannfolk som forandre seg etter at man har vært sammen en stund. ingen som velger å bli sammen med noen man syns er håpløs på mange områder vel? hvertfall ville ikke jeg gjort det.. men slappheten kan komme snikende!

[Nit@™]

Ganske enkel fordi han ikke var slik før vi giftet oss.

I det kirkeklokka klang så tenkte vel gubben at nå er hun min uansett, så da kan jeg gjøre som jeg vil!

Før var han ganske forskjellig skal jeg si deg!

[spix]

Som alenemor slipper man ihvertfall å irritere seg over den andre....

 

[mummimammo gleder seg til jul]

du får kvitte deg med han da om det alt er så faælt. bare det å ha en å dele utgifeten med hadde vært greit. å han er vel ikke borte 24/7/365. du slipper vel å være alene alle ferier og helligdager. han stiller vel opp om du elelr barnet ditt må på legevakten en kveld.. eller om du vil ta deg en fest en sjelden gang? han gir deg vel en klem når han er innom i ny og ne, og du kan prate litt med han. du har en du kan ringe til for å rådføre deg om livet og barnet osv..?

[mummimammo gleder seg til jul]

jaja takk og lov.... men man velger sin egen sti da...noen klager på forholdet hele livet...

[Groosalugg]

Hvorfor gidder dere å ha det sånn da? Jeg var sammen med en sånn slask jeg også, ble alenemor(han var utro i tillegg) og fikk det mye lettere. Ikke at det er lett å være alene med barn, men man slipper hvertfall å irritere seg over en forvokst tenåring som ikke gidder å lette rævva fra soffan.

[Gjest]

Jeg kommer ikke til å kvitte meg med ham, for grunnen til at han er borte er jo for å tjene penger, til oss.

Så ja, det er klart det er en stor forskjell.

Og vi vil ikke "stjele" rollen til dere som er alenemødre, men kanskje du skjønner at det er litt ekstra ensomt å alltid være alene når man faktisk egentlig har noen og venter på noen?!

 

Ferier og helligdager er da han jobber mest, og er mest borte.

Må vi på legevakten må vi ta taxi eller få noe andre til å kjøre oss, han kan ikke dra fra jobben når han første er på vakt.

Om jeg vil ta meg en fest, ja da har vi barnevakt.

Men en klem får jeg, og prate får jeg (stort sett på telefon)

 

Men som sagt, jeg vil ikke være alenemor, vil heller ikke fremstille meg som det, derfor klammene rundt det når jeg skrev.

Jeg vet det er en stor forskjell, men det er ikke noe hyggeligere av den grunn...

 

[trøndermamma]

Melder meg på her jeg også!

Vi har planer om å gifte oss til sommeren (august), men har blitt veldig i tvil. Vi har 3 barn, som jeg for det meste har ansvaret for. I tillegg er det visst mitt ansvar å holde huset i orden, holde orden på klær og foreta alt (og da mener jeg alt!!) av innkjøp! Jeg er dritt lei!

I tillegg føler jeg at vi ikke har så mye å snakke om, tv`n har ikke virket på noen dager, og hva skjer da? Vi sitter i hver vår stol og leser blad/avis. Ikke noe prat, bortsett fra ting som angår ungene.

Var så lei meg og trist at tilslutt endte jeg her foran pc`n og begynte å se på hus....hadde vært veldig godt å bare kunne flyttet! Men det går jo ikke, har jo tross alt lyst til å få dette til å funke også......

[mummimammo gleder seg til jul]

you go groosalugg:) man velger selv. jeg var også sammen med først en jævla status jeger som jobbe mst mulig og var borte 260 døgn i året, for at vi skulle ha det best mulig. men alt jeg ville var en å spsie fiskobollene mine sammen med og som kunne se krim med meg på tv og dele de gode øyeblikkene som datteren gav meg sammen med. far nummert to vare en sånn en som satt pal i sofaen når han var ferdig på jobb, en gang tømte jeg en hel bil som hadde vært på ferie alene for ahn satt og leste noe på internett . for internett forsvinenr jo. da var jeg høygravid og det var opp og ned to trapper.. nei takke meg til å være alene enn å drasse rundt på et barn i voksen kropp:) så får man helel rliste seg rundt i huset etter å ha sett krim på tv, spsie fiskeboller lane med to barn som gnåler hull i huet på en, og innfienne seg med tanken på at man er alene og det skal bli fien dager og øyeblikk likevel:)

[bærtæ]

Hei&hopp!

Jeg er også alenemor..sånn "ordentlig" alenemor;=)

Syns hele tråden ble litt ukoselig jeg. Det må da være lov for gifte/ samboende å klage litt her uten at de skal måtte forsvare hvorfor de ikke har kastet ut mannen sin?

Er jo ikke sånn at vi som er alenemødre har enerett på å streve i hverdagen. Forøvrig ble jeg litt provosert og vil heller fortelle at jeg har det flott og kunne ikke hatt det bedre. Vært alene hele tiden jeg, og vil absolutt ikke at noen skal syns synd i meg eller enda verre; føle at de ikke kan legge frem egne problemer for "jeg må jo ha det verre".

 

[Sjefsmegga]

Kan nesten virke sånn ja.....jeg var alene i 6år med eldste og vil ikke tilbake dit igjen, da heller en som jobber mye. Men frustrasjonen og slitet tærer såpass på innimellom at man trenger å blåse ut litt lell...

Å droppe mannfolka sine hver gang det butter litt imot hjelper jo faen så lite, en ting hvis følelsene er døde eller den andre part har vært utro eller direkte jævlig....det er anna sak...

 

Hr en som er flink NÅR han er hjemme jeg da...heldig sånn...er bare det at min er nesten ikke hjemme i det hele tatt for tida...så da føler man seg litt i "alenemor-tilværelsen" praktisk sett i hvertfall...