Trenger noen trøstende ord:(

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Eller om det er rett plass å legge ut dette innlegget men...

Skal prøve å gjøre en lang historie kort.. Jeg og sambo prøvde å få barn i litt over 7 mnd, uten hell... Så mot våren/sommeren ble det slutt mellom oss.. Han ville ikke noe mer og ble sammen med en annen kvinne på jobb. Noe som var veldig tungt for meg da vi alle 3 jobber på samme plass.

Mens han var sammen med henne klarte han ikke helt å gi slipp på meg, eller rettere sagt sexen. Og jeg var fortsatt forelsket i han og klarte ikke å si nei.. Gikk ikke på noe prevensjon enda, da jeg ikke hadde brukt det på over 7 mnd og jeg ikke ble gravid. Så en uke etter at det ble slutt fant jeg ut at jeg faktisk hadde blitt gravid med hans barn.

 

Var i en veldig tung periode da. Han var sammen med hun andre på jobb og ville ikke ha meg. Han sa det var mitt valg, men han rådet meg til å ta abort.(Men hvis jeg valgte å beholde det skulle han selvsagt støtte opp.) Noe som jeg ga klar beskjed om at jeg ikke kom til å gjøre. Månedene gikk, han var stadig på besøk hos meg, mens han var sammen med henne. Snakket da masse om hun andre kvinnen som han var så forelsket i, til meg.. Det gikk ikke helt som det skulle mellom han og hun andre kvinnen, og dum som jeg er var jeg den personen som støttet han og trøstet han da han gråt som værst over at det ikke gikk så bra mellom de. Dette var veldig vanskelig for meg da jeg så hvilke følelser han hadde for henne. Han var ikke slik da det ble slutt mellom meg og han. Men jeg stilte opp for han og det gikk litt bedre for han. Jeg hjalp han også med penger i den perioden, for jeg var jo fortsatt veldig glad i han og ville hjelpe.

 

Tiden gikk og vi tilbrakte mer og mer tid sammen.. Flyttet tilslutt inn til meg og nå har vi nettopp kjøpt oss leilighet sammen og gleder oss til å få en liten jente sammen om noen uker. Han sa han hadde fått et helt annet syn på livet og at den store forelskelsen ikke var så viktig, for den forsvant uansett ganske fort.

 

Jeg har permisjon nå og går hjemme om dagene. Lager mat til han kommer hjem hver dag, rydder, vasker, ja, alt som må gjøres.. Mens han sitter forran pc fra han kommer hjem til han skal legge seg. Han tar aldri på meg noe mer, ikke noe kos eller stryking.. Jeg kan massere han hver kveld og gi han omsorg, men jeg får ikke noe tilbake:(

Tok det opp med han idag og han sa at han var glad i meg, men han følte at ting gikk så mye opp og ned. Visste ikke hvor han skulle gjøre av seg, at jeg fortjente noe bedre enn han.

Han sa vi skulle kose oss og snakke sammen om det ikveld når han kom hjem.

Men jeg er så sårbar for tiden, klarer ikke å føre en samtale om dette uten å gråte en masse og da får jeg ikke sagt noe...

 

Så, hva skjer mellom oss egentlig? Er så redd:(( Vil ikke miste han. Men har sagt til han at jeg trenger litt mer omsorg og kos, sa han skulle skjerpe seg med... Hva om dette går mot slutten, at han kun ble sammen med meg pga barnet?

[mammalade4]

Vet ikke om dette vil hjelpe, men på meg virker det som han ble ilag med deg fordi han ikke hadde noe bedre å gjøre akkurat da... Dette fortjener du virkelig ikke, for du virker som en veldig snill (kanskje dumsnill), omsorgsfull og kjærlig dame. Du fortjener en som setter deg like høyt som du setter han, ikke en som lever livets glade dager og blir vartet opp til alle kunstens regler mens han venter på at noe bedre skal dukke opp. For det er det han gjør virker det som.

 

Synes du at du fortjener dette? Jeg skjønner at du kanskje elsker han, men vil du være sammen med en som ikke elsker deg? Vil du at datteren din skal vokse opp og se at det er rett av mamma og bli behandlet slikt og å bli tatt for gitt? For hvis du gjør det, så kommer hun til å godta det og. Vil du ikke at datteren din fortjener det beste av det beste? Gjør ikke du og det??

 

Selvfølgelig gjør du det! Nå må du ta et standpuntk og begynne å leve ditt liv, ikke hans. Det blir ikke bedre med tiden...

 

Ps: Hva gjør han når han er på nettet? Håper du har kontroll på det...

 

Ønsker deg lykke til i uansett hva du velger å gjøre. :-)

[Anonym bruker]

Det er sikkert hardt å høre men dere har bygget dette forholdet på FEIL grunnlag. Jeg tror nok desverre at det skal mye til for at dere noen gang skal bli 1000% lykkelige sammen. Jeg synes ikke du skal kaste bort mer tid på han... kom deg videre ASAP!