Trenger noen trøstende ord:(

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Eller om det er rett plass å legge ut dette innlegget men...

Skal prøve å gjøre en lang historie kort.. Jeg og sambo prøvde å få barn i litt over 7 mnd, uten hell... Så mot våren/sommeren ble det slutt mellom oss.. Han ville ikke noe mer og ble sammen med en annen kvinne på jobb. Noe som var veldig tungt for meg da vi alle 3 jobber på samme plass.

Mens han var sammen med henne klarte han ikke helt å gi slipp på meg, eller rettere sagt sexen. Og jeg var fortsatt forelsket i han og klarte ikke å si nei.. Gikk ikke på noe prevensjon enda, da jeg ikke hadde brukt det på over 7 mnd og jeg ikke ble gravid. Så en uke etter at det ble slutt fant jeg ut at jeg faktisk hadde blitt gravid med hans barn.

 

Var i en veldig tung periode da. Han var sammen med hun andre på jobb og ville ikke ha meg. Han sa det var mitt valg, men han rådet meg til å ta abort.(Men hvis jeg valgte å beholde det skulle han selvsagt støtte opp.) Noe som jeg ga klar beskjed om at jeg ikke kom til å gjøre. Månedene gikk, han var stadig på besøk hos meg, mens han var sammen med henne. Snakket da masse om hun andre kvinnen som han var så forelsket i, til meg.. Det gikk ikke helt som det skulle mellom han og hun andre kvinnen, og dum som jeg er var jeg den personen som støttet han og trøstet han da han gråt som værst over at det ikke gikk så bra mellom de. Dette var veldig vanskelig for meg da jeg så hvilke følelser han hadde for henne. Han var ikke slik da det ble slutt mellom meg og han. Men jeg stilte opp for han og det gikk litt bedre for han. Jeg hjalp han også med penger i den perioden, for jeg var jo fortsatt veldig glad i han og ville hjelpe.

 

Tiden gikk og vi tilbrakte mer og mer tid sammen.. Flyttet tilslutt inn til meg og nå har vi nettopp kjøpt oss leilighet sammen og gleder oss til å få en liten jente sammen om noen uker. Han sa han hadde fått et helt annet syn på livet og at den store forelskelsen ikke var så viktig, for den forsvant uansett ganske fort.

 

Jeg har permisjon nå og går hjemme om dagene. Lager mat til han kommer hjem hver dag, rydder, vasker, ja, alt som må gjøres.. Mens han sitter forran pc fra han kommer hjem til han skal legge seg. Han tar aldri på meg noe mer, ikke noe kos eller stryking.. Jeg kan massere han hver kveld og gi han omsorg, men jeg får ikke noe tilbake:(

Tok det opp med han idag og han sa at han var glad i meg, men han følte at ting gikk så mye opp og ned. Visste ikke hvor han skulle gjøre av seg, at jeg fortjente noe bedre enn han.

Han sa vi skulle kose oss og snakke sammen om det ikveld når han kom hjem.

Men jeg er så sårbar for tiden, klarer ikke å føre en samtale om dette uten å gråte en masse og da får jeg ikke sagt noe...

 

Så, hva skjer mellom oss egentlig? Er så redd:(( Vil ikke miste han. Men har sagt til han at jeg trenger litt mer omsorg og kos, sa han skulle skjerpe seg med... Hva om dette går mot slutten, at han kun ble sammen med meg pga barnet?

[Anonym bruker]

Uff, dette var en vanskelig situasjon. Men la det gå litt mer tid, ting kan se ganske annerledes ut etter fødsel - du er i en annen følelsesmessig (og fysisk og hormonell) situasjon da, og det kan sikkert ha en påvirkning på ham også.

 

Veldig vondt å gå og være redd og lei seg, men prøv å "utsette" ting litt. Du vil antakelig være mye bedre i stand til å takle denne situasjonen om noen uker, og da ser dunok også lettere hva som er reelt og ikke.

 

Synes ikke det høres ut som han bare er sammen med deg pga barnet, da hadde han vel i såfall kommet tilbake med en gang du fortalte om at du var gravid. Men det er selvsagt vanskelig å vite.

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg!

 

Klem

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Prøv å holde humøret oppe, for deg og den lille tror jeg. Og så ta det etter at babyen har kommet til. Jeg er enig med anonym her oppe at hadde det bare vært for barnet så hadde han nok kommet med en gang.

Håper alt ordner seg for deg og dere!!

Klem herfra også!

[Anonym bruker]

Du er i en utrolig kjip situasjon som du desverre har satt deg i selv. At han var utro med deg selvom han liksom var kjempeforelsket i denne andre dama sier mye om han som person. Du må vel ha skjønt at dette ikke ville bli en dans på roser når du flyttet sammen med han igjen?? Skjønner at du syntes det er en grusom situasjon å være i og jeg mener ikke å være slem, men kan det hende du vil få det mye bedre i lengden hvis du flytter for deg selv og da senere kan finne en mann som gir deg det du trenger. Man kan ikke forandre personer uansett hvor mye man vil og du vil vel ha en kjæreste som koser på deg uten at du må be om det?

Virker nesten som om det var det enkleste for han å bli sammen med deg igjen. Hverdagen blir ikke noe lettere når man får barn så det vil ikke løse noen problemer.

Vær tøff og sterk og ta ansvar for ditt eget liv så det blir best for deg og babyen din:)

[*H*]

uff sånn situasjon man føler seg så maktesløs i... man blir frustert for man får liksom ikke gjort noe.

 

sender over noen gode tanker og håper det løser seg.

[Anonym bruker]

Takk for gode tanker og råd.

Han har sagt at vi må jobbe med forholdet, men jeg klarer ikke helt å se hva JEG kan jobbe med, gjør jo ALT for han og for at vi skal ha det bra sammen. Kanskje det er det som er problemet også, at jeg faktisk gjør alt for han.....?

 

HI

[Anonym bruker]

Hei, noe lignedes skjedde med meg for ikke allt for lenge siden

Vet hvordan det er å stå midt opp i det (forholdet) og i tilegg være gravid....

 

Det jeg gjorde var å bestemme meg (til slutt) at vi sku snakke sammen, og at begge fikk si hva vi ville. ...

 

Jeg gjorde allt i HUSET og før HAN og skjønnte ikke helt hva jeg kunne gjøre annerledes og hadde selvfølgelig en lang "liste" om han

Det visade seg at det var ting som jeg ikke såg som jeg hadde gjort "feil" og vi lovte hverandre å prøve å ikke gjøre de tingene slik vi gjorde..... Å det fungerte

Den kvelden fikk vi snakke skikkelig ut og vi kom hverandre nærmare enn på flere år Nå venter vi barn nr 4

 

 

Trur det er viktigt å snakke om dine følelser og være åpen med han om ting. Ellers kan det bli verre, trur jeg...

 

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til, håper det blir å ordne seg for deg (uansett om det er med eller uten han)