Fytte rakkern!

[Gjest]

Bare en liten historie fra meg..

 

I går ettermiddag kom samboeren min hjem og fortalte at hans bestevenn og kjæresten skal ha en baby. Han fikk vel egentlig ikke fortalt ferdig før tårene mine begynte å trille.. Det eneste som surret rundt i hodet mitt var " Så urettferdig!!!!!!" etc. Da samboeren min hadde trøstet ferdig, så gikk det virkelig opp for meg.. Har det virkelig gått så langt at jeg ikke klarer å glede meg på andres vegne?? Jeg ble så utrolig skuffet og lei meg over oppførselen min. Uansett hvor lyst jeg har på barn, så er det bare smålig å ikke unne andre lykke.

 

Sånn, da var det fortalt. Hovedpoenget mitt i denne lille historien er vel at det lønner seg å fokusere på noe annet i tillegg til å "bare" å lage barn hele tiden!

[kaffeplante]

veit.....man kan ikke styre følelsene sine...ble selv skuffet over egen reaksjon da søstra mi fortalte at de venter barn......ble missunnelig....

[Gjest]

Ja, vet akkurat hvordan du har det, altså.. Når det er sin egen søster, så blir det liksom så innmari nært også..