Ung mor = inhabil som mamma?

[Anonym bruker]

Jeg er 21 år og har baby på noen mnd. og er derfor i permisjon. Føler jeg får mange medlidende blikk fra fremmede når jeg går ute med babyen. Kan hende jeg er paranoid, men føler at de studerer meg grundigere enn hva jeg tror de ville gjort om jeg var nærmere 30.

 

Er det sånn at folk automatisk tenker ufrivillig gravid, fattig, dårlig mor osv, bare fordi jeg er yngre enn flesteparten når jeg fikk barn.

 

Har aldri vært spes. festglad, men alltid familie- og barnekjær. Så for meg og min samboer (nærmere 30 år) var det naturlig å få barn på dette tidspunktet.

 

Synes det er sårt når folk spør inngående om type spørsmål: klesvalg ("fryser barnet" - nei, hun er varm, "får hun nok mat", - ja hun får nok selv om jeg ammer, og nei- jeg ønsker ikke "prøve" med mme bare for å se om hun tar det.)

 

For bare 50 år siden var min alder super for å danne familie- hvorfor skal vi alltid være stereotyp og følge flokken i alt???!

 

 

 

-Frustrert "ung" mamma, som ikke alltid føler seg så ung selv-

[Northernlights]

Jeg er dobbelt så gammel som deg, og tenker ikke sånn.

Men så var jeg trebarnsmamma som 22 åring.

Ikke heng deg opp i din egen alder, er mitt råd til deg. Vær den beste mora du er for ditt barn, og ikke tenk på hva andre måtte tenke over den saken.

Må nesten slenge med at jeg følte det mye verre å bli gravid som 38 åring enn 17 åring, og følte mye mer på "hva andre folk sier og tenker" enn da jeg var 17....

 

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Fordi ungene er tjent med voksne foreldre. For 50 år siden, som du peker på, var 7 års skolegang ganske lang utdanning, man begynte å jobbe når man var 14 eller enda yngre. Særlig på bygdene. Samfunnet har tøyd tiden det tar å bli voksen, så det at man får mensen som 14åring betyr ikke automatisk at man er skikket til å ta seg av barnet da. Heller ikke når man er 18. Mulig du synes jeg høres ut som en som bare synser, men jeg fikk selv unger i ung alder, samt en i voksen alder og jeg må si at jeg har gjort mine barn urett ved å sette dem til verden så tidlig. De hadde vært tjent med at jeg hadde ventet. Men det kan jeg ikke gjøre noe med.

[Gjest]

Gjort er gjort og pult er pult, det kan godt være at du fungerer optimalt utfra forutsetningene, men forutsetningene endrer seg jo med alderen.

MEN: til trøst kan jeg jo anføre at alle de spørsmålene du får (klær, mat, amming, hvorfor ikke mme) har jeg fått med begge mine også, både midt på tjuetallet og opp mot førti, så det er bare folks noe klønete måte å vise omsorg eller makt på.

[Anonym bruker]

Jeg ble mor som 22-åring første gangen, planlagt. Og neste kom da jeg var 30. Jeg kan bare si at den eneste forskjellen, var at jeg som 30 åring var litt roligere, og ikke så opphengt i det "perfekte" ang. ungen. Men det var ikke alderen som gjorde det, det var erfaringen med nr 1 som gjorde det:)

 

Det er faktisk bedre for helse og kropp å bli mor tidlig i 20-årene:)

 

Personlig så syns jeg mange av dagens kvinner venter for lenge før de starter å få barn....