Savner gode veninner

[Anonym bruker]

Er det flere som føler at veninner har trukket seg unna etter at de ble gravide? Jeg er så utrolig skuffet over veninnene mine, iallefall to av dem. De tar aldri kontakt lengre, og jeg føler meg "glemt". Jeg tenker at de kanskje ikke vil snakke med meg fordi jeg er gravid, og det lett blir mye gravidprat...men jeg kan jo snakke om andre ting og. Og jeg er jo den samme selv om jeg skal ha barn.

 

En annen veninne av meg sliter med å få barn, så jeg synes det er litt dumt å snakke med henne om min graviditet. Jeg er så redd for å gjøre henne lei seg ved å snakke om hvor lykkelig jeg er.

 

Jeg skulle bare ønske at de så meg, at de brydde seg om hvordan jeg har det. Jeg vet at jeg ville ha gjort det hvis det var en av de som var gravide. Er jeg egoistisk som tenker slik? Jeg trodde jo at mange års vennskap skulle overleve at en av oss fikk barn?

 

Jeg skjønner jo at det kan være sjalusi som ligger bak dette og...siden jeg har samboer, egen leilighet, god økonomi og nå venter barn. Jeg kan skjønne at det utenifra virker veldig "velykket". Men jeg går ikke rundt og snakker om hvor "velykket" jeg er eller noe...for jeg føler det jo ikke slik selv. For meg er dette bare slik mitt liv er. Men skal det holdes imot meg?

 

Uff..må bare få luftet litt tanker.

[piamamma]

Jeg føler akkurat det samme!! Gråt mine modige tårer i går kveld da jeg satt å tenkte på det..

Mine venner har også blitt sånn! Noen av de har akkurat fått barn, så skjønner at tiden dems er begrenset.. Men de er jo ute blandt andre venner av oss hele tiden.. Som da ikke er gravide vel og merke! De vennene mine som ikke har barn fra før og som ikke er gravide nå hører jeg lite fra også! det føles på en måte som at de har rotta seg sammen og finner på ting sammen hele tiden bare de.. I tilegg så har jeg merket litt negative holdninger til meg fra noen av de... Det sårer veldig Jeg er alene om omsorgen for det barnet jeg har fra før og blir fremdeles alene når minstemann kommer! Hadde trengt vennene mine akkurat nå...

[Anonym bruker]

Uff, det er trist å oppleve dette...det føles liksom ut som større svik når man i utgangspunktet hadde forventet å få støtte. Man begynner jo å bli skeptisk til de rundt en...og man ser fort hvem som er de man virkelig kan stole på (søsken, foreldre, kjæreste osv...)

[TrustNoOne (but Me)]

Kjenner igjen situasjonen, ja. Det er nå man virkelig ser hvem som vil stille opp for deg - i min situasjon er det min kjære sambo samt min bror og hans kone. Venninnene mine tørket vekk fra uka jeg fortalte om graviditeten, og jeg har hatt det veldig tøft i perioder på grunn av dette. Jeg har nå innsett at det ikke er vits å gråte over spilte melk, og heller sette pris på de menneskene som faktisk gidder å stille opp for meg. Så får disse "venninnene" se hvor kjekt det er når de en gang blir gravide selv...!