Utrolig guffen opplevelse i dag!

[Sessa ruger igjen...]

Var på shopping med mamma i dag og skulle bare kjøpe en lue til frøkna før vi dro hjem. Da vi skulle prøve den på begynte hun å løpe. Mamma prøvde og ta tak i henne, men det hele ble en lek og i og med at hun begynte å bli ganske trøtt så måtte det selvfølgelig gå galt. Hun snublet og slo seg på et bord som sto der.... men det var ikke det verste. Knall og fall skjer jo stadig vekk, men hun begynte å gråte og som så ofte før så gråter hun seg helt ut. Men det som var anderledes denne gangen var at hun ikke fant pusten igjen og øynene begynte å glippe. Jeg ropte "pust" og ristet i henne, før mamma tok resolutt tak i henne og holdt henne litt fremover mens hun ristet henne lett og banket henne i ryggen. Og plutselig var gråten tilbake. Herregud, så utrolig guffent det var. Jeg fikk helt hetta og tusen tanker gikk gjennom hodet. Hun var "borte" maks i 20 sek, men det var nok tid til å få skikkelig angst! Gikk og bar på henne til vi kom opp til bilen, og hun lå bare på skulderen og koste med håret mitt. Stakkars var jo så trøtt også. Sovna som en dupp i bilen. Er jo helt fin nå, men klarer liksom ikke helt å slappe av.

[fox`y]

huff ekkel opplevelse dette. bra d gikk fint me henne da:) har en selv jeg som faller å slår hode dagli, d er helt forferdelig noen ganger for han blir helt borte(skriker sjelden,men faller vekk)

 

d gikk nokk bra me lille pia di men d setter et støkk i mammahjerte vettu...

[Bippe77]

Et lite tips når barn holder på å gråte seg helt bort... blås dem raskt og kort i ansiktet.. da hiver de som regel etter pusten... alltid funket når jeg har gjort det ihvertfall.. gjør det alltid "tidlig" jeg.. så slipper de gråte seg helt vekk liksom... skulle de gråte seg bort allikevel så gå ut i kald luft... grunnen til at de "besvimer" er for at pusten skal komme tilbake.. så er ikke så farlig, men fryktelig ekkelt! Jeg passet en liten gutt når jeg var yngre... han hadde tendens til å gråte seg helt vekk.. ble blå nesten han før han begynte å puste vanllig igjen.. ekkelt! Var mamman hans som lærte meg det å blåse...

[lenej :o)]

huff.. hørtes ut som hun hadde et affekt anfall.. da gråter de seg bort, for så å komme tilbake igjen. da mister de pusten mens de er borte, og de kan blå litt smålig blå..

 

har sett flere affektanfall, å dette hørtes ut som et..

[Sessa ruger igjen...]

Ja, blåse i ansiktet, ja! Det er selvfølgelig det jeg skulle gjort. Har jo skjedd før også, men da har hun ikke sluttet å puste sånn sikkelig. Som regel, skriker hun seg ut og så trekker hun pusten dypt og hiver seg på en ny ri. I dag ble hun bare slapp og øynene rullet samtidig som de glippet... Ish, altså! Vondt i morshjertet!!

[Gjest]

Gjør snuppa vår også,

det er som nevnt her om å puste hardt og kort i ansiktet. Ikkke alltid det funker, men vi har "avverget" flere anfall med dette =)

Er utrolig ekkelt å se på, og kan oppleves svært skremmende for de som ser på.

Vår kan gråte seg ut når hun er overtrøtt, har slått seg eller når hun er rasende...

[☆lillastjerne☆]

Dette gjorde også størstjenta vår når hun var liten.. En gang var hun "borte " så lenge at vi ringte 113( hun rullet med øynene og ble helt slapp) men kom seg fort, så de sendte aldri ut noen ambulanse!!

 

Vi tok opp dette med barnelegen, og han sa at det ikke var så unormalt!! Men at det vi burde gjøre var å "overse" barnet når hun gjorde dette( iallefall ikke trøste etterpå og kose -enn så vanskelig dette er) , fordi det kan bli slik at de bruker det for å få oppmerksomhet,.Og da kan det bli bare verre og verre!!!

 

etter barnet er ferdig med "anfallet" skal man sette seg ned ved dem og forklare at dette er ikke bra, osv....

 

Det ble fort slutt på dette, etterhvert(vet ikke om det har noen sammenheng , men..)