Blir så oppgitt...

[Anonym bruker]

Jeg og bf bor i samme by. Han har standardsamvær og har sagt til meg at jeg bare skal ta kontakt om jeg trenger hjelp med barna. Han vil så gjerne være gode venner og da med håp fra hans side om at ting mellom meg og han skal ordne seg slik at vi kan bli en familie igjen.

 

Til poenget... Idag måtte jeg forlate jobb fordi jeg er blitt syk med influensa og skikkelig slapp og dårlig. Jeg må jo selvfølgelig ut for å hente barna hos dagmamma og tenker med grøss og gru på hvordan ettermiddagen skal bli. Type: klarer jeg å lage middag? osv. Jeg ringer bf og spør om han har noen planer for ettermiddagen, han svarer at det har han ikke. Da jeg forklarer han situasjonen og spør om han kan komme hit og passe barna til de legger seg, så drar han på svaret. Jeg blir ordentlig sinna og påpeker dette. Han viser null forståelse og sier at hans samvær med dem er imorgen. Jeg ber han om å dra til h.. og slenger på røret. Blir så forbannet på idioten som vil være "venner" og bli en familie igjen. ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHHHHHHHH

 

Er det bare meg som må deale med en idiot av en bf resten av livet?

[Anonym bruker]

HI her. Det skal sies at det ikke er første gangen han sier nei til å hjelpe til. De fleste ganger jeg ber han om noe svarer han nei. Jeg blir så provosert at jeg ikke orker å snakke med han i perioder. Meget mulig jeg er irrasjonell for mange, men det er så frustrerende når en aldri får hjelp fra han som er barnas far....

 

Ble litt lettere nå

[Anonym bruker]

Gjør en deal på at han skal bli spurt men ikke plikter å si ja... lettere samarbeid da, har det som en del av samværsavtalen vi, ved problemer skal vi spørre hverandre først men han ingen "krav" på at det skal passse eller på begrunnelse..

 

Sett pris på at han stiller opp på samværet ! desverre mange nok som sliter der..