Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg skulle mer enn gjerne vært hjemme med lillegull lenger jeg, men vi har ikke råd til det og da er det bedre for han å være i bhg sammen med storebror (samme avdeling) slik at jeg også kan jobbe 2-3 dager i uken og tjener litt penger til regninger og mat...... eller????

 

Fortsetter under...

Morsomt med de som sender barna til besteforeldrene, og begrunner det med at de ikke vil ha barnet i barnehage fordi de vil være med barnet selv. Når barnet er hos besteforeldrene uten deg er de jo ikke med deg? (Og før noen misforstår; jeg syns selvfølgelig ikke det er galt å sende barna til besteforeldrene innimellom, måtte bare påpeke den manglende sammenhengen :-) )

Jeg har sluttet i jobben, å skal ta meg av lillegutt til han er minst to år gammel.

 

Vi lever med en inntekt på 300 000 i året (før skatt) + kontantstøtten. Så jo det er mulig å greie seg med lite i norge også. Har ikke råd til så mye annet enn mat, men litt får vi spart, så bli en liten sommerferie.

 

Er jo ikke som om vi skal leve slik resten av livet, greier å leve med mindre noen år, for å gjøre hva vi syns er best for lillegutt.

 

Å så får andre gjøre hva de syns er best.

hei.

jeg skulle gjerne vært hjemme med mitt barn på 2 år,men økonomien tillater dessverre ikke det. jeg jobber 100 %,men i turnus og lange vakter så min datter har ikke lange dager hos dagmamma. normalt 830- 1500 2-3 dager i uka. hun er også mye hos supre besteforeldre.

 

noe jeg ser tydelig er at hun har behov for kontakt med andre barn. der jeg bor er det ikke mange som er hjemme med barn på dagtid så hadde ikke bare vært å gått ut i gata for å treffe andre små.

 

mrn kunnr jeg valgt uten å tenke på økonomi. ville det blitt å jobbe 50% eller ikke noe. hun skulle da bare vært borte 2-3 dager i uka fra ca 10-14 for å leke. det tror jeg hadde vært det beste.

 

men ikke noe vits i å gi andre dårlig samvittighet for at man ikke er hjemme med barn. folk må få velge selv. jeg kjenner mange som har arbeidet mye når barna var små som har verdens beste forhold til ungene når de blir tenåringer og motsatt. tror det ikke finnes noe fasit svar på dette

 

Eg angrer ihvertfall ikkje på at eg har sendt tulla mi i barnehagen, ho har det veldig fint der. Og trives kjempe godt sammen med andre barn. Samtidig er dei fleste avhengige av ei inntekt. Ihvertfall er eg det. Og så lenge barnet mitt ikkje lider så har eg ingen dårlig samvittighet. Opp til kvar enkelt kva dei meiner er best for deira barn. :)

Annonse

Gjest anouschka with Love

Hei...

Jeg leste ikke hele tråden men vil gjerne tilføye noe her. Min datter skal begynne i barnehagen når hun er 11 måneder. Har en sønn som begynte når han var 3 (var hos dagmamma som eneste barn fra 1-3år).

Jeg skulle veldig gjerne vært hjemme med henne til hun ble 3 år om jeg var gift og vi hadde en grei økonomi. Jeg er alenemamma så har ikke muligheten til å ta permisjon noe mer. Har huslån og studielån som skal betales. Og har heller ikke "råd" til å "miste" jobben min når jeg kun er den ene som har inntekt i familien.

Så det går vel ikke på hva vil... Dessuten så hva med andre land? Norge er et av de beste landene med tanke på permisjonslengde! Vet om en venninne i Nederland. Hun fikk 3 måneder med perm! Sønnen er på fulltid fra 3 mnd!! Så vi er faktisk HELDIGE i Norge :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...