MortilGunnar...

[~~DoraDora~~]

Svarer deg her jeg, i stedet for å bruke den andre tråden :-)

 

Joda det går fortsatt bra med samværet her. Nå når vi ikke har stebarnets mor å forholde oss til (siden jenta er såpass gammel nå at alt kan gå gjennom henne), så går alt på skinner. Det er blitt så bra. Stebarnet er faktisk oftere her nå, og vi koser oss masse sammen.

 

Vi har klart å knytte gode bånd til hverandre igjen, og det er jeg veldig glad for (selvfølgelig...ingenting annet jeg har ønsket mer enn det). Jeg har alltid hatt et godt forhold til henne, men da vi slet som verst med moren hennes, var hun mer innesluttet og tilbaketrukket. (Hun sa ofte til meg at hun visste at det var moren som var vanskelig, men måtte selvfølgelig være lojal mot henne).

 

Nå når jenta er blitt såpass stor, ser det ut som om moren rett og slett ikke tør å komme med sånne nykker som hun hadde før. (Hun er nok klar over at jenta vet hvordan det egentlig ligger an...sannheten)

 

Så som sagt så er alt bare bra her hos oss de helgene hun er her. Det beste av alt er at siden vi nå aldri er irriterte og sure (pga moren) når jenta kommer hit, så har vi en kjempegod stemning, og det er jo det optimale utgangspunktet for at samværet skal bli trivelig. Vi koser oss, og fungerer som en skikkelig familie i de helgene også. Ikke bare når stebarnet ikke er her (Før var vi en velfungerende familie sånn ellers, mens samværshelgene var skikkelig pyton for oss alle).

 

 

Jeg tror du har rett i det du nevnte i den andre tråden, om at den beste løsningen ofte kan være at mor konsentrerer seg om å lage et godt familieliv hos seg for barnet, og at far og stemor konsentrerer seg om familielivet hos de under samværet, og at de hilser høflig på hverandre når de møtes ved levering/henting, og at resten får være som det er. Da blir det iallfall mer fordragelig for barnet som dras i mellom. Og ingen blir tråkket på:-)

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

det var nok lurt å lage egen tråd :-)

 

det er super bra at ting går bra for dere nå! jeg tror at det skal ganske mye til før et barn ser hva hovedomsorgspersonen gjør galt i barndomsårene. at barn ofte prøver alle murlige løsninger først, før de tørr innse fakta. og at det skal ekstremt mye til før de "dolker" moren sin i ryggen. jeg vet litt om hvordan det er og leve med en ikke helt stabil mor, men ble selv tatt på senga når barnevernet spurte om jeg ville flytte, om jeg kunne bestemme selv.

selvsakt blir det litt andeledes med skilsmissebarn, for da er jo flyttetanken sansynligvis mer aktuell.

men det har sikkert ikke vært lett for stebarnet ditt og stå og se på og prøve og finne ut hvorfor ting er som det er. men det viser jo en god del at hun er mer hos dere nå som hun får bestemme selv :-) det er super bra!

 

den eneste som blir tråkket på i en slik løsning ved å bare oppføre seg høflig ved henig og levering er jo barnet som ikke får hatt far, stemor og en del av sine søken hos seg på ting i barnehage, skole og andre slike tilstellninger. men det kan jo hende at det også blir bra, at de faktis ønsker og komme på slikt, men så har det ikke passet. hva vet vel jeg.

 

det viktigste er uansett at barna har kontakt med begge sine familier :-)