Tips fra min kjære "mann" - langt

["Liten" lykke]

Her om dagen fortalte jeg min kjære at jeg hadde veldig lyst på barn. Han sa at han var villig til å snakke om det.....

 

Så vi snakket. Han vil ha barn med meg, men føler at det ikke er rett tidspunkt. Vi har for liten bolig, jeg er student, han er 50% sykmeldt pga stress og svimmelhet osv..... Det var ikke det svaret jeg ville ha, for jeg er klar NÅ.

 

Selv om det han sier er veldig riktig og veldig fornuftig, var det ikke det jeg ville høre. Jeg ble kjempe lei meg og skuffet. Det er ikke noe særlig da at jeg i ble tante til nummer en for 8 uker siden og nummer 2 for 1 uke siden. Har også et par damer på jobben som venter. Mye babylykke rundt meg! Jeg var rett og slett deppa i et par dager.

 

For to dager siden ble det nok for samboeren min. Han sa at å gå rundt å være deppa, sur, trist, masete osv. ikke ville få han til å ønske barn. Det hadde motsatt effekt. Jeg måtte gi han tid til å la det synke inn og føle litt på det.

 

I dag har jeg det mye bedre. Jeg vet at han vil ha barn med meg, men ikke når. Jeg er bare nødt til å være tålmodig. Det vil jo bare være til min fordel at han gleder seg til barnet kommer når jeg først blir gravid.

 

Så er her rådene fra min meget fornuftige samboer til dere som ønsker så veldig: (ingen garanti, men velmenende råd)

Ikke mas. Da blir han bare lei. Vis at du er voksen nok til å respektere at han trenger litt mer tid enn deg. La han få tenke over saken. Det kommer ofte brått på dem (menn er 16 år veldig lenge......).

Oppfør deg "eksemplarisk". Vær blid og fornøyd slik at han ser på deg som en positiv, energirik og lykkelig kvinne. Ingen menn vil ha barn med en sutrekopp.

Ikke slutt med prevensjon uten at han vet det. Hvis du blir gravid, kan det fort hende han føler seg lurt (hvilket han har blitt). Menn har også krav på bli respekter.

 

Jeg vil veldig, veldig, veldig gjerne ha barn nå. Men, mens min sambo venner seg til tanken, skal jeg gjøre alt jeg kan for å ta vare på meg selv. Sunn kropp og sjel er et godt utgangspunkt før svangerskap!

 

LYKKE TIL! Ikke gi opp håpet, det er det som driver oss:)

["Liten" lykke]

En liten ting til.....

 

Tenk litt på hvordan livet deres er når dere velger å snakke med mannfolket om å få barn. Vent til han er rolig, og med så få bekymringer som mulig. Litt utspekulert, men men. Dersom han er stresset, har mye bekymringer, masse å gjøre osv. vil tanken på barn bare oppleves som enda en stressfaktor. Derimot, hvis han er inne i en bra periode (ikke bare de par siste dagene), vil han føle seg mye mer opplagt og klar for å takle de utfordringene et barn er. Han må føle at han har noe å gi.......

[Miss Misantrop]

Helt sikker paa at du har rett. Er du smilende, loper du rundt med vaskefilla, aldri klager og I tilegg har topp okonomi og flott bolig kan det nok godt hende han vil ha barn med deg. Vi faar se. Men er det et liv du vil leve ?

[Anonym bruker]

Synes det høres veldig riktig ut det du skriver. Høres nøyaktig ut som min samboer. De mener jo selvfølgelig ikke at vi skal spille "perfekt husmor" for at de skal få lyst på barn.. Menes vel kanskje heller at man må fokusere på det positive, istedet for det negative. Fokuser på at han faktisk ønsker å få barn med deg, ikke at han ikke ønsker det akkurat nå.

 

Dersom det blir en positiv tone rundt det å få barn, sier det jo seg selv at det er lettere for mannen å ønske seg en slik en ;-)

Jeg har f.eks. begynt å si sånne ting som "jeg gleder meg sånn til vi skal få barn" og smile, i stedet for laaaange triste blikk etter babyer og store mager med påfølgende diskusjoner, krangler og grining.

 

I tillegg så er det jo disse grunnene til at han ikke ønsker, noe av det samme som HI skriver. De er jo reelle og han er en fornuftig mann når han tenker slik. Kanskje man kan jobbe sammen mot å nå den dagen hvor disse tingene er på plass (jobb, ferdig på skole, barnerom, osv.) Hva nå enn det skulle være han trenger for å føle at han er klar for å få et barn.

 

Det nytter jo ihvertfall ikke å sette seg på bakbena, grine og rope "jeg vil, jeg vil, jeg vil!"....

 

Takk for gode tips :-)

[Lillemus&mamma'n]

Helt enig- barn er ikke noe man maser seg til, det blir vel jobb nok i etterkant av fødselen, tenker jeg ; )