Hm...Ang. tiåringer og klikkdannelser og sånt.

[Espoir]

Min datter på ti har mange ganger i skoleårene vært fortvilet når hun ikke har fått være med de andre og hun har merket at hun blir utestengt. Et eksempel er at jeg hentet henne på skolen, og to jenter i klassen fikk sitte på. Idet jeg setter den ene av hjemme hos henne, spør hun den andre om hun vil være med inn. Det vil hun, men de spør ikke min datter, som sitter igjen alene med meg i bilen.

En annen gang var det som vanlig sånn at hun ringte jente etter jente for spørre om de ville være med henne, men ingen "kunne." Da den ene jenten sa at hun ikke kunne, spurte min datter (masete, ja) om hun ikke kunne spørre om hun fikk lov likevel. Så hørte hun noe hvisking, og skjelnet ordene ("jeg har ikke noe lyst til leke med henne!"). Hun la da på og knakk sammen over bordet i hulkegråt.

 

Men så har det gått i rykk og napp, og gradvis blitt bedre etterhvert som hun utvidet kretsen sin til litt flere jenter (parallellklassen - de ble slått sammen til én).

 

Og i går var vi på foreldresamtale, og da tok læreren på slutten opp dette med det sosiale. da kom det frem at nå er det MIN jente som er en av de populære, og som av læreren ble oppfordret til å passe på at når de ba andre jenter være med leken, måtte de også med kroppspråket og blikket vise at de mente det.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men det er mest det at jeg er lettet over at datteren min trives så godt nå og har venner (en av de som var verst før er nå blitt bestevenninnen hennes), men jeg håper jo virkelig at hun husker hvordan det var å være venneløs sånn at hun ikke går over til å bli en som gjør livet fælt for de andre små jentene.

 

 

[Espoir]

plOPP.

 

 

 

Ingen andre som har erfaringer og tanker om småjenter og venneproblemer?

[Sivalur]

Så godt at det har ordnet seg for datteren din! Det er ikke noe gøy å være utestengt på den måten. Opplevde noe lignende da jeg var ti år og byttet skole. To av jentene inviterte meg med hjem etter skolen første dagen, men det viste seg etterpå at det kun var for å finne ut hvor 'teit' jeg var og dette hadde de fortalt til resten av klassen neste dag. Heldigvis var det en jente som syntes synd på meg og ble venninne med meg, og vi er fortsatt venninner idag. Jeg ble etterhvert kjent med de andre i klassen også, men ble aldri venninne med noen av de andre. Men jeg må innrømme at jeg var slem tilbake ved et par anledninger mot hun ene av de to som inviterte meg den første dagen, hun ville nemlig etterhvert leke med meg og hun som var min venninne - men vi ville ikke leke med henne, så vi sa alltid at det ikke passet. Har litt dårlig samvittighet for det idag...

 

[Espoir]

Huff, stakkars deg. Det er ofte vanskelig når barn må skifte skole og tilpasse seg et nytt miljø. Det var bra at du klarte det etterhvert likevel da.

 

[Sivalur]

Ja det ordnet seg jo selv om jeg ikke fikk så mange andre venner, var veldig stille og sjenert som barn, det ga seg heldigvis i slutten av tenårene. Sønnen min virker mye mer utadvendt, vil oppmuntre han til å fortsette sånn etterhvert som han blir større.

 

Vil tro du følger med på jenta di og tar en prat med henne hvis hun begynner å utestenge andre igjen.

[Espoir]

Ja, vi snakket om det i bilen etterpå, og hun sier ihvertfall at hun e rveldig bevisst på det nå. Håper det stemmer..