Da bli min "frykt" realitet.

[Anonym bruker]

Min samboer sa rett ut at følelsene var helt bort og at han ikke vill på terapi for det hadde vært slik lenge nå. Syntes det hørtes merkelig ut, men fikk høre av hans kompis at han hadde hatt et forhold til ei anna dame i 2!!!!!! år. Det sårer så utrolig mye. Han har innrømt det så nå står jeg her hekt alene med 2 barn og ingenting annet.

 

Alt var hans.

 

Får bo hos mine foreldre imens, men gud som jeg gruer meg til og takle hverdagen uten mann.

 

 

[Ajam]

Er gjennom akkurat det samme som deg. Forstår frykten din, kan kjenne den på kroppen selv.

Nå er det over 2 mnd siden bruddet, men det er fortsatt tøft.

Hvis du vil kan du sende meg en PM, så kan vi prate.

Hvis ikke så ønsker jeg deg lykketil. Hverdagen er utrolig tøff nå, men det blir bedre..

[nickoline og supermann]

Her har ikke pappan en annen, men utover det så kjenner jeg meg igjen...

 

klem fra meg.

[3 blå]

Oioi, stakkar deg...men dette klarer du Hverdagen uten mann kan gå veldig bra, iallefall bedre enn å leve sammen med en som har vært utro i 2 år, den er søren meg spenstig!

Du har det bedre uten han, og det vil du se etterhvert, men nå er alt svart-hvitt.

 

Håper du har familie og venner rundt deg som støtter deg, det er viktig i denne prosessen, og det er ikke pinlig å innrømme at du trenger hjelp, både økonomisk og følelsesmessig. Snakk med de aller nærmeste, men husk at denne mannen fremdeles er far til dine to barn, og det vil han alltid være...

 

Ønsker deg all lykke jeg kan gi, men jeg kan nesten love deg at alt går seg til om en stund. God klem