kjmpe for barna

[Anonym bruker]

var det ikke en historie fra bibelen om to damer som kranglet om en baby, og kong salomon foreslo å løse problemet med å hugge barnet i to, så de kunne ha halvparten hver.

mulig at et barn kan få det bedre med å endre samværet og bostedforelder, men kanskje ikke til hvilken som helst pris.

muligens at det kan være bedre å bruke energien og ressurssene på andre måter, enn advokater og rettsak.

 

er barnet hos en ressurssvak mor, er jo fremdeles dette barnets mor. en kan bruke pengene på litt sunn mat i fryseren og gjerne på en ekstra mattelærer, en kan endre samvær og en kan ha dagsbesøk, som tross alt ivaretar daglig kontakt, øktinnflytelse, det koster ikke bidrag, det bevarer stabiliteten og følelsen av et hjem, og det minsker konfliktnivået.

 

det er for dumt som det blir hevdet her, at er en ikke fornøyd med den omsorgen barna får av sin mor, så bør en for enhver pris kjempe for hovedomsorgen, koste hva det koste vil.

for den som betaler mest når det er sånn, det er faktisk barna. det må kunne gå an å tenke litt alternativt og å tenke litt nytt.

får barna mye lettvindt drittmat hos mor, så kan det jo løses så enkelt som grønnsaksuppe og grovtbrød når de er på samvær, og gjerne en sunn middag og gjennomgang av lekseplanen på onsdager.

det trenger ikke nødvendigvis gagne barna med full krig.

 

hilsen en stemor som er klar over at det finnes unntak, der det er nødvendig å kjempe

[Anonym bruker]

Flott innlegg fra en som tydeligvis setter barnas behov foran sitt eget!!!

[Anonym bruker]

Jeg har en følelse her av at du tenker på tråden jeg la ut for en stund siden ("Noen gode råd"). Jeg vil da bare få si at vi ikke er ute etter å ta barnet fra mor for en hver pris, men i vårt tilfelle er det barnet selv som har sagt h*n vil flytte. Vi vil gjerne at biomor skal få ha mye kontakt med barnet, og kommer til å legge opp til mer samvær enn vi har nå, om det blir sånn at barnet flytter hit.

 

Det er ikke alt det går an å ordne opp i på en ettermiddag i uka. Vi prøver alltid å lage rimelig sunn mat her, gjerne fisk, fordi barnet ikke spiser middag hos mor. Men dessverre kan ikke sunn mat en dag i uka veie opp for usunn eller manglende mat de siste seks. Ikke klarer vi å gå gjennom alle leksene på denne ene dagen heller, lekser som er gitt for en hel uke er alt for mye for det. Og om vi sender barnet en tur i dusjen og gir beskjed om å ta på rene klær, så varer heller ikke det hele uka.

 

Sånn situasjonen er for tida skal det nok mye til før biomor godtar at barnet skal hit en ekstra dag, barnet får heller beskjed om å være hjemme og passe hunden, eller så sier hun at hun ikke har kontanter til bussen, men det tar henne 5 minutter å gå på butikken og ta ut de pengene mens barnet er på skolen.

 

Vi har prøvd lenge å gjøre nettopp det du sier, med å ta ekstra vare på barnet når h*n er her, men som sagt så er det ikke alt som lar seg gjøre på en ettermiddag. Vi har virkelig aldri ønsket noen full krig med biomor, men nå klarer vi ikke sitte og se på forholdene lenger, og som sagt gjør vi nå det barnet selv har bedt om. Og nei, jeg vil ikke si at jeg setter mine egne behov foran barnets, heller motsatt. Det er ikke mitt behov å bli utslitt av å krangle om lekser, hygiene og matvaner, for det er faktisk det som skjer nesten hver gang barnet er hos oss. Likevel biter jeg tenna sammen, gjør så godt jeg kan med å motivere og støtte barnet, og gråter heller en skvett over at situasjonen er så vanskelig etter at h*n har dratt. Jeg mener ikke å gjøre meg selv til noen martyr, men jeg mener virkelig at jeg prøver å gjøre det som er best for barnet, ikke det som nødvendigvis er best for meg.

 

Jeg liker fortsatt ikke å være anonym, men av hensyn til barnet velger jeg å være det i denne sammenhengen.

[Anonym bruker]

Ville du du orket å sett på at ditt eget barn hadde fått dårlig mat, ikke fått leksehjelp, ikke fått rene klær, gått skitten pås kolen eller i barnehagen? Ville du sagt at det er ok, bare fordi ungen får være hos mor?

 

Hva hjelper det å gi ekstra mat til mor når hun ikke evner å tilberede den? Hva hjelper det å dusje hos far, når ungen trenger en dusj nesten hver dag? Eller hvorfor skal far stille opp med skikkelige klær når de ikke blir stelt og vasket hos mor?

 

Å si at det beste for barnet er å være hos mor fordi det er mor mener jeg er helt feil! Barn har rett og behov for voksne foreldre som greier å ivareta dem på en skikkelig måte. Jeg er grunnleggende uenig med deg - et barn skal i hovedsak være hos den forelderen som er best egnet. Og ha samvær med den andre. I de fleste tilfeller er det to likestilte parter som er foreldre, mens i andre utmerker man seg i den ene eller andre retningen.

At det blir en konflikt mellom foreldrene er det jo opp til de voksne å unngå eller få skikk på. Å la ungen gå for lut og kaldt vann i 6 av ukens syv dager er horribelt!

[januarsurprise]

Hvis du synes det er adekvat behandling av dine egne barn så...

 

Så hvis pappa'n til barna dine var "resurssvak", som du skriver , og hadde hovedomsorgen for barna dine, og du ikke var fornøyd med oppfølgingen de fikk mens de var der, og du var overbebist om at de ville fått bedre forutsetninger i livet ved å bo hos deg, så ville du nøyd deg med din egen oppskrift over her? Grønnsakssuppe på samvær, litt sunn mat i frysa og gjennom gå hele ukeplanen på onsdag? En ekstra mattlærer og at du fikk besøke dem på dagen en gang ekstra i ny og ne?

 

Tror ikke det.

[Anonym bruker]

He he... litt spesielt å svare på sitt eget innlegg anonym...

 

hilsen en annen anonym...

[Anonym bruker]

et sted må jo skjæringen gå, om når det er det beste å kjempe for barna.

men en kan ikke så lett måle hva som er barnas beste, og en ting er nå sikkert det er ikke barnas beste å leve i en konflikt.

når det gjelder mine egne barn, så har jo ulike ting i mitt liv også påvirkning på barna, er det en slitsom periode så kan det bli mer grandios, enn hva en liker å skryte av, men det betyr jo ikke at barna vil ha det bedre uten meg. jeg og faren er gode på ulike ting, han er faktisk helt håpløs når det gjelder tannpuss av de små, men det betyr ikke at barna hadde hatt det bedre uten faren.

han er veldig flink på lek, og latter er en veldig viktig del av barndomen, jeg er flinkere enn han på læring og faglig stimulering, betyr det da at burde ha alene omsorgen.

livet er ikke bare enten/eller. det er ikek sånn at barnet enten har det veldig bra, eller veldig dårlig, det er pluss og minus med begge foreldre og det er heller ikke slik at den som har mest plusser i dag, nødvendigvis har mest plusser i morgen. vi forandrer oss konstant.

jeg sier bare at det kan være mer fornuftig å bruke ressurssene en har på å vinne fremover og ikke bare all tid krefter og penger en måtte besitte skal gå til kamp. for det er faktisk ikke barnets beste.

livet er ikke så kategorisk, og det forbauser meg hvor lett det er å si, ja bare gå til rettsak over ungene fordi ting ikke er helt optimale.

det er et skjæringspunkt, og det må jo alle selv kunne få vurdere, men det kan bli litt ekstremt om det går på gensere som er litt korte på armene og melkebart.

være litt mer løsningsorientert er mitt budskap, ikke bare tråkke andre ned, for det er da lite vits i.

[januarsurprise]

Nå endrer du premissene for diskusjonen. Premissene du la i hovedinnlegget ditt var at mor var "resurssvak", og det er utifra det jeg har svart. Ikke utifra normalvariasjon i forelderskap.

[Anonym bruker]

ja du har helt rett, jeg burde ha satt "resurssvak" i hermetegn. for det er akkurat det jeg mener, at det skal en del til før en faktisk gjør det bedre for barnet med å starte en STOR konflikt.

det er så lett å få det til å høres ut som om ting er så ille hos mor, om skitne barn, med en genser som er for kort på armene, som spiser grandiosa og spagetti med ketchup hele dagen. mulig at det skjer en gang i blandt og i noen perioder kanskje litt for ofte.

alenemora er jo en betegnelse som her ofte blir brukt . en har gjerne ikke samme tid til å stå lenge på kjøkkenet, eller muligens heller ikke samme pengene til å kjøpe økologisk, til og med gjerne ikke samme energien som de som er to og deler på alt måtte ha. mulig en måtte benytte sfo og gjerne annet pass, for å få ting til å henge i hop, med jobber og alt ddet andre en skal ha tid til, og lekse oppfølgingen ikke alltid er 100%, men det betyr fremdeles ikke nødvendigvis at barnet ville få det bedre med å flyttes til far, og særlig ikke om dette blir gjort til en kjempe stor konflikt.

selv lever jeg sammen med han jeg har barn med, og det er ikke snakk om at vi skal kreve å ha hans barn boende fast her, eller utvidelse av samværet fra hvordan det er nå, så det er ikke en aktuell problemstilling for meg. bare reagerer litt på hvor lett det blir slengt ut til alle som er misfornøyde med biomoras bidrag, eller som klager over noe ikke er bra hos barna pga av mor. ja da må hun jo bare få se å få faren til å gå for hovedomsorgen da, liksom som det skal være løsningen på alle problemer. det tviler jeg sterkt på at i de fleste tilfeller er så særlig lurt. for noen ville det nok være det beste, men heldigvis tror jeg ikke det gjelder de fleste, for de fleste er jo flike til å ta seg av barna sine.

terskelen for hva en kaller lut og kaldt vann er ikke om genseren en har på seg er litt kort på armen, eller melkebart. det må litt mer til.

[Anonym bruker]

En genser som er for kort i ermene, eller melkebarter er ikke noe problem i seg selv. Heller ikke om man i en periode har det litt hektisk slik at det blir mest lettvinn mat til middag. Sånn kan vi også ha det, og det tror jeg alle kan kjenne seg igjen i.

 

Problemet blir når ALLE genserene har for korte ermer og er møkkete, eller når barnet faktisk kommer på helge- og feriebesøk uten ordentlige klær og sko. Og når det er usunn mat som er hovedregelen, og den sunnere maten bare kommer i korte perioder, og det samme gjelder mangel på leksehjelp og annen oppfølging. Når du får høre fra barnets venners foreldre, og fra skolen, at de er bekymra for barnet, så er det gjerne et problem i hjemmet.

Jeg mener også at det er et problem når man ikke kan høre på hva barnet sier det vil, fordi det ikke passer inn med det man selv mener.

Og når biomor gang på gang endrer seg og gjør en innsats for barnet i en periode etter at skolen eller andre har klaget på henne, så hun viser at hun kan hvis hun vil (og får kniven på strupen), men tydeligvis ikke vil så lenge om gangen, er det et problem.

 

I "mitt" tilfelle er ikke biomor alene, hun har ny samboer, som også har et barn fra før. Dette barnet har han så og si ingen kontakt med, stebarnet mitt har sett dette stesøskenet en eller to ganger på de 5-6 årene mora har bodd sammen med denne mannen. Han bryr seg heller ikke om stebarnet, noe jeg synes er sært når man velger å bo sammen med noen som har barn fra før, men jeg forstår at det er en del som har det sånn.

[Anonym bruker]

Man må huske at det er UMULIG at alle skal ha samme oppfatning om hva god barneoppdragelse er, hva som e bra nok for barnet...

 

Jeg var bestandig sur og grinette på biomor tidligere fordi hun har en helt annet syn på barneoppdragelse enn jeg... Men skal jeg gå rundt å være sur på de, så plager jeg meg selv mere enn hva som er godt for meg. Hun har sin måte å være på, vi har vår måte å være på... sånn er det bare... Livet er for kort til å legge seg borti hvordan andre gjør ting, man må heller fokusere på det som skjer hos seg selv...

Det skal være forskjell på her og der, til en viss grad...

[januarsurprise]

Jeg synes vendingen denne diskusjonen har tatt er litt snål... HI la premissene for diskusjonen, og det var med utgangspunkt i en resurssvak mor hvor far ikke var fornøyd med omsorgen barna fikk hos mor. Det mener jeg er en helt annen diskusjon enn om man er litt uenig i barneoppdragelsen eller om barnet går med en forliten genser i ny og ne...

[fyttikatta]

Vi gjorde det motsatte.

 

Vi hadde en biomor som lagde et helvete for min mann, meg, sin egen datter og min datter.

 

Begge døtrene (ste og sær) ble syk rett før samvær fordi de viste at det ble et helvete fra biomor pga samvær.

 

For det beste for barnet og for at barnet skulle få ro i livet sitt valgte min mann bort samværet og har kun kontakt med datter via tlf og brev.

Dattra har det mye bedre nå , selv om VI mener at hun ikke har det optimalt hos mor, men mor er også roligere og dermed har ungen det bedre også.

 

Så vi mener at det ikke skal være samvær for enhver pris og vi mener det vi gjorde var også å ta ansvar for ungen.

 

Men du og du så mye pepper vi har fått av forståsegpåere

 

Men det var litt på sidelinja dette, tror jeg.....

 

 

[Anonym bruker]

poenget var om en som stemor eller som far uttrykker misnøye med den omsorgen mor gir, så er svaret om at en bør gå til sak for å få hovedomsorgen.

eller om en mor er resurssvak (som er et veldig omfattende uttrykk) så mener alle at en liksom skal løpe til retten for å få hovedomsorgen.

 

det blir flere ganger nevn tilng som materielle goder, flinker å følge opp skolearbeid, bleieavvenning, hygiene, oppmerksomhet, kosthold, leggetider, rutiner og streng oppdragelse.

 

jeg mener det skal mye til før det er bedre for barnet med en stor konflikt og krig om hovedomsorgen. jeg mener fremdeles at det må kunne være mulig å finne andre måter å bruke kreftene på sammen som vil føre til mye bedre løsning enn en rettsak.

 

samarbedsklima etter en sånn sak blir jo sannsynligvis elendig både om en skulle vinne eller tape. vinner en så blir samarbeidet med en av barnas hovepersoner elendig.

taper en blir samrbeidsklima med mor elendig samt at en har kjørt seg tom, og minker alle andre muligeheter til positiv påvirkning pga dårlig samabreidsklima.

og i begge tilfelle så gjennomgår en en enorm konflikt, med store kostnader for barnet. så lenge det ikke er temmelig grovt så skal det mye til før barnet faktisk i det lange løp vinner.

[Anonym bruker]

hi