Redd han sammeligner meg med eksen

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangsgravid, mannen min har et barn fra før. Jeg har tidlgere slitt en del med sjalusi i forhold til eksen hans, ikke at jeg tror han vil ha henne tilbake, men at jeg er redd for at han syntes hun var bedre og flinkere enn meg til forskjellige ting (at hun var hyggeligere, lagde bedre mat, var penere osv), selv om jeg vet at han ikke synes det.

Det har ikke vært noe problem på lenge, men plutselig dukket det opp i hodet mitt igjen, særlig at jeg er redd for at han sammeligner meg med henne i forhold til graviditeten og fødselen. Jeg prøvde å ta opp dette med ham (på et litt dårlig tidspunkt, jeg skulle på et møte og hadde det litt travelt), men han blir bare negativ med en gang, og mener at det er tåpelig av meg å tenke sånn. Jeg vet jo også det, og tror virkelig ikke at han likte henne bedre enn han liker meg, og det er jo tross alt meg han har gifta seg med, og tatt sjansen på å få et barn med meg og.

Likevel slipper det ikke helt taket, og jeg er rett og slett redd for at jeg skal begynne å tenke på eksen hans når jeg skal føde. Det har nesten blitt så vanskelig at jeg har lyst til å be om keisersnitt bare for å slippe å føde på samme måte som henne.

Jeg orker nesten heller ikke høre på at han uttaler seg om babyer og babyting, hva som er lurt å ha og ikke lurt osv. I begynnelsen var det helt greit, nå tenker jeg bare at dette vet han fordi han har gjort det sammen med eksen, og at jeg ikke orker gjøre ting slik de gjorde det.

Jeg har som sagt slitt litt med slike tanker før også, men det er lenge siden. Jeg merker at jeg er sliten for tida, og vet at jeg har lettere å få sånne tanker da, men det gjør jo ikke saken så mye bedre. Jeg skulle ønske vi kunne prate om det, og at han kunne trøste meg litt og holde litt rundt meg og si på en koselig måte at nå er jeg ganske dum, men han synes også at det er vanskelig, og reagerer med å sette ut alle piggene og avvise hele greia. Han klarte å si at det eneste hun var bedre til i svangerskapet enn meg, var å røyke, så det var jo en liten trøst da, men ikke akkurat det jeg trengte eller var ute etter likevel...

Er det noen som har noen gode råd? Jeg orker ikke gå og tenke på dette resten av svangerskapet, og så kanskje ikke engang orke å ha ham med på fødselen bare pga dette. Som sagt vet jeg innerst inne at det er helt tåpelig av meg, men det er ikke så lett å gjøre noe med likevel...

[Anonym bruker]

hei trist att du føler det sån , men nå må du ikke glemme att det er deg han er sammen og ikke henne han har valgt deg og da er det også deg han bruker tid og tanker på

skjønner att det sikkert er litt vanskelig når han forteller om ting og tang med barne stell , babyting osv men han sier nok ikke dette forde han tenker på henne men forde han vil dele sin kunnskaper om dette med akkurat deg.

Selv om han er pappa fra før og har gjort tintg før betyr ikke det att dere kommer til å gjøre det likt, dette blir deres barn og deres erfaringer og ikke ta han med på fødselen pga du ikke vil føde eller bli samenlingnet med eksen er bare " tull " ingen fødsler er like og jeg kan love deg att han kommer ikke til å tenke på ekesen sin en enseste gang under fødsel og det har heller ikke du tid til dere kommer til å bli fult konsentrer om den lille som skal komme ut Det og prate med gutter om ekser er nesten ett håpløst tema virker det som for alle, gutta setter alle pigger ut og forstår seg ikke på oss damene hehe

det att alle disse tankene dukker opp nå er heller ikke så rart , man får utrolig mange rare tanker når man går gravid ( jeg vet er min 3 hehe )

ønsker deg masse lykke til å prøv og ikke la de negative tankene ødlegge resten av tiden hvis du vil kan du jo også snakke med jordmor om dette og kansje sammen med pappaen det er noen ganger enklere når det er en nøytral person når man diskuterer noe

lykke til

[Nordhagenjentene :)]

Jeg skjønner godt hva du mener, her er det også en fra før.

 

Jeg har sagt klart fra at jeg ikke vil høre "sånn og sånn gjorde vi det", spesielt ikke under fødselen. Når jeg trenger å høre hans erfaringer spør jeg, har jeg sagt... Og det tåler han, rett og slett fordi jeg har vært ærlig hele tiden og sagt at jeg synes det er tøft til tider, at vi ikke er førstegangs begge to.

 

Jeg har en klok kusine som sa en gang "selv om det ikke er første gang, er det første gang MED DEG". Og det må vi huske på, dette blir en helt annen opplevelse, fordi du og x'en hans er forskjellige mennesker.

 

 

Ikke overse at du føler sånn, prøv heller å snakke mer med ham om det. Si at du virkelig sliter med det, og at du VET du ikke burde, men ikke kan noe for det.

 

 

Masse lykke til!!

 

 

[blir gal]

jeg kan forstå deg veldig godt.-)jeg hadde vært akkurat som deg hadde det vært sånn.min samboer har heldigvis ingen fra før.men,jeg veit at jeg hadde reagert akkurat likt.jeg er den typen.slitsomt det!liker ikke snakk om sånn gjorde vi osv,hater det.dumt,men.

[Anonym bruker]

Heisann..

 

Vet hvordan du har det..sliter litt jeg også,min sambo har barn fra før men det har jeg også..men gikk lenge å følte at han sammenlignet meg,selv om jeg IKKE gjør det selv i forhold til mitt tidligere svangerskap. Til slutt måtte jeg bare spørre,men han ble nesten såret over at jeg kunne tro at han samenlignet oss.Men vi fikk snakket om det å det hjalp- jeg sa akkurat hva jeg mente å følte slik at han skulle forstå meg.Men kjenner likevel et snev av sjalusi innimellom...

 

Men prøver å trøste meg med at vårt barn er planlagt, å at dette er noe vi har valgt:)

[Anonym bruker]

Full forståelse!!

 

Jeg klikker bare min sambo nevner navnet til x`en sin, så jeg har vel et problem der! Han har heldigvis ingen barn fra før.. Huff, det er vondt å være så sjalu og overfølsom.. I know the feeling =(

[Anonym bruker]

Disse tankene hjelper meg når jeg er nede på den måten..

 

"Jeg er utrolig takknemlig for at min mann har de erfaringene han har fra tidligere, det være seg andre forhold, relasjoner osv. Ellers ville han mest sannsynlig ikke vært den personen han er i dag. Jeg ville ikke valgt han, og han ville kanskje ikke valgt meg. Da hadde vi vært altfor forskjellige, og det ville ikke vart mellom oss.

Uten våre tidligere erfaringer ville vi ikke kunne valgt bort de egenskaper vi ikke likte hos eksene våre, med erfaringene våre har vi mulighet til dette. Alle har en fortid, som er med og preger oss videre i livet - og det er slik vi utvikler oss."

 

Bare et tips å vinkle det litt annerledes når man trøkker seg selv ned i søla..

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Jeg er ikke sjalu på min samboers ex, men har av og til lurt på hvordan de hadde det sammen, om de kranglet om de samme tingene osv. Mest av nysgjerrighet. Han nevner henne nesten aldri, og har aldri sammenliknet oss. Men en dag da jeg nevnte henne og hvordan de hadde taklet en eller annen situasjon (husker ikke lenger hva det var,) så snur han seg mot meg og sier at vårt forhold kan ikke sammenliknes med det de to hadde, for han har det bare 10 000 ganger bedre sammen med meg :-) Det var alt jeg trenger vite! Så jeg skal ikke spørre ham igjen om sånt som tydelig bare sitter i mitt hode, og ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

[Anonym bruker]

Takk for alle støtte :-)

Jeg vet jo at jeg ikke har noe å være redd for, det var en grunn til at forholdet hans til eksen tok slutt, og at han har valgt meg nå, og at han virkelig mener det er meg han vil være med :-) Det gjelder bare å få det ordentlig inn i hodet...

Jeg er vel kanskje også nysgjerrig på hvordan de hadde det, løste situasjoner osv, men orker ikke å spørre. Jeg vil heller tenke på at nå er det vi som skal løse ulike situasjoner og konflikter, og vi som har det bra sammen. For det har vi jo :-)

Familien hans likte ikke eksen i det hele tatt, det hjelper jo litt på innimellom, jeg vet jeg bare kan gå til svigermor om jeg vil høre noe stygt om henne, så jeg føler meg litt bedre selv ;-)

Og selv om barnet han har med eksen var planlagt og ikke dette (ikke så veldig i alle fall), så har han valgt å få dette barnet med meg, og han har gifta seg med meg. Det går vel ikke an å tolke det på noen annen måte enn at han ser for seg en framtid med meg :-) Og skulle alt bli for ille får vi finne oss noen å prate med, som kan forklare for meg at det er teit å tenke sånn, og for mannen min at han må godta at jeg er litt teit på dette ;-)