Kjære alle dere som har hatt MA eller SA....

[¤mamma¤]

Jeg opplevde MA i helgen....fant ut på UL på fredag, og hadde revisio lørdag. Jeg var 8+3 og tar dette ganske tungt enn så lenge....ble sykemeldt i to uker. Fikk helt sjokk hos gynekologen, var ikke forberedt på å få se den lille død i det hele tatt.

 

Det jeg lurer på er litt hvordan dere andre takler dette? Var /er dere trist lenge?

Klarte dere vente den obligatoriske mensperioden før dere prøvde igjen?

 

Og når ble dere evt gravid igjen?

OG er/var dere ekstra nervøs neste gang?

 

Håper noen av dere orker dele deres tanker med meg.

Klem

[Nina_J]

Hei! Uff, det var trist..

 

Jeg opplevde SA i september -07. Da var jeg 23+2. Vannet gikk i uke 19, men det fylte seg ikke opp igjen..rant bare ut gang etter gang.

Havnet på sykehus med kraftig blødning i uke 22, men gutten holdt ut i over en uke før han ikke orket mer...han kom bare sigende ut helt fredlig om natten. (jeg hadde smerter i nedre del av magen).

 

Det er fortsatt veldig trist, men vi kommer oss gjennom dagene.

Vi har en grav til lillemann siden han jo var et lite barn (29cm, 500 gram).

 

Jeg va sjukmeldt i 1 måned. Det ble bare verre å være hjemme alene hele dagen, så jeg begynte på jobb igjen. Følte det var det jeg trengte.

Vi er en liten bedrift, så arbeidskollegene mine er som mine venner.

 

Jeg har hele tiden vært veldig åpen om det som skjedde, og det har hjulpet meg masse! Og de rundt meg/oss også. Det er ikke lett å være pårørende heller.

 

Vi har begynt å prøve på igjen nå (2pp). Venter på ikm i uke 12.

Vi ventet til jeg fikk mensen igjen først. Vi ble anbefalt det av legen.

 

Har en gutt fra før (verdens skjønneste så klart ), og jeg ble fort gravid begge gangene, så jeg har en god følelse denne pp.

 

Føler meg ikke noe mer nervøs denne gangen. Føler bare at det kommer til å gå bra

 

Stå på! Det er trist, men det blir gradvis bedre.

For vår del kommer vi aldri til å bli helt leget, men det blir jo lettere med tiden

 

Stor klem.

[¤mamma¤]

Hei!

Åh, herregud så forferdelig! Det dere har opplevd er tross alt verre enn det jeg går gjennom!!!

 

Det virker jo som om du har vært veldig flink. Vi har også verdens søteste sønn, og det merker jeg hjelper en hel del....

[tingeling87]

hei kjære deg! det er fryktelig leit å høre at du mistet.. skjønner godt at du fikk sjokk. det er ikke noe man regner med å oppleve. jeg har ikke mistet i sa eller ma, men avbrøt pga av alvorlige misdannelser hos fosteret. det var forferdelig trist. hvorfor meg!? hva hadde jeg gjort for noe galt? jeg var sint og lei meg.. tok oss fri fra studiene i to uker og reiste til samboers familie. fikk snakket ut om det som skjedde, noe jeg hadde veldig behov for. da vi kom tilbake følte jeg meg mye bedre. det er tungt noen ganger, men jeg tenker ikke på det hele tiden lenger. det er nå snart seks uker siden.

 

jeg blødde i 14 dager og etter det hadde vi sex uten prevensjon akkurat når det passet oss. prøver ikke treffe eggløsning bevisst, men har sex akkurat når vi har lyst. blir jeg gravid så blir jeg sjeleglad, men vi prøver å ha et avslappet forhold til det. ble jo tross alt anbefalt å vente en syklus før man ble gravid igjen.. når jeg blir gravid igjen så kommer jeg nok til å være ekstra nervøs, men får god oppfølging med tidlig ul for å sjekke om alt er som det skal.

 

du må ha masse lykke til videre!! håper det ordner seg for dere. klemmer

[kattungen]

Synes det er grusomt at man skal oppleve dette og føler med deg. Jeg hadde MA oppdaget 12+4 i slutten av oktober. Følte meg nedstemt og trist i ca 2 uker etter dette, så gikk det bedre og jeg begynte å fokusere på å bli gravid igjen. Vi ventet en mens etter anbefalingene fra legene, tenkte jeg ville bebreide meg selv hvis det skulle skje igjen og jeg ikke hadde fulgt legens råd. Jeg blødde ganske lenge 2-3 uker etter inngrepet, men fikk mens tilbake etter knappe 4 uker. Ble gravid på 2.pp og er nå 11+5:) Merker at jeg er ekstremt nervøs denne gangen, og fikk derfor tidlig UL i uke 10 og skal igjen i uke 12. Alt er bra foreløpig, heldigvis:)

 

Ønsker deg masse lykke til og ta deg tid til å fordøye sorgen. Du blir fort klar igjen for prøvingen. Har også hørt at man fort blir gravid etter MA/SA og det stemte jo på meg.

 

Trøsteklem

[Mia og gullgutten!]

Hei mamma..

Så trist å høre at det hadde gått galt... Hadde selv MA i desember i uke 10. Hadde vært forbredt på at det kunne gå galt siden jeg spottet siden uke 5, men hadde tett oppfølging fra sykehuset så det hjalp. Så når vi skulle inn i uke 10 hadde jeg ikke spottet på veldig lenge og opplevde økende symtomer... Så det kom som et sjokk her også. Tenker fremdeles på det, at jeg skulle ha vært over halveis nå. Var en veldig trasi jul, ble ikke helt meg selv før på nyåret. Men har fremdeles stunder som er triste.

Vi valgte å være helt åpen om det som skjedde(mye fordi det kom midt i jula da alle er sosiale og gald.. ) men det har hjulpet meg. Det å kunne få lov til å være lei seg, og venner/familie vet hvorfor. Men det spørs jo mye på hvordan person du er. Men godt med støtte fra de nærmeste.

 

Vi begynte prøvinga igjen etter at jeg fikk mensen igjen. Men fikk beskjed fra legen at det ikke var noe problem om vi ble gravid før. Tror det er viktig å ta hensyn til psyken..

 

Tenker på deg og vet hvor vondt det er...

 

Trøste klem......

[har4barn]

Hei!

Det er trist å oppleve å miste "babyen" sin. Jeg har hatt to MA. En oppdaget i uke 18,, deretter gikk det 11 pp før vi ble gravide igjen (prøvde hele tiden). Mistet i ny MA som ble oppaget etter 8 uker. Fikk utskrapning begge gangene. Begynte også nå å prøve med en gang. Har blitt gravid i 1.pp 3 ganger, men det ser ut som om kroppen trenger litt tid etter at hormonene har "klusset" seg til (tok opptil ett år før tanta kom tilbake etter fødslene også). Prøver å tenke positivt, men det er litt vanskelig noen ganger. Var sykemeldt i tre uker i fjor etter den sene aborten, mens jeg denne gangen hadde utskrapning en torsdag, og var på jobb dagen etterpå.

 

Håper det går bra med deg, og lykke til med prøvinga!

[Liss,♥ ♥ T,M,L♥ ♥]

Hei hei.

 

Så trist og høre at du har mistet spiren din:(

Opplevde det samme i februar 07, da jeg mistet spiren min i uke 9, det hadde vært dødt siden uke 7.

Slet veldig med dette her, og var veldig langt nede i en periode. Var sykemeldt i 3 uker etterpå.

Vi begynte og prøve igen med en gang, men jeg var vel ikke helt klar for og bli gravid før ett par mnd etterpå.

Etter MAen så slet jeg med uregelmessig syklus, og det gikk 7 mnd før jeg ble gravid igjen, noe som også slet veldig på meg, og til slutt så gikk vi til legen og ba om hjelp. Men rett ettter at vi fikk time på gyn pol på sykehuset tok jeg en test, og den var positiv!!! Og nå er jeg 24 + 1 uke, og alt går kjempe fint, men må inrømme at ting var ikke lett de 12 første ukene, var livredd hver gang jeg gikk på do, for var redd jeg begynte og blø igjen.... Men etter 12. uke, så klarte jeg og senke skuldrene og glede meg over og være gravid, og det er en herlig følelse:)

 

Mitt råd til deg, er og slappe av og ikke stresse med og bli gravid igjen, for kroppen blir ikke gravid før den er klar til det. Vet det er veldig vanskelig, men så fort jeg ikke tenkte så mye på det og bli gravid igen, så satt spiren....

 

Lykke til med prøvinga, og håper du snart kan juble over ny spire i magen:)