En god historie om en igangsatt fødsel

[Jordbæret <3]

 

Ja da har jeg også født. Tirsdag 4.mars kl. 1530 kom vår nydelige lille datter til verden. Vitale mål: 3200 gram og 50 cm lang. Slik forløp fødselen:

 

Fordelen med en indusert fødsel, er at man vet når det skal skje og kan forberede seg grundigere. Det som er bakdelen med det, er at man får tid til å grue seg på en annen måte enn når man bare plutselig står midt oppi det. Dagen før, følte jeg meg som et barn dagen før julaften. Jeg var ikke redd, men hadde en enorm, litt nervøs, spenning i kroppen. Og jeg var redd jeg ikke ville få sove natta før. Så jeg forberedte meg grundig.

 

Hele dagen før fødselen spiste jeg masse god energirik mat. Og jeg drakk mye vann for å ha væskebalansen i orden. Om kvelden tok jeg meg et langt bad og virkelig stelte godt med meg selv. Jeg tok ansiktsmaske, øyemaske, hårkur, skrubbet kroppen grundig og barberte meg. Etterpå smurte jeg meg inn med rikelig med krem. Jeg følte meg som en dronning da jeg la meg. Mens jeg lå i badekaret forberedte jeg meg mentalt til fødselen. Jeg gikk gjennom pusteteknikker og kjente etter at jeg klarte å slappe av i alle muskler. Jeg snakket høyt til meg selv og til babyen i magen om at dette skulle vi klare, at vi var sterke sammen. Jeg lukket øynene og visualiserte meg selv som uovervinnelig og sterk. I to timer lå jeg i det varme vannet. Jeg hadde vært veldig spent, og litt nervøs, men mens jeg lå slik i badet og snakket med meg selv, fikk jeg en stor ro. Jeg visste at dette skulle jeg klare uten problemer, og jeg skulle ha kontroll hele veien. Og jeg sov godt hele natta med en følelse av å ha superkrefter til dagen etter.

 

Jeg ankom sykehuset tirsdag morgen kl. 0830 og forventet å bli igangsatt med en gang. Men da var det full trøkk, og de ventet inn en hastesak der barnet ikke hadde det bra i magen. Så jeg ble utsatt, men de håpet å få gjort det i løpet av dagen. Så jeg ble forberedt for oppstart, ved at jeg først satt med registrering av babyens hjerterytme, og mine eventuelle rier (som var helt fraværende), og undersøkt for å sjekke modningen. Da hadde jeg 4 cm åpning og var helt moden. Legen tøyde skikkelig for å kanskje starte fødselen slik. Jeg blødde kraftig, men ikke noe skjedde. Så vi gikk og spiste frokost. Da klokka var 12, hadde ikke noe skjedd, men vi ble vist inn på fødestua og jeg kledde meg om. Siden jeg var så moden og hadde åpning, ville jordmoren prøve å starte fødselen ved å ta vannet. Hun ordnet utstyret (en slags lang heklekrok) og jeg la meg på senga. Hun forklarte at hun måtte vente til jeg fikk et tak i magen slik at vannblæra ble spent foran barnets hode. I 20 minutter satt vi slik og ventet før jeg fikk en svak spenning i magen og hun klarte å få hull. Det kom bare bittelitt vann. Hun hadde antakelig bare fått hull på den ytterste hinna. Nå var klokka 1220. Så satte hun fast en elektrode på barnets hode og da måtte det nødvendigvis bli hull på den innerste hinna også. Babyen i magen sparket kraftig, dette syntes hun ikke noe om. Men alle igangsatte fødsler må overvåkes mer nøye enn naturlig startede fødsler, så det måtte til. Jeg fikk beskjed om å prøve å røre på meg som best jeg kunne når jeg var bundet til en registrator, som i tillegg satt fast i stikkontakten. Det ble bare til at jeg sto foran senga og småtrippet. Det rant litt fostervann, det var svakt rosa og helt klart. Så kom jeg på at jeg ville jo ha klyster, det hender at det setter igang rier. Klokka var 1315 da jeg fikk satt klysteret. Min samboer var trøtt så jeg ba han om å sove litt, dette kunne jo bli ei stri tørn for han også. Og jeg sørget for å få i meg frukt og vann, selv om jeg ikke var sulten måtte jeg være sikker på at jeg hadde energi til det som skulle komme.

 

Da klokka var 1415 og ikke noe hadde skjedd, sa jordmor at vi måtte til med drypp. Dryppet ble satt og jeg la meg i senga for å prøve å sove litt jeg også. Så kjente jeg den første rien. Den var ikke så ille, og var kort. Nå var klokka blitt 1430 og jeg tenkte at kanskje vi var ferdige til klokka seks. Neste rie kom 3 minutter seinere og nå var min samboer lys våken. Slik fulgte flere rier med bare to minutters mellomrom. Jeg klaget litt til min kjære om at jeg syntes de var så korte, men han beroliget meg med at de varte over ett minutt. For meg føltes de så korte at jeg trodde ikke de var skikkelige rier.

Fra nå av gikk jeg inn i en konsentrasjon som stengte ute alt annet enn min kjære samboer. Det var knappe to minutter mellom hver rie og de minuttene brukte jeg til å hvile, samt snakke litt til min kjære, eller i alle fall smile til han. Men når jeg merket neste ri kom, var det bare meg i min verden. Jeg konsentrerte meg om å puste riktig og ikke spenne en eneste muskel i kroppen. Hele tiden holdt jeg min kjære i hånden. I starten klemte jeg hånden hans når riene var på topp, men jeg merket at det bidro til muskelspenninger i hele armen og skulderen, så jeg lot det være. Ikke en muskel skulle være spent under riene. Kvart på tre sa jordmoren at dersom det fortsatte slik, ville jeg føde før klokka fire. Jeg kikket på klokka og tenkte inni meg at det hadde vært deilig, men at jeg ikke ville tenke på tia. For hvis det ikke gikk slik, ville jeg kanskje miste motet.

 

Da klokka var litt over tre spurte jordmor hvordan jeg syntes riene var, om de var til å holde ut, jeg svarte som sant var at de var veldig vonde, men jeg var forberedt på at de skulle bli verre. Så da skrudde hun opp dryppet litt for å få fortgang på ting. Til nå hadde jeg sittet i senga med ryggen oppslått, jeg hadde bare variert litt på hvor høyt jeg satt. Slik følte jeg at jeg slappet godt av, samtidig med at jeg fikk hjelp av tyngdekraften. Etter at dryppet ble skrudd opp, var det nesten ikke pause mellom riene og jeg fikk raskt trykketrang. Jordmor undersøkte meg og konkluderte med at det var for tidlig å presse fordi det bare var 6 cm åpning. Jeg ba da om å få prøve saccosekk for å avlaste ryggen. Saccosekken ble anbragt i sengen og jeg fikk snudd meg rundt på knærne med en kraftanstrengelse mellom to rietopper. Jeg fikk ikke tid til å ordne stillingen ordentlig før neste rie satte inn og jeg følte at jeg ble stående oppreist på knærne, uten å få noe hjelp eller støtte av sekken. Det var ikke noen behagelig stilling, men jeg kjente at noe skjedde. Den rien skjøv barnet langt nedover og jeg kjente en enorm trang til å trykke. Da rien ga seg, fikk jeg kastet vekk saccosekken og lagt meg over på siden. Nå kjente jeg at babyen var på vei ut og jeg sa til jordmor at nå kommer hun. Det var jo bare minutter siden jeg hadde 6 cm åpning så det ble en hektisk aktivitet for å ordne til det som trengtes. Jeg merket ikke noe til denne aktiviteten, alle i rommet bare hvisket og lyset var dempet. Men for min del kunne det vært et helt symfoniorkester til stede, jeg hadde ikke merket det uansett. Min kjære holdt det øverste beinet opp og støttet det, og på neste rie var hodet ute, og en pressrie til brakte en nydelig liten jente inn i denne verden. For meg føltes det som om det gikk lang tid før jeg fikk henne på magen, men det var bare snakk om et halvt minutt.

 

Det er den beste fødselen jeg har hatt. Jeg rakk ikke bli svett en gang. Jeg og min kjære brukte en time til å bare kose oss med den lille. Vi var sultne og fikk brakt inn en serveringstrille med nydelig middag, pyntet med flagg. Her skulle det feires! Da den lille var stelt, sto jeg opp og tuslet i dusjen. Jeg fikk rene klær og kunne legge meg i en ny seng. Helt fantastisk. Jeg var i en utrolig bra form, men tenkte at det vil ikke holde så lenge (med erfaring fra mine tidligere fødsler). Men nå er det seks dager siden hun ble født, og vi har vært hjemme siden fredag. Masse besøk har vi hatt, vi var i bursdagsselskap lørdag og søndag hadde vi middagsgjester. Formen er fremdeles upåklagelig.

 

Så til dere som vet dere skal bli satt i gang; den induserte fødselen er ikke nødvendigvis verre enn en naturlig startet fødsel.

 

Jeg snakket med en mor som ble satt i gang samtidig med meg. Hun var helt umoden og måtte få modningspiller. Hun gikk to døgn og ventet. Den andre dagen fikk hun satt inn den tredje pillen kl.17. Kl.19 fikk hun rier og kl.2330 var ungen født. Hun hadde hatt veldig lange og vanskelige fødsler tidligere og var ikke i tvil om at dette var den beste fødselen hun hadde hatt. Hennes baby var over fire kilo, men hun var i kjempeform etterpå.

 

Så min konklusjon er at igangsatte fødsler er like så forskjellige som naturlig startede fødsler. Og ikke nødvendigvis mer smertefulle. Og at styrken på smerten ikke har noe med hvilken metode som brukes for å starte fødselen. Det som gjelder, uansett fødsel, er at man klarer å slappe av og puste riktig. Da er mye smerte unngått og man hjelper kroppen til å jobbe med riene, ikke mot den. Da føler man at man har kontrollen selv og det gir en god fødselsopplevelse.

 

Jeg ønsker alle som går og venter lykke til med fødselen og tia etterpå. Dere har en sterk opplevelse i vente :-)

[72moddelen og tulla]

Sitter her med tårer i øynene jeg da, blir satt i gang til mandag eller tirsdag hvis de får inn noe akutt på mandag. Gruet meg litt, men det her ser ut som om det skal gå bra. Takk for et nydelig innlegg, gleder meg til mandag. Stoooor klem til deg.

[2 prinsar å 1 prinsessa;)]

Gratulerer så masse me den lille=) Skal ikke bli satt igang, men håper på en like fin fødsel som deg;)

[To tette og ei badehette ;)]

Tusen takk som tok deg tid til å skrive en så fin og detaljert fødselshistorie!! Jeg som er førstegangs trenger virkelig å lese detaljer. Gruer meg ikke noe særlig når jeg leser sånt. Tusen takk!

Godt at det gikk greit med dere =)

[Mamman til 2]

Dette var utrolig flott skrevet! Gratulerer så masse! Jeg har akkurat samme filosofi som deg og håper at jeg også kan få en slik fødsel til tross for at det er første gangen!

[2 Gullunger]

Gratulerer!

[Kystrøya]

Høres ut som en kjempeflott opplevelse =) Gratulerer så mye med den lille jenta =)

 

Kan jeg spørre om hvorfor du ble satt igang?

 

Er selv 7 dager over termin, og skal på overtidskontroll neste tirsdag dersom babyen ikke er kommet til da. Så da blir vel jeg og satt igang. Spent på hvordan det kommer til å gå =)

[vamp1980]

så godt å lese at det går bra. skal selv inn for igangsettelse på mandag og har 3 naturlige födsler bak meg, er veldig spent på hvordan det går. i fölge jm så er jeg veldig moden og tappen er utflata 50% og åpen for en finger så hun trodde ikke det skulle väre noe problem. grattis til bebisen da:)

[Jordbæret <3]

Silje: Grunnen til at jeg ble igangsatt er at jeg fikk store problemer med nyrebekkenet og måtte gå på medisin hver dag de siste ukene. og så viste målinger at babyen lå langt over gjennomsnittet.

 

Ønsker alle lykke til med sine fødsler. Man klarer ikke puste seg til en smertefri fødsel, men det hjelper veldig på. Puste riktig og slappe av i alle muskler.

 

 

[nr 4 er her<3]

gratulere med den lille=)var en kjempe fin historie å lese..