La det svinge...

[frøydis m/ 4]

Svinge gjør ihvertfall humøret til tenåringsdøtre! Lørdag kveld hadde jeg koselig telefonprat med eldstejenta som var på skolen i helga. I løpet av samtalen forteller hun meg at hun og ei veninne har diskutert seg i mellom at hvis de blir mødre noen gang vil de bli slike mødre som de har hatt selv. Med andre ord er hun svært fornøyd med å ha meg til mor, og syns jeg gjør en god jobb i forhold til henne og også til hennes venner og søsken.

 

I dag har vi en ny samtale der jeg er nødt til å ta opp ting som ikke fungerer som det skal. Avtale hun har hatt med oss og ikke fulgt opp og sånn. Da er det med gråt og tårer at hun slenger i meg: " Mamma, tenk om du bare en eneste gang hadde forstått meg og hørt på meg. Du skjønner jo ingenting du!!!"

 

Javel! Veien er ikke lang mellom latter og fortvilelse, det er ihvertfall sikkert.

[Attpåklatten :-)™]

HA!!! Høres kjent ut ja:-)

 

Det er helt utrolig hvor fort ting og humør kan snu........som utslag av at de ikke får viljen sin......Det er virkelig en tålmodighetsprøve av dimensjoner noen ganger!!!

 

Det er mye glede også, skal ikke glemme det. Men når det stormer som verst, så er det jaggu mye styr ja!!!

[frøydis m/ 4]

Ja, det er sannelig mye styr! Og av og til blir jeg oppgitt av at alt er så svart - hvitt. Det finnes aldri noe mellom. Håper det er noe som kommer etterhvert, men tror nok at dette jenteeksemplaret mitt vil bruke noen år til for å oppdage at det finnes nyanser mellom det sorte og hvite. :-)

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Vi får trøste oss med at vi ikke er alene.......selv om det kan føles sånn noen ganger!

 

Jeg kjenner at å være mamman til lille rosa fremstår som ren idyll i forhold, når det stormer som verst!

 

Ikveld har hormonbomba her fått et oppdrag som ikke ble fullført. Da gir det konsekvenser, noe hun da klikker fullstendig for......jaja, sånn går nu dagan.......Så du er nok ikke alene!!!!

 

Hjalp det bittelittegrann?

[frøydis m/ 4]

Ja, det hjelper jo å vite at man ikke er alene, og at det er ganske normalt. Jeg syns også at en 3 mnd-baby som ikke vil sove om natta er "no truble" i forhold til tenåringer.

 

Men så har de jo sin sjarm også innimellom. Lever lenge på de gangene de syns mamma er ok å prate med.

 

Kjenner likevel at det noen ganger blir mye å skulle forholde seg til alle disse forskjellige alderstrinnene på en gang. Man skulle vært tusenkunstner i oppdragelse eller noe sånn....

[Attpåklatten :-)™]

Jammen kjære deg, det er jo nettopp det vi er i denne rollen med alle disse alderstrinnene vi forholder oss til!!! Tusenkunstnere i oppdragelse.....man blir jo det etterhvert, når man får testet de ulike stadiene i ungenes utvikling......

 

Vi skal kanskje ikke snakke så høyt her inne om at vi synes småbarnsperioden er peace of cake.....er jo ikke alle som er enige med oss akkurat der.................................ennå;-D

 

 

 

Fniiiiiiis:-)

[frøydis m/ 4]

He he. Tenk på alle småbarnsmødre som gleder seg til ungene blir større! De skulle bare visst.....

 

 

He he he

[Karomamma]

Oi da, jeg kan ikke si jeg gleder meg når jeg leser dette... Og når hun blir hormonbombe og konfirmant, er vel jeg i overgangsalderen....

[Attpåklatten :-)™]

Hahahaha, det blir en drøm det tenker jeg................HORMONER HORMONER HORMONER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! HERRRRLIG!!!!

 

Jo flere vi er sammen, jo tristere vi blir................hahahahahahaha..........jeg husker min mor i overgangsalderen......jeg var ikke imponert til tider kan jeg huske............men så hadde jeg ikke filla anelse av hva hun var gjennom heller.....................plutselig en dag vet jeg det...........sukk.............håper det blir leeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge til!!!