jeg klarer ikke å være venne med bf :(

[___________]

det er helt forkastelig. jeg har så dårlig samvitighet! men jeg føler at jeg har prøvd alt.

 

Vi har kontrakt på når han har barnet. han har han stort sett da. kan ikke klage på det! og det gjør jeg heller ikke. problemet er bare at han ALDRI stiller opp på noen ting ut over det samværet han har. Han har aldri vært med på noen ting i barnehagen. jeg maser ikke heller. han får info av bh på når han skal være der. men dukker ikke opp.

 

han dukker ikke opp på helsestasjonen heller, men ok.

 

han forteller ingen ting om hvordan barnet har det. snakker ikke til meg ut over "hei" gir meg barnet og går. nå møtes 1 gang vær 14 dag. (han begynte å si hei etter at jeg tok opp på fvk at det var normal hørflighet)

 

om barnet blir sykt når han skal ha samvær mener han at han skal ha samvær alikevel. sender jeg barnet av gårde, blir han sur "han er jo syk og sur jo" sender jeg ikke barnet blir han sur da også.

 

han klipper småen og nekter for det (?????) og jeg har prøvd og snakke med han 1 milion ganger. jeg legger meg ALDRI opp i hva dem gjør. selv om far kommer og skryter av at barnet på 8 måneder spiste en hel softis til middag osv. jeg har ikke noe med det. jeg vet.

 

nå er han 17 måneder og jeg bare gruer meg mer og mer til han fortsår at pappa ikke er noen ordentlig pappa. han kommer aldri til og stille opp på skoleavsluttninger osv. der er jo jeg...

 

jeg får ikke til og snakke normalt med han lenger. har prøvd og prøvd. er så sliten :-(

[___________]

det hadde kanskje vært bedre om ha forsvant. jeg vet ikke. vi krangler ikke eller noe. for jeg lar han jo bestemme og styre som han vil. kan jo i grunn ikke klage når han følger samværet?

[Gjest]

Prøv å se det positive i det i stedet. Faren stiller i det minste opp når det er samvær, ikke alle gjør det (merkelig nok). Prøv å ikke ha fokus på hvor vidt pappan til gutten stiller opp i barnehage eller ikke. Ikke skap en forventing om det, så slipper du kanskje at sønnen deres føler et savn med det aller første. Dessuten kan det jo hende at ting blir litt bedre etter hvert. Du hadde jo en del måneder med barnet i magen som gjorde deg klar til morsrollen. Pappane får ikke startet prosessen før etter fødselen ofte, i hvertfall hvis de ikke har vært særlig involverte i graviditeten. Jeg håper dere får et ok samarbeide etterhvert, og husk at dere to trenger ikke være venner for at sønnen din skal kunne ha en pappa.

[___________]

takk kaklehøna =) det er det jeg prøver å si til meg selv også. At han har det bra der (noe jeg virkelig tror at han har). å at de bare får styre på som de vil. De vet jo at de (far og stemor og den kommende halvbabyen) er velkommen på alt mulig rart som de måtte ønske. men jeg forstår jeg dem også. det er jo ikke noe koselig når vi ikke kan snakke normalt sammen. vi krangler ikke, vi har bare ingen ting å si. ikke noe. (selv om vi burde ha masse, men hvis jeg forteller noe får jeg ingen respons)

 

sønnen min har jo meg, å han har det bra her. så sånn sett så har han jo ingen ting å klage på. men han merker at vi ikke liker hverandre. det ligge tykt i hele rommet

[*Minnie Mus*]

Kan dere ikke gå til familievernkontoret og prøve å ordne opp der? Huff, enkelte gutter er ikke bare bare....

[___________]

Har vært der med han flere ganger. Det var sånn jeg fikk han til å si hei til meg. Det er så håpløst for han snakker der som om han er med på alt. fvk sa til å med til han "det må være slitsomt å være småbarnsfar?" og han sa seg helt enig. han har barnet 10% av tiden. Ingen spør meg om det er slitsomt og være småbarnsmor. Det er så rart.

 

men det gjør jo ingen ting. Føler bare at jeg lager konflikter ved å ta opp alle disse tingene hele tiden. For han nekter jo bare. Kansje jeg bare må gi faen. Å slutte å prøve å være så snill hele tiden. er ikke noe vits i å ta hensyn til han når han ikke prøver en gang.

[*Minnie Mus*]

har samme problem som deg. Vet du hva, slutt å vær så snill du.. Han som går glipp av noe og ja det er slitsomt å være småbarnsmor!! Helt annerledes enn å ha ungen annenhver helg. Men det er jo vi som får mest kjærlighet og glede fra barna også da:-)

[___________]

jeg må prøve på det! for jeg blir helt ødleagt av det. for det er ikke småbarnsmor delen som er slitsom. det er "forholde seg til far delen"

men jeg skal snakke med han for en siste gang.å si at jeg ikke gidder og invitere han på ting. han kan ringe rundt og be om info selv om han vil være med. for jeg bare gruer meg og lurer på om han dukker opp. selv om han aldri gjør det.

 

Jeg slite ordentlig med å stå opp mot han. vet ikke hvorfor. har ikke det problemet med andre mennesker. men med han så er det en sperre.