Galskap på nettet

[Anonym bruker]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=518677

 

Og henne gråt vi med,syntes synd på og tente lys for. Vi som har vært her ei stund.

Vær på vakt overfor sånne kvinner på nettet.

Også en påminnelse om at vi ser inn i oss selv, og tar oss i nakken, om vi føler oss altfor følelsesmessig involvert i personer og saker som er utenom det vanlige.

 

Jeg er kanskje feig som legger det ut her,og ikke under nick på skravle.Men da får du som ikke er feig ta på deg den oppgaven.

 

Bruk vettet på nettet.

[Cat.68]

Jeg er ei av de som gråt med henne og følte vanvittig mye med henne. Allikevel føler jeg meg hverken tråkket på eller lurt. Slike historier dukker opp fra tid til annen, både på nett og i livet rundt oss. Vi kan ikke skjerme oss 100% fra å ikke bli lurt av noen.

 

For meg handler det mer om å gi sympati en å grave i bunn om ting er sant eller ikke. Er det ikke sant, javel så lot jeg meg lure og rive med, verre er det ikke. Er det sant, har jeg gitt trøst til noen som trenger det, og da er det en god gjerning.

 

Vi vet fortsatt ikke hvordan denne saken slutter, og bare moren vet vel ha som er sant. Har hun gjort dette er hun meget syk og trenger hjelp,og har hun ikke gjort det må hun ha det forferdelig.

 

Uansett er det en tragisk sak, og jeg håper hun får hjelp, og at den andre sønnen kommer ifra ting uten masse senskader på ulike vis.

 

[Gjest -<<-]

Synes fremdeles synd på henne, jeg.

 

Langt mindre sympati med ulvepakket som nå kaster seg over saken på dib, sikler etter å se den famøse hjemmesiden og tigger om de juicy detaljene.

[Gjest]

Gammelt nytt og dama var meget syk.

Det er tidligere kommet frem at hun også hadde ubehandlet fødselsdepresjon med overgang til psykose, i tillegg til mulig munchausen.

Det er faktisk, tro det eller ei flere feil i systemet her og i nettverket rundt denne kvinnen.

 

Jeg tar meg selv i å nesten (men bare nesten) å synes litt synd på henne, for den dagen hun blir frisk, kommer hun nok til å ha store vanskeligheter med å leve med det hun har gjort.

Om hun noengang blir frisk dog:(

 

Så det var nok lurt av deg å være anonym og trå litt varsomt.

[Anonym bruker]

Fy faan, dette er jo helt jævlig! Tror faktisk jeg var innom denne dama på et tidspunkt jeg og -på nettetaltså. Grusomt! Hun må jo være skikkelig sjuk!!

[KaMa]

Fikk du ikke fråtset nok den gangen, så det ser behovet for å dra det frem igjen?

Det er en tragedie som rammet mange, og aller minst brukerene av dib.

Syns du er skikkelig nedrig.

Hva er din unnskyldning?

Tomt liv?

[Gjest]

Ja, sykt ja, men absolutt ingen overaskelse. Synd på henne syns jeg virkelig ikke.

[Tally]

Jeg synes det er vanskelig å finne fram mye sympati med foreldre som tar livet av barna sine, selv om de er syke når de gjør det - så jeg kan på en måte forstå alle som reagerer negativt.

 

Når jeg sier at det er vanskelig, så misforstå meg rett. Det er forferdelig tragisk når man skader eller dreper andre når man er psykisk syk.

Det som gjør det så vanskelig er at de gjerne kan framstå som normale og deretter bare som grusomme og følelsesløse etterpå.

 

Tenk å bli frisk igjen og så skjønne at du har drept barna dine??

[Gjest -<<-]

Helt uproblematisk å forstå at folk reagerer negativt. Selvsagt gjør de det, skulle bare mangle.

 

Men jeg har problemer med å forstå reaksjonene "Hjemmeside??? Hvor??? Jeg vil også se!!! Fortell!!!" som en lignende tråd her i naboværelset preges av.

[Cat.68]

Ikke sant, de vil mske seg i galskapen for å kunne spy galle etterpå. Det er sykt.

[Gjest]

Jeg synes vel synd på henne jeg, da. Det er åpenlyst at hun var syk. Det forsvarer selvsagt ikke det forferdelige hun gjorde, men jeg synes fortsatt synd på henne.

[Anonym bruker]

Ok,så er dere mange som synes synd på henne.

Men hva med guttene som ble kvalt gjentatte ganger, om og om igjen, av sin egen mamma? Er det synd på dem? Og familiene deres?Besteforeldrene som mistet et barnebarn,gutten som mistet en storebror,som han aldri får møte.

Hvem er det egentlig mest synd på?

 

Jeg bare spør.

[Gjest -<<-]

Klart det er synd på dem.

 

Gradering av sorg er teit.

[KaMa]

Du er fremdeles like ekkel. Hva er det du ønsker? Forbanna dramaqueen.

Kan ikke du gå og legge deg nå?

[Gjest]

Hvem var det mest synd på når f.eks mormoren min døde? Blir et ganske dumt spm.

 

Det er synd på guttene - så absolutt. Forferdelig for alle som var glad i dem. Men det er fortsatt synd på moren òg.

[Anonym bruker]

Og dere åpner denne tråden og svarer om igjen og om igjen.

Dramaqueen kan du være selv.

Her handler det om at nettopp du må passe deg fra å bli altfor revet med når sånne damer hiver seg på banen på dib,med sorghistorien sin, når hun vet med seg selv at de samme fingrene som taster ivei på dib, de har hun kvalt barna sine med.

 

Jada,det er veldig synd på henne.

[Anonym bruker]

siklerotte: La oss si mormoren din var kvalt av en morder.

Mer synd på morderen?

 

Ja,det går an å synes mer eller mindre synd på personer når det gjelder tragedier. Men det hjelper lite på fakta i akkurat HI!

[Gjest]

Kommer an på øyet som ser?

 

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig.

Var mormor ei trollkjerring, takket du kanskje i ditt stille sinn morderen?

[KaMa]

Nettopp meg ja.. Jeg har til dags dato aldri tent et lys for noen, latt tårene renne pga hva jeg leser her inne, og jeg leser andres historier med fobehold ( i den grad jeg leser andres historier).

Tror du får nøye deg med å snakke for deg selv.

Jepp, jeg åpner tråden, fordi jeg blir provosert over åtselspisere som deg.

 

Syns du er rett og slett ekkel der du sitter å fantaserer over hva en syk kvinne gjorde. Rett og slett frastøtende. Men det er jo godt mulig du ikke er videre frisk selv også..

[Anonym bruker]

Fakta: Münchhausens syndrom

 

Münchhausens syndrom har fått navn etter eventyrene om den løgnaktige baron von Münchhausen. Syndromet ble først beskrevet i 1951 om pasienter som løy på seg sykdom for å få hjelp fra helsevesenet.

Münchhausens syndrom per stedfortreder ble første gang beskrevet av britiske sir Roy Meadows i 1977 og omhandler foreldre som overfører den falske sykdommen til egne barn, eller påfører barna sykdom.

Fenomenet kan være knyttet til psykisk sykdom hos foreldrene og dysfunksjonelle familieforhold.

Symptomer kan være uforklarlige, ekstraordinære eller langvarige sykdomshendelser hos barna. Ordinær behandling hjelper ikke.

Foreldrene trives godt på sykehuset og utvikler usedvanlig tette bånd til pleierne.

Foreldrene er ikke bekymret over barnas sykdom, men forlater dem ikke mens de er på sykehuset.

Vanlige funn er forfalskede urinprøver, forgiftninger, blødninger, kvelningsforsøk, kramper og allergiske reaksjoner.

Dødeligheten blant barna er høy.

Diagnosen er mer vanlig i utlandet.

 

Kilde: Norsk barnelegeforening/VG

[Gjest]

Det aner jeg ikke - mormor var ingen trollkjerring. Ikke ble hun drept heller.

[Cat.68]

trur de fleste vet hva Munchhausens syndrom er. Eller var det noe spesielt du ville si?

[Anonym bruker]

Ikke personlig ment til deg.Det er det de sier hun lider av,så vi må jo bare synes veødig synd på henne.

[Cat.68]

Ok bare lurte, har jo fått den diagnosen slengt over meg noen ganger her inne. Er lit skeptisk når dette kommer opp mot mitt nikk av anonym.;o))