Er jeg over-sjalu eller er dette normalt?Hjelp!!!

[Anonym bruker]

Jeg og samboer ble samboere for 4 år siden. Fikk sønnen vår 1 år etter. Vi hadde vært kjærester maaange år før samboerskapet,og har hatt våre opp og nedturer som alle "barnslige" tenåringer har. Nå var vi imdlertid over 20 og man skulle tro ting var bra.

 

Jeg har aldri vært en sjalu person. Men han var utro mot meg. Først med en jente på en fest, som han forsøkte å holde skjult, men ble avslørt på, og måtte innrømme, og ettersom forholdet skrantet var han utro med sin besteveninne. Han fikk etterhvert en unnskyldning for å gjøre det slutt, og innledet så et forhold med denne jenta. Hadde liksom alltid vært han og meg, og nå var det en ny jente i livet hans. Jeg satt der med barnet vårt og var knust. Han ga totalt faen.

 

Forholdet deres varte ikke lenge. Jenta ble lei og kuttet ham ut etter bare et par mnd tid. Han selv, nekter på at hun gjorde det slutt med han, men at dette var noe de var enige om ikke fungerte. Hun står på sitt. Han har innrømmet for meg at han hadde følelser for henne, men ikke på langt nær de han hadde for meg(ja helt sikkert).

 

7 mnd etter dette, fant vi tilbake til hverandre. Siden dengang har jeg ikke greid å være meg selv. For det første sliter jeg med dem to. Sliter med hva som skjedde, da denne jenta var ei veninne av meg, og er fremdeles, siden jeg har tilgitt det som skjedde. Jeg tenker på de to hele tiden, hva de gjorde, hvorfor osv osv. Det er skikkelig vondt.

 

Men det værste er at jeg ikke tåler at han snakker OM andre jenter. Jeg har overhørt og oversett samtaler på msn og facebook hvor han skriver til kompiser at den og den jenta kunne han gjerne "peisa" over. Og hun og hun er fin og deilig.

 

Jeg er en pen jente selv, og hadde aldri problemer med sånt før. Men når det gjelder samboern min, føler jeg at jeg er direkte stygg, ikke bra nok osv. Han gir meg oppmerksomhet og det er ingenting i veien. Han har overhodet ikke tid til å være utro, og jeg vet han ikke er det. Men er det normalt å snakke slik om andre jenter? Har sett at han sitter å googler bilder av diverse filmstjerner og frøken norge jenter osv. Jeg greier ikke komme over dette og stoler ikke på ham! Er så føre var at det ikke er mulig, og jeg er overbevist om at det er unormalt å sitte å snakke om andre damer på denne måten. Har konfrontert han og da sier han at jeg kveler ham,og tar fra han ALT privatliv ved å lese på msn hans og tlf hans, og ikke forstår at sånt er bare gutteprat!!!!!!

 

Men han har jo meg???Og det er ingenting galt med meg såvidt jeg selv og andre kan se?!

 

Kan noen hjelpe meg? Vil ikke ødelegge forholdet!!!!!

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Han hadde jeg ikke giddet å ofre så mye som en tanke på!

[Anonym bruker]

Men han har jo ikke gjort noe galt nå. Sånn i den forstand at han har vært eller tenker være utro. Han har endret seg mye, vi har kjøpt oss hus og han er faren til barnet mitt. Han har sagt han er lei seg for fortida.

 

Skal jeg virkelig dumpe ham for dette?

 

Noen andre? Jeg kjenner et stikk av at dette er meg og min sykelige sjalusi....

[KineMor ♥C&M&O♥]

Får skikkelig vondt av deg jeg:(

Jeg hadde ikke orket en slik mann i hvertfall :/

[Anonym bruker]

IKKE ta på deg skylden for dette!! Det er ikke din skyld at du føler det sånn. Sjalusi oppstår som regel ikke ut av løse lufta og hvis ikke han kan være med på å ta ansvar for hvordan du føler det...ja, da er det vel ikke mye hjelp i hvordan eller hva du gjør!

7mnd etter er jo ikke lang tid etter et sånt svik. Nei, tror nok det må massiv jobbing til -både fra din og hans kant! Hadde nok satset på noe form for rådgivning, jeg. I allefall: Du MÅ virkelig ikke gå i fella og ta på deg skylda for dette -at det er DIN syklige sjalusi som ødelegger alt, for det er HAN som har gjort at det har blitt sånn og et sånt utroskap er ikke barebare å komme over!

Lykke til!

[Gjest]

OI! ALDRI I HELVETE om jeg hadde vært så tilgivende som deg. Når det gjelder sjalusien din er det litt vanskelig å svare. Om dette hadde vært et "norrmalt" forhold uten den bakgrunnen du beskriver så ville jeg tippet du var litt paranoid. Men med den bakgrunnen så er det ikke det spøtt rart at du føler som du gjør. Godt mulig han er forandret, og at det han gjør ikke betyr noe. Men klart at du sliter med tilliten, hvem ville vel ikke det.

 

Så fra meg ble det visst bare pjatt, og ikke noe særlig med råd.