Hvordan velger dere navn til barna?

[selfangerkjerringa]

Litt inspirert av div. debatter jeg har sett her i det siste, og en del samtaler med venner og kjente...

 

Det virker som det er slik her at om noen har et navn så MÅ det være direkte oppkalling. Hva med inspirasjon? Innspill? Minsta vår har et ganske uvanlig navn, men jeg lar fint være å nevne det her på dib, siden jeg ikke gidder alt ståket som kommer til å bli rundt det (inkludert hentydninger til at jeg er en oppdiktet profil). Vi fant inspirasjon fra en tegneserie vi liker - men hun er langt fra kalt opp etter den figuren hun deler navn med! Det er faktisk to helt forskjellige ting. Ingen i Norge har det navnet bortsett fra jenta vår, men det er faktisk ikke uvanlig i land som Sverige og USA.

 

- Hvordan velger dere navn til barna?

- Hvor hentes inspirasjonen?

- Hva gjør at man velger et navn foran et annet?

 

 

 

[MissAntrop]

Vi valgte navn etter hva om betydde noe for oss, interesse, filosofi og røtter. Vi var så heldige å finne det perfekte navnet som matchet alle disse kriteriene. Vi hadde ingen alternativer, så vi var jo veldig spent på om hun passet til å hete det. Men joda, hun kler navnet sitt perfekt og vi har fått masse positive tilbakemeldinger på det, nettopp fordi det er et vakkert og for vår del et personliog navn om du skjønner.

[selfangerkjerringa]

Magicka: akkurat samme hos oss Vi hadde i tillegg et par andre kriterier: navnet skal være mulig å uttale på flere språk enn norsk, og det skal passe til de andre navnene i familien.

[Arb.ledig husmor]

Vi satt rett og slett kun på nettet og såg gjennom ulike navn.. Og vi fant 3 stk vi likte, men et likte vi mer enn de andre..

 

Og når vi sa navnet til familien, kom det frem at to grandtanter av mamma og pappa også hadde hett det...

 

Og så ville vi ha et navn som ikkje e populært blant alle! Gjerne et litt gammelt navn..

[Mille**]

Vi så i navnebøker, snakket om navn vi likte, og med nr 1 falt vi faktisk pladask for navnet til datteren til mannen min sin kusine (hehe....litt vanskelig setning). Hadde flere alternativer men så at hun passet perfekt til akkurat det navnet. Liker litt gammeldagse navn, ikke sånne nymotens, og vil heller ikke ha et navn som de kan bli mobbet for fordi det er så spesielt.

 

Med nr 2 fikk datteren vår velge navn blant to alternativer. )

[Gjest Lykkeliten2]

valgte navn som vi likte. klassiske pene jentenavn som ikke forandrer uttalelsen på 3 språk (norsk, engelsk og spansk). Ikke for spesielle eller sære. Vi hadde vel 2 eller 3 som vi likte, og da de spurte etter fødselen hva barnet skulle hete, ja da sa jeg et 'av de vi hadde bestemt oss for og da ble det det. De heter forresten Amanda og Rebecca.

[Gjest -<<-]

Første fornavn på gutta valgte vi ut fra kriterier om at de skulle fungere både på norsk og engelsk, og gjerne ivareta en jødisk navnetradisjon.

 

Andre fornavn er direkte oppkalling etter mennesker vi har satt pris på. Ganske sære navn som ikke brukes til daglig.

 

 

[Galskapens overhode]

Tatt navn vi likte.

Prøvde å se for meg at jeg skulle stå på trappa og rope dem inn til kvelds når de er eldre. Samt tenkt om hvordan navnat klinger på en voksen person..

 

Begge våre har dobbeltnavn. Første fikk melllomnavn etter tippoldemor, men er egentlifg så vanlig at det knapt kan kalles opplalling.

 

[-mammsen-fikk tulle 060606]

I 2002 døde tanta til mannen min, ho var gift men hadde ingen barn, ho blei fraråda å få barn grunna diabetes og andre div plager ho hadde.

 

Den sommaren sa eg til mannen min at hvis me fikk ei jente nokon gong så vil eg kalle ho Kristen etter tante Kirsten. Ho var så utrulig herlig eit menneske sjav om eg bare fikk lære ho å kjenne i knappe to år. Han var heilt enig.

 

Så blei eg gravid............ Snakka om guttenavn og eg kom med nokon forslag eg hadde lyst på og han med sine. Me blei ikkje enige før ungen kom og det kom ein gutt. Så satt me her og snakka om det og hadde da tre navn. Så skreiv eg opp alle navna på tre lappar og mannen min trekte, han trekte det samma navnet 3 gonger på rappen..... Så da måtte det bare bli det da!!

 

Når me venta nr 2 så starta me på nytt å snakke om guttenavn, jentenavnet hadde me jo klart!! Me blei sletts ikkje enige og bestemte at me ser kva det er også tar me diskusjonen da hvis me trenger det. Men ut kom ei lita jente og vesle Kirsten såg dagens lys.

 

Nr 1 er ikkje kalla opp mens nr 2 er det, da etter tante og tippoldemor, men hovedsakelig etter tante, ho blei ikkje 50 år ein gong........