Gå til innhold

Jeg synes oppriktig synd på barna mine :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

4åringen min har hatt bursdag. Faren kjøpte ikke gave. Han ringte fordi jeg sa til moren hans at hun måtte si til han at han måtte huske på bursdagen. Han kjøpte heller ikke julegaver til barna. Han kjøpte kun til eldste i fjor. Derimot spurte han eldste hva han ønsket seg etc. Men kjøpte ikke det han lovet.

 

Barna mine har 4 sett med besteforeldre. (De er alle skilt og noen har fått nye familier) Ingen av dem kjøpte gave til han som hadde bursdag her om dagen. Jeg vet at farmoren skulle sende gave til påske. Ingen av de andre ringte engang. Det er så synd for jeg vil ikke at mine barn skal føle at de ikke har besteforeldre som bryr seg! Ingen annen familie sendte gave heller (bortsett fra den ene oldemoren som sa at hun har sendt) BF sin familie ringte heller ikke, bortsett fra famoren.

 

Herregud, hva slags familie er det jeg/barna mine har??

De som møtte opp i familieselskapet var foreldrene til den nye kjæresten min (jeg ba de fordi jeg visste at de andre ikke kom til å komme) De kjøpte selvfølgelig gave til begge barna selv om det var bare den ene som hadde bursdag.

 

Nå er det vel slik at det er mest jeg som bryr meg om dette, men det er faen meg FREKT å ikke bry seg om barna slik! Stakkars stakkars gutten min som gleder seg til å åpne gaver (han vet veldig godt hva bursdag er) men så kommer det ingen gaver!! Jeg vurderer å kjøpe litt gaver og si det er fra besteforeldre og slekt.

 

Faen for et kjipt liv :(

 

Nå blir sikkert noen å si at vi må avvente å se hva som kommer i posten, men jeg kjenner familien på min og barnefars side. Det kommer ingenting. Eller kanskje min far glimter til og kjøper en stor gave når han kommer på besøk. Men han bor på en annen kant av landet. Ingen av disse er fattige eller noe slikt så det kan kan ikke skyldes på det.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg mener at faren ikke kjøpte gaver til barna i denne julla som var og kun til eldste i jula som var før den!

Skrevet

Uff, jeg kan tenke meg at det er trist!

Hva med dine foreldre, er de heller ikke interessert?

Skrevet

Nei, mine foreldre er tydeligvis heller ikke intr.

Min mor kjøpte heller ikke julegaver. (Eller kanskje hun kjøpte ei strømpebukse på statoil til hver, eller kanskje var det jeg som gjorde det og skrev at det var fra henne, husker rett og slett ikke)

Og min far? Han ringte ikke engang... men han bruker å kjøpe gaver, men gjorde det ikke i år. Muligens han gjør det når han kommer på besøk (han bor på en annen kant av landet). Hvem vet. Uansett er det stas for 4åringen å få gave på bursdagen, ikke flere mnd etter...

Skrevet

Er egentlig redd for å si det her inne, men her er det dårlig med gaver fra farfars side...vi fikk ikke engang barselgave (synes det er rart jeg). og jeg blir skuffet. Det gjør pappan også heldigvis. Han har sagt det til han, så til fødselsdagen 11 april håper jeg det ligger en gave i poskassa.

som pappan sa andreas ville blitt så glad for et lite dyr eller en bil tl 40 kroner...

 

han er så liten at han ikke forstår hvem han får ting av - så håper det endres til han blir større.

 

utover det er vi bortskjemt på gaver fra både farmor og mine foreldre....

 

Håper dere finner en måte å håndtere det , så barna blir minst mulig skuffet.

 

ps. skal se pappan din glimter til;)

Skrevet

Hei.

huff dette hørtes trist ut.

Ingen som kommer og gir gaver?

det er jo gjerne like mye oppmerksom heten som teller (til forskjell til hva som er i pakkene, trenger iallfall ikke vøre dyrt, men kasnkje tilpasset noe de liker å gjøre, noe de ønsker seg)

 

Men jeg tenker at her har du kanskje en oppgave som kan gjøre det litt lettere.

Når ikke det familieære nettverket bryr seg, så kan det være lurt å prøve å skaffe seg et godt vennenettverk. som du kan be på bursdager og som de kan få pakke av. jegs er jo at det kan være noe stuslig å få gave bare fra mamma.

Be de i bhg. og som du har gjort, at du har bedt foreldrene til kjæresten din. han ga han kanskje også en pakke (kjæresten din?).

barn trenger jo ikke hauevis med pakker, men det er fint å få fra noen fler enn bare mamma. og det synes til at du har fått til det da.

 

Drit i hele bølingen. du får ikke gjort noe med dem. Og ungen din vil antakelig godta det så lenge den har andre som bryr seg.

Det er jo egentlig bare en ting vi må lære her i livet, selv om det er kjipt. andre kan man ikke få gjort noe med. da får man heller oppsøke andre som bryr seg.

håper du kunne få nytte av rådet mitt.

han har deg og det er veldig viktig hvertfall :) stå på mor :)

Skrevet

Ja,jeg håper jo det :) Alikevel var det utrolig trist på bursdagen hans.

Vi arrangerte barneselskap med noen av barna fra avdelingen hans og det gikk jo fint. (mange som ikke kom, men det var hvertfall barn der)

Dagen etterpå skulle vi ha litt feiring med mine venners barn, men det var INGEN som dukka opp. (ingen sa ifra at de ikke kom alikevel, men bekrefta dagen før) Hun ene venninna mi bestilte til og med spesialmat for hennes sønn som har matallergi. Jeg lagde mat spesielt til han,men de kom jo ikke engang! Jeg lagde 3 langpanner med pizza siden vi skulle få masse besøk. For å si det sånn: vi spiste en halv langpanne med pizza.. resten sendte jeg med kjæresten min sin familie som kom som eneste besøk:( Hva skal vi med såmasse mat liksom...

Sønnen min ble SÅÅ skuffa for han visste jo at disse barna skulle komme. Det samme skjedde ifjor. Vi hadde selskap og hadde bedt ganske mange. Alle meldte avbud samme dag! Til slutt gråt jeg til den ene venninna mi og sa at absolutt -alle- hadde meldt avbud. Hun avlyste noe greier og tok med seg hele familien hennes (mann, barn +++) slik at sønnen min hvertfall fikk -noen- på besøk. Herregud, som dette går innpå meg :(

Skrevet

Sagitarius: Jeg ba mine venner og deres barn, men ingen stilte opp eller meldte avbud. De bare dukket ikke oppselv om noen hadd bestilt sær-mat etc.

Frustrert :(

 

Jeg og kjæresten min kjøpte en ganske stor gave til sønnen min pluss noen smågaver slik at han fikk noen å pakke opp. Det var selvfølgelig lykke :)

Det verste er når feks faren spør hva sønnen ønsker seg og lover han skal kjøpe det, men så gjør han ikke det! Det er sønnen min som blir skuffa da!

 

Huff, jeg er så skuffa over alt og alle!

Skrevet

HI!

Kanke du sende meg en PM? Jeg vil gjerne gi en gave til barna dine. Skriv gjerne om det er noe dem trenger, og hvor gamle dem er (kjønn og div også er bra).

 

Jeg fikk så vondt i magen av dette, at jeg har lyst å gi noe! Ikke av medlidenhet eller noe, men bare som en oppmerksomhet, det er jo ikke ungenes feil at det er noen idioter av besteforeldre dem har.

 

 

 

 

Skrevet

Er det mulig?

ingen som kom?

mange rare folk der ute da.. vel kanskje de trodde atdu hadde invitert mange da. sånn at det ikke gjorde noe at de kom.

jeg tror du er skikkelig uheldig jeg. så mnage uforskammede folk på en gang..

 

nei huff. men jeg syns du skal fortelle de som ikke kom og ikke meldte avbud, om at det var dprlig gjort,. sett de på plass,

 

blir sint på dine vegne..

 

stå på!

Skrevet

Åj, så søt du er :)'

Jeg skjønner at det er godt ment fra din side, men innlegget mitt var ikke ment for å sanke gaver. Bare lufte frustrasjon :(

Det verste er at jeg skjønner ikke om jeg kommer fra samme familie?? Jeg er IKKE slik for å si det sånn :/

Skrevet

Sagitarius: mine venner (eller bekjente da, har ikke kjent dem så lenge) vet min situasjon og at vi ikke kjenner så mange. Derfor greier jeg ikke engang unnskylde dem.

 

Jeg orker ikke nevne det for dem,det blir bare så dumt i ettertid. Men inni meg er jeg irritert. Dessuten er det vel vanlig å melde avbud når man plutselig blir forhindret å komme? De bekrefta jo dagen før at de skulle komme. Huff.. :(

 

 

Skrevet

Jeg vet og at du ikke mente å sanke gaver. Men jeg VIL gi dem noe.

Vær så snill.

Skrevet

Hei

 

Blir trist når jeg leser det du skriver for jeg kjenner meg så godt igjen. Min familie bor på andre siden av landet og kommer aldri i bursdag, ikke i barnedåp en gang, og kjøper heller ikke gaver. De sier at det blir så mye uansett...(hva vet de om det når de aldri kommer). Og familien til mannen min er det kun moren som kjøper gave og kommer i bursdag. Faren hans har ikke sett han minste engang. Og har aldri kjøpt gave, hverken barsel, jule eller bursdag. Vi kjøper alltid ekstra til begge ungene, sparer opp så de kan få det de ønsker seg. Til bursdag inviterer vi hele avdelingen i bhg med foreldre. Alltid noen som ikke kan komme, men alltid noen. Det har vært vellykket. Vi har også at vi ber vennegjeng med barn og de uten barn, er ikke alltid alle som kan komme, men det kommer noen. Dette har blitt våres tradisjoner og det fungerer veldig bra i forhold til barna. Mine er litt eldre enn din 4 åring, og det er ikke spm fra de hvorfor familien våres ikke kommer.

 

Lykke til og ja jeg skjønner din fustrasjon. Jeg har kjent den mange ganger. jeg har også sluttet å kjøpe gaver til de. Bruker pengene på ungene i stedenfor.. Og skulel det komme spm om hvorfor vi aldri sender gaver så sier jeg bare som de, at det blir så mye uansett!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...