Gjest calendulac Skrevet 10. mars 2008 #1 Skrevet 10. mars 2008 Mister dere besinnelsen noengang, og sitter igjen med svart samvittighet og lurer på om ungene er skremt for livet.. He he, huff. I morges skulle jeg gre håret til 5-åringen min, og lillebror på 20 mnd maste og maste og maste og maste, det gikk i "mamma mamma mamma og nei nei nei", han ville ha meg til å leke med seg, men jeg var opptatt med størstejenta og vi hadde litt dårlig tid. Syns selv jeg burde sagt rolig og bestemt "nå må du vente" og så ovesett ham, evn gjentatt "nå må du vente". Men det som skjer er jo at det koker over, jeg brøler "nei, slutt å mase! Mamma kan ikke leke nå!", og lillegutt setter opp DEN skjelvende undeleppa og begynner å gråte med STORE tårer. Etter ferdig gredd hår setter jeg meg ned og tar ham inntil meg og sier at han MÅ lære seg å vente han også. Så leker vi litt, og "alt blir bra".. Men den skjelvende leppa forfølger meg nå gjennom dagen.. Er det jeg som er "bløt" og svak for barn som blir lei seg.. Eller er det feil å brøle sånn..
Sjokoladekaka Skrevet 10. mars 2008 #2 Skrevet 10. mars 2008 *små-ler her*.... dette var kjent:) ein har dei beste intensjonar om å oppføre seg "korrekt" overfor ungane, men av og til klarer ein det berre ikkje... Det var nok feil, etter boka, men sånn er det å vere menneske...
MammanTilCasper&Hedda Skrevet 10. mars 2008 #3 Skrevet 10. mars 2008 Jeg tror det er sånn i alle familier en eller annen gang. Har skjedd meg også, og du sitter igjen med verdens verste samvittighet, og føler seg som en dårlig mor. Jeg syns egentlig at det er feil å brøle sånn ja,men noen ganger skjer det bare dessverre.... Kan trygt love deg at du er laangt fra alene om dette. :-)
Gjest calendulac Skrevet 10. mars 2008 #4 Skrevet 10. mars 2008 Ja det er vel sånn... Gleder meg skikkelig til å hente dem i barnehagen etter jobb, og gjøre det godt igjen..
Gjest Skrevet 10. mars 2008 #5 Skrevet 10. mars 2008 En dårlig mor er en mor som "skylder" på barna når hun mister besinnelsen. Er jo helt normalt å "klikke" litt - småbarn kan jo være forferdelig slitsomme.. En god forelder jobber med seg selv og prøver å lære av sine "feil", akkurat som du!
ZamZam Skrevet 10. mars 2008 #7 Skrevet 10. mars 2008 Shit happens, og man lærer av sine feil... Barnet ditt kjenner deg bedre enn noen andre på godt og vondt. Det du gjorde var menskelig og det skjer at man ikke klarer å være mamma hele tiden av og til er man bare et meneske. Tror ikke sønnen din har fått noen permanent skade, tror faktisk at det er du som har det værst av dere to nå..
Sjefsmegga Skrevet 10. mars 2008 #9 Skrevet 10. mars 2008 Er nok rimelig menneskelig...korrekt eller ei....tror faktisk de tåler det en og annen gang selv om de blir litt lei seg der og da... Hender det koker over for meg også når jeg er stressa og har en ræva dag...når unga slår seg vrang feks når vi skal rekke en buss..ikke noe jeg er stolt av..men det skjer ja...og sitter med verdens dårligste samvittighet etterpå..
Gjest Skrevet 10. mars 2008 #10 Skrevet 10. mars 2008 Det er vel ikke helt rett, men menneskelig. Noen ganger blir det bare sånn, men som de fleste har svart så lærer man av sine feil:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå