Trenger noen synspunkter

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har nettopp fått en datter og en skulle jo tro at alt var bare bra, men sånn føler ikke jeg at det er. Pappan er ikke fra norge og synes det er en kjedelig plass og være, men kan være villig til å prøve å jobbe her en stund. Men aller helst vil han forsøke å få jobb i et land langt unna der ingen av oss kjenner noen. Dette er derimot ikke jeg så veldig overbegeistret for. Jeg har bodd mange plasser og reist mye de siste 8 årene og føler at jeg vil være i ro på et sted nå som vi har blitt tre. Han mener jeg er egoistisk og ikke har noe tro på han lengre. Jeg synes han er ansvarsløs og har nok litt problem med å stole på han, i og med at han ikke har hatt en lovlig jobb på flere år og bare jobber halve året og har fri resten av tiden.

Problemet er også at jeg i disse tider sliter med melkespreng, influensa oppi det hele og vonde sting ol(nettopp født)..jeg føler rett og slett at det er nok med babyen og at jeg ikke kan gi han den oppmerksomheten som før..noe han har store problemer med å skjønne. Aller helst vil være for meg selv en stund, men jeg vil jo ikke ta fra han muligheten til å være sammen med datteren heller. Er dette normale følelser som vil gå over av seg selv tror dere? Er det jeg som er helt på jordet? Uff, ble langt det her..

[Anonym bruker]

Syns du bør tenke på deg selv, og hva du ønsker. Hvis du har det bra, så har barnet ditt også det bra. Skjønner det er vanskelig, men det er ditt liv, og kun du som kan bestemme over det. Han kan ikke forvente at du skal gjøre som han sier. Still noen krav. Han bør i det minste klare å ha en ordentlig jobb en viss periode. Hvordan skal dere f eks klare dere økonomisk hvis han ikke har en ordentlig jobb? Ting bør være nøye gjennomtenkt før man flytter til et fremmed sted med en liten baby. En annen viktig ting er jo også dine følelser for kjæresten din. Det høres jo ikke ut som det er veldig sterke følelser. Tenk på deg og dine behov før hans behov. Du skal se babyen din er tjent med det:) Lykke til

[Anonym bruker]

Han er i norge nå å lever på min inntekt, det er vel kanskje ikke så enkelt for han å skaffe seg jobb her heller men sålangt har han bare søkt på kun to jobber det siste halve året.

Dessuten mener han at dersom vi er oss tre så kommer det på samme hvor hen i verden vi er, mens jeg på min side ønsker litt mer trygghet og ser verdien av familie/venner rundt oss. Jeg har ingenting imot å reise til hans hjemland på besøk, men har vel egentlig ikke lyst til å bo der da lønningene er så lave at det blir vanskelig å reise hjem.

Uansett, takk for svaret, jeg kommer nok til å se ann litt men babyen kommer uansett i første rekke.

[-Hengebuksvinet-]

Du sier at du ønsker trygghet, noe som absolutt er forståelig, og det er kanhende det han også ønsker. Nå har han små muligheter til å få en ok jobb, sånn som jeg forstår deg, og jeg tror få ting er mer deprimerende for en nybakt far. Spesielt om han kommer fra en kultur der det er mannen som er den naturlige forsørger. Og jobbmuligheter har faktisk en god del å si for selvfølelsen. Kanskje føler han det vanskelig å passe inn i den norske kulturen, om det er store kulturforskjeller. Det faktum at du klarer deg godt (uten han), kan virke veldig skremmende. Spesielt siden han selv føler at han ikke strekker til.

 

Når det er sagt, hadde jeg vært skeptisk til å flytte utenlands som nybakt mor. (Dette burde med fordel vært avklart tidligere, og er ikke en avgjørsel du bør ta i hyrten og styrten). Hvordan er dine rettigheter i hans hjemland? Er det en mannsdominert kultur der? Vil du ha muligheter til å kunne reise hjem til Norge, om ting ikke fungerer der? Økonomisk?

 

Lykke til. Kanskje kan en familierådgiver hjelpe dere. Og så tror jeg dere bør la det hvile litt, siden disse diskusjonene virker å være ødeleggende for forholdet. Kan dere kanskje fokusere litt på å se etter muligheter for han i Norge. Kan han ta noen kurs, begynne med en hobby eller lignende for å knytte seg et nettverk her? Kan han finne en jobb, som kanskje ikke er drømmejobben, men som på sikt kan være et lurt trekk?