Frustrert (langt)

[mamma tiL 1stor+2små]

Nå er jeg virkelig frustrert. Jeg er nå kommet til uke 18,ut i fra den termin jeg foreløpig har,så går jeg over i uke 19 på onsdag.

 

På fredag da jeg skulle stelle min kjære lille gutt for kvelden og løfte ham opp fra badekaret,så fikk jeg en utrolig smerte i magen. Jeg holdt på å miste hele gutten i bakken,men klarete å tenke at du må holde på ham og ropte på samboer at han måtte komme å ta gutten. Han tar gutten og ser på meg og lurer på hva det er,jeg står bare krokbøyd,klarer ikke å rette meg opp,fikk bare sagt at jeg har veldig vondt. Klarte nesten ikke å gå inn å sette meg en gang og det var skikkelig vondt. Det verket og verket og det kom tak på tak,samboer var nervøs og ville jeg skulle ringe gynokologisk avdeling,men jeg ville ikke se ut som jeg var hysterisk,så jeg sa at vi venter over natten og ser.

 

Hele kvelden gikk og jeg hadde skikkelige tak og hadde skikkelig vondt. Sjekket hele tiden om jeg blødde,men det gjorde jeg ikke.Natten gikk på samme vis,så da morgenen kom,ringte jeg inn på sykehuset. Fikk beskjed om å komme,slik at de kunne ta ul på meg. Fikk beskjed om å være der klokken ti. Da vi kom fikk de ikke tak i legen og vi satt og ventet,så fikk vi beskjed om at legen var på oprasjon,så det kunne ta en tid.Ti på halv et kom legen og jeg fikk en skikkelig undersøkelse.

 

De tok både invendig og utvendig ul på meg. Livmohalsen var lang og fin og ikke tegn til åpning,alt så bra ut med den lille og morkaka var fin. Det tok tak i magen,mens jeg lå der,så hun fikk se hvordan magen trekte seg sammen. Hun sa at jeg har fått kraftige kynnere og måtte fra nå av ta det helt med ro. Jeg fikk ikke bære gutten min,jeg fikk ikke gjøre husarbeid,jeg får ikke hoppe(vel jeg pleier ikke å hoppe rundt,så det kommer jeg vel ikke til å savne så veldig),men jeg trengte ikke ligge i sengen,men jeg kunne rusle forsiktig rundt,inen fysiske eller psykiske påkjennelser/stress måtte jeg utsettes for.

 

Hun sa at dette kunne gå veldig bra,hvis jeg nå bare tar det med ro,men gjør jeg ikke det,kunne det hende at det ikke gikk så bra.

 

Nå sitter jeg her og lurer på hvordan vi skal ordne dette. Samboer har jo jobb og da må jeg ta meg av den lille om dagen,noe jeg ikke har lov til,så nå venter vi bare på at klokken skal bli ni,så vi kan ringe til NAV og høre hva de kan tilby oss. Han kan jo ikke slutte i jobben og han arbeider skift,så å sette ungene i barnehage,hjelper jo ikke stort.Håper NAV,kommer frem med noe fornuftig.

 

Vel,dette er hva jeg er frustret over,det ble langt,men måtte bare skrive av meg litt av frustrasjonen.Kanskje noen som har vært i samme situasjon og har noen råd?!

[**Junigravid**]

Huff, det hørtes ikke noe kjekt ut. Så fint at du tok kontakt med sykehuset og fikk hjelp.

Har dere noe familie i nærheten dere kan få hjelp av?? Venner???

Ta en madrass på gulvet, og lek med barnet fra den. Da ligger du ganske rolig, men kan samtidig være på gulvet med barnet ditt.

 

Lykke til videre!!!

[mamma tiL 1stor+2små]

Det var jo ikke noe dumt råd du kom med der. Takk skal du ha.

 

De som er i familie,som ikke jobber,eller venner,for den saken skyld, bor et godt stykke unna,til å levere og hente daglig. Har ei som sier at hun kan ha ham i perioder,men føler heller ikke for å levere fra meg en gutt på 15 mnd i kanskje en uke,ha ham hjemme et par dager,for da passer det for far og så borte igjen,det blir jo til slutt ikke vi som er omsorgspersonnen for ham og det tror jeg ikke er bra-

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Hør med kommunen om dere kan få avlastning på gutten. Godt mulig dere kan få det!

Du har ikke noen som kan komme og bo hos dere når mannen din er borte da? Da får du fortsatt ha han hjemme og sammen med deg, men slipper å løfte osv...

 

Håper det ordner seg for dere!

[mamma tiL 1stor+2små]

Har snakket med komunen nå og de vet ikke helt hva de kan tilby,men skulle arbeide med saken og så komme tilbake til oss.

 

Folk går jo på arbeid selv,så det er vanskelig å få noen til å komme hjem her,ellers bor de så langt unna at det ikke går av den grunn,for de har barn selv,som de må hjem til.

 

Takk skal du ha

[Anonym bruker]

Ingen i nærheten som kan levere og hente barnet i barnehagen da? Og evt søke/finne en jente som etter skoletid kan være hjemme hos deg å hjelpe deg til mannen kommer hjem? Evt ta med på trilletur? Da er jo du der og forteller mens denne jenta hjelper deg med det du selv ikke får gjort?

[Miss Misantrop]

Saa forferdelig vanskelig. Har din mann muligheter for en sykmelding, aupair, slektninger??? Bare kaster ut noe jeg. Du maa ikke gjore ting som faar deg til aa miste- har mistet I uke 20 pga under ernaering for flere aar tilbake. Skulle onske jeg kunne godt tilbake og gjort ting anderledes.

[Lucky luci]

Hva med husmorvikar? Vet ikke helt hvordan det funker, men har ei venninne som fikk dette når hun hadde kraftig bekkenløsning og mann som arbeidet borte i perioder. Husmorvikaren gjør husarbeid, handler mat og tror også de hjelper til med barn. Barnehageplass er jo ikke dumt uansett, da har du dekket inn dagene i hvert fall. Vil tro at du kan gjøre enkle ting som å følge i barnehagen og kle på barna osv så lenge du lærer deg gode og riktige stillinger og teknikker.

Vet ikke om alle kommuner har eller skal ha husmorvikarer, men hør med dem i hvert fall.

Lykke til - håper det ordner seg!

[Edelweis]

men, har ikke får lov til å sykmelde seg for å ta seg av barnet mens mor er syk? huff altså, selv har jeg BL og kan nesten ikke gjøre annet enn å ligge soffan. er så fælt å ikke kunne ta seg av hus og barn. men trodde altså at far kunne få velferdsperm eller sykemelding for å ta seg av barnet jeg. hva fant de ut på Nav da?

[mamma tiL 1stor+2små]

Takk for mange gode svar her

 

Har snakket med NAV,de kan ikke hjelpe,har snakket med komunenn og noe slikt som husmorvikar finnes ikke lengre. Barnehageplass kunne jeg søke på,men de viste ikke når jeg kom til å få det.

 

Prøvd å ringe lege for å høre om evt sykemelding,men har ikke fått snakket med noen,så jeg får prøve igjen i morgen.

 

har nå klart å få barnevakt i morgen og onsdag,og forhåpentligvis torsdag,da er vi reddet for en stund,for da går far ut i lang fri og skal ikek tilbake på jobb før skjærtorsdag,men vi er jo nødt for å få tak i noe til dess.

[mariachr.]

Kan ikke kommunene prioritere dere i fht barnehageplass hvis det er medisinske grunner til det? Mener å huske at jeg har hørt om noen som fikk hasteplass i barnehage fordi moren trengte avlastning.

[mamma tiL 1stor+2små]

Jo,det kan de,må få tak i en legeærklæring,men ser jo ikke det som noe problem,bare jeg får tak i legen min,men de viste ikke hvor lang tid det tok før det var en plass ledig,jeg måtte vente til et barn sluttet og så var det jo hvor høyt prioritert jeg ble da.

[Miss Misantrop]

Saa fortvilet. Lurer paa hva alene foreldre gjor I din situasjon. Mannen din har vel kanskje endel egenmeldingsdager han kan ta ut?

[mamma tiL 1stor+2små]

Han har jo en del han kan ta ut. Han kan ta ut ti dager pga sykt barn eller barnepasser,men nå har han jo brukt dager i helgen,da han skulle ha vært på jobb da.

 

Han kan jo si at han er syk,men får jo ikke mer en 8 dager i slengen,så da er vi like langt.

 

 

[Miss Misantrop]

Aesj altsaa. Vanskelig situasjon det der... Hold oss oppdatert paa losninger du finner.

[mamma tiL 1stor+2små]

det skal jeg gjøre.Har fått barnepass i morgen og onsdag,ikke hundre enda på torsdag,men håper det går i orden,så er vi reddet frem til påske,for samboer går ut i langfri da,men så er det på ann igjen,men håper at vi da har fått en sykemelding,slik at vi kan ha det frem til vi får en barnehageplass.

[togutter-08og10]

Det var ikke noen god situasjon du er kommet opp i. Jeg ser jo av nicket ditt at du har en datter på 18 år, kan ikke hun hjelpe til litt også?

Håper det ordner seg for dere. hvor lang tid har du igjen?

[mamma tiL 1stor+2små]

Hun hjelper til når hun kan,men hun har jo sitt hun også og hun bor på hybel 8 mil herfra,så det er jo ikke bare bare for henne heller.

[mamma tiL 1stor+2små]

Har nå fått snakke med min lege,hun skulle skrive de anbefalingene jeg trengte,hun måtte bare få bekreftelse fra sykehuset først,noe som jo kan ta en tid da. Når det gjaldt min samboer,må han ta kontakt med sin lege for å få sykemelding (han er jo sef syk nå,så vi håper han er tilbake i morgen).Hun sa at legen ikke hadde lov til å sykemelde ham pga min sykdom,men at han kunne sykemelde ham pga psykisk press med å vite at jeg ikke hadde lov til å stelle vår sønn og at han dermed konstant ville gå rundt å være redd for at noe gladt skulle skje. Håper at hans lege også ser dette,når han en gang kommer seg tilbake.

[mamma tiL 1stor+2små]

En ny oppdatering fra meg.

 

Jeg har nå vært på ordinær ul og sa hva jeg hadde fått beskjed om på lørdag,legen undersøkte meg da og mente at jeg hadde så lang livmorhals at det var ikke noe fare enda. Jeg kan leve så godt som normalt,men greit med litt avlasting til tider da. Dette hjelper jo utrolig godt på at jeg kan det,så nå tar jeg i mot barnepasse i dag og i morgen og har ham selv på torsdag og så er jo samboer hjemme i en uke.

 

Nå trenger ikke samboer være hjemme fra jobb,noe som lettet enromt,selv om jeg blir irritert på at to leger sier så utrolig forskjellige ting da.Jeg måtte kjenne litt etter selv.

[Miss Misantrop]

Skjonner at det er fustrerende. Husk at legen som tok ordinaer ul ikke saa deg med egne oyne da du hadde saa vondt. Vaer forsiktig.

[mamma tiL 1stor+2små]

Ja,det sa jo legen i dag og da,at jeg måtte kjenne litt etter selv også,men foreløpig kunne jeg leve så noen lunde normalt.

[Nætte;mortil2]

Oi det var litt av en opplevelse da.. Får håpe det vil ordne seg så lillejr kan få barnehageplass snart da, for det vil jo hjelpe på! Mens jeg leste tenkte jeg på ting som kunne gjøre dagen litt lettere, og unngå løfting.. Som å forberede alt liksom! Å ha madrass på gulvet for å leke er jo supert, og på badet til stell går det jo også ant å ha ting klart på gulvet.. Samme med klær for å gå ut eller slikt noe.. Men jeg håper bare virkelig det ordner seg for dere!! Lykke til!

[mamma tiL 1stor+2små]

nå kan jeg jo leve så noenlunde normalt,men kommer til å passe på at jeg ikke løfter for mye,slik at jeg forhåpentligvis går tiden ut uten at det må skje noe mer dratstisk,nå ligger søknaden til barnehage inne og får vi plass og trenger den er jo det bra,kommer ikke til å trekke den.

 

takk for gode råd,noe å tenke på i hverdagen.