Frustrert (langt)

[mamma tiL 1stor+2små]

Nå er jeg virkelig frustrert. Jeg er nå kommet til uke 18,ut i fra den termin jeg foreløpig har,så går jeg over i uke 19 på onsdag.

 

På fredag da jeg skulle stelle min kjære lille gutt for kvelden og løfte ham opp fra badekaret,så fikk jeg en utrolig smerte i magen. Jeg holdt på å miste hele gutten i bakken,men klarete å tenke at du må holde på ham og ropte på samboer at han måtte komme å ta gutten. Han tar gutten og ser på meg og lurer på hva det er,jeg står bare krokbøyd,klarer ikke å rette meg opp,fikk bare sagt at jeg har veldig vondt. Klarte nesten ikke å gå inn å sette meg en gang og det var skikkelig vondt. Det verket og verket og det kom tak på tak,samboer var nervøs og ville jeg skulle ringe gynokologisk avdeling,men jeg ville ikke se ut som jeg var hysterisk,så jeg sa at vi venter over natten og ser.

 

Hele kvelden gikk og jeg hadde skikkelige tak og hadde skikkelig vondt. Sjekket hele tiden om jeg blødde,men det gjorde jeg ikke.Natten gikk på samme vis,så da morgenen kom,ringte jeg inn på sykehuset. Fikk beskjed om å komme,slik at de kunne ta ul på meg. Fikk beskjed om å være der klokken ti. Da vi kom fikk de ikke tak i legen og vi satt og ventet,så fikk vi beskjed om at legen var på oprasjon,så det kunne ta en tid.Ti på halv et kom legen og jeg fikk en skikkelig undersøkelse.

 

De tok både invendig og utvendig ul på meg. Livmohalsen var lang og fin og ikke tegn til åpning,alt så bra ut med den lille og morkaka var fin. Det tok tak i magen,mens jeg lå der,så hun fikk se hvordan magen trekte seg sammen. Hun sa at jeg har fått kraftige kynnere og måtte fra nå av ta det helt med ro. Jeg fikk ikke bære gutten min,jeg fikk ikke gjøre husarbeid,jeg får ikke hoppe(vel jeg pleier ikke å hoppe rundt,så det kommer jeg vel ikke til å savne så veldig),men jeg trengte ikke ligge i sengen,men jeg kunne rusle forsiktig rundt,inen fysiske eller psykiske påkjennelser/stress måtte jeg utsettes for.

 

Hun sa at dette kunne gå veldig bra,hvis jeg nå bare tar det med ro,men gjør jeg ikke det,kunne det hende at det ikke gikk så bra.

 

Nå sitter jeg her og lurer på hvordan vi skal ordne dette. Samboer har jo jobb og da må jeg ta meg av den lille om dagen,noe jeg ikke har lov til,så nå venter vi bare på at klokken skal bli ni,så vi kan ringe til NAV og høre hva de kan tilby oss. Han kan jo ikke slutte i jobben og han arbeider skift,så å sette ungene i barnehage,hjelper jo ikke stort.Håper NAV,kommer frem med noe fornuftig.

 

Vel,dette er hva jeg er frustret over,det ble langt,men måtte bare skrive av meg litt av frustrasjonen.Kanskje noen som har vært i samme situasjon og har noen råd?!

[babypåvegerdritalei]

Dette hørtes ikke bra ut!! Tviler desverre på at de (NAV) ordner deg barnehageplass i full fart eller noe (hvis du ikke bor i en helt utrolig bra kommune). Men det er jo sånn at pappaen har rett til sykemelding når mor/den som vanligvis passer barnet ikke er istand til det selv. Det er i alle fall det eneste jeg kommer på!

Ønkser deg/dere lykke til uansett!! Og vær flink å ta det med ro nå da - ingen vits å presse seg selv nå...(lett for meg å si tenker du kanskje...men er selv i en situasjon der far "jobber" 200% - først på jobb (da er barnet vi har hos dagmamma), så passer han barnet vårt, gjør alt som må til i huset av rydding, klesvask, husvask osv osv...ikke moro å sitte å se på, men trøster meg med at i slutten av juli blir alt så meget bedre).

[mamma tiL 1stor+2små]

Enig med deg i at det nok ikke blir noe kjekt å se på,men jeg må bare prøve å gjøre det. Det som også er vondt er at gullgutten ønsker jo at jeg skal bære ham og han skjønner jo ikke at jeg ikke kan det,han er jo ikke mer enn 15 mnd.

 

Ja,vi tenker vel i de baner at han må høre om det er en slags måte å få en permisjon på,slik at han kan være hjemme å ta seg av barnet. Klokka går så utrolig sakte.

 

Barnehageplass på dagen,har jeg aldri hatt et håp om,men kansje om noen uker og så kan far få en avtale med nav og arb.giver om at han kan få tilrettelagt,slik at han kun får dagvakter. Vi får se hva som skjer.

 

Takk for gode ord og lykke til videre i ditt svangerskap

[babypåvegerdritalei]

Skjønner hvordan du ahr det i forhold til gutten deres - har ei jente på samme alder som din, og hun begynner å bli ekte pappadalt nå - er jo han som kan bære og herje og krype på golvet sammen med henne...h¨jelper ikke å forklare henne hvorfor ting er som de er.

 

Lykke til i alle fall - det ordner seg garantert på en eller annen måte, så får vi bare prøve å gjøre det beste ut av svangerskapene ikke ble som vi hadde håpet og tenkt!

[mamma tiL 1stor+2små]

Leste nå inne på NAV sine sider at de kan gi ytelser i form av omsorgpenger eller pleiepenger,så får vi håpe at vi faller inn under der.Nå er de bare fem minutter til vi kan ringe å forhøre oss om det.

 

Ja,vi må jo gjøre det beste ut av det,men det kommer til å bli lange dager,med bare å sitte og rusle litt rundt. Kommer vel til å bo her inne*ler*Nytter jo ikke å brodere eller lese når han er våken,så da er det ikke så mye å få gjort.

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Så lenge jeg ikke ligger på sykehus er det lite NAV kan gjøre,komunene aner ikke hva de kan gjøre,men skulle nå jobbe med saken,så får vi se hva de finner ut.

 

Huff,dette var ikke noe kjekt i det hele tatt.

[Gjest]

Hva hvis mannen din sykemelder seg??? har dere en lege som er snil, så kan sikkert det ordnes, i hvertfall en liten periode...! vanskelig det der..dere har ikke en fantastisk forsikring som kan hjelpe dere?

 

lykke til uannsett!!!

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Vi får snakke med legen om sykemelding,for barnehageplass kunne ta tid,fikk vi beskjed om.

 

Føler at vi har forsikret alt mulig,men ingenting som dekker dette,men har heller ikke sett noen forsikringer som gjør det da.

[Fullrulle86]

snakk med legen ja. Di pleier være greie sånn! jeg hadde ekstreme kynnere en periode i uke 18-19 og fikk beskjed av legen om ikke å gjøre noen ting! har ingen barn fra før, men legen ga klar beskjed om at han kom til å sykemelde mannen min viss jeg ikke ble bedre. nå jobber han i nordsjøen da, så det kan jo være grunnen, men poenget er at legen har lov til å gjøre det viss han vil! heldigvis ble jeg bedre å klarte meg fint på egenhånd når han var ute, slik at han slapp sykmeldingen.

[mamma tiL 1stor+2små]

Prøvde å få kontakt med leger i dag,men det er enklere sagt enn gjort,så vi får prøve igjen i morgen. Ikke har de ledige timer og ikke har de tid til å ringe,blir bare mer og mer frustrert her jeg sitter.

[Vannekanne]

Jeg husker mor hadde husmorvikar hjemme etter hun hadde gjennomgått en operasjon og derfor måtte ta det med ro. Vi var en del unger, da. Far er bonde så det nyttet ikke med sykemelding eller permisjon der i gården. Fins det fremdeles husmorvikarer? Det var altså en slags hjemmehjelp betalt av kommunen. Det var på 90 tallet, så godt mulig at dette ikke finnest lenger. Hvis det finnest hadde det kanskje vært en mulighet...

[mamma tiL 1stor+2små]

Husmorvikar finnes ikke lengre,så det hjelper ikke.Der er noe som heter miljøtjeneste og den kan komme hjem en til to timer hver dag,men det hjelper jo ikke stort.

 

Vet ikke vår arme råd her.BLir bare mer og mer frustrert

[isprinsessan]

Huff ingen bra situasjon dere har havnet i nå. Er sykemeldt pga. premature rier selv og jeg hadde ikke klart meg uten barnehage til gutten vår på snart 4 år. Og han er jo ikke så krevende som deres på 15mnd engang. Etter bare å levere han får jeg skikkelig vondt i magen med påfölgende vonde rier.

Du må absolutt höre på legene om å ta det med ro, men det regner jeg med du har forstått.

Har jo ingen råd å komme med, bare sympati. Men det er da alltids noe.

Som noen andre her har sagt: Det må da kunne gå an at mannen din blir litt sykemeldt. Håper det ordner seg for dere:-)

Lykke til videre.

Klem

[mamma tiL 1stor+2små]

Takk for fine ord og sympati. Vi må jo få tak i legen og få han sykemeldt,det er ikke noe annet å gjøre,håper bare at legen hans ser dette,for min legen mener at han må bli sykemeldt av sin lege.Hvis ikke må jo han bytte over til min lege da,slik at hun kan sykemelde.

 

Har forstått at jeg må ta det med ro,men blir ikke han hjemme,kan jeg jo ikke det.Har familie som sier at de kan ha lillegutt,men han kan da ikke bo borte i fem månder,noe de er helt enig i.

[Makko med to små gutter]

Hvis ingenting dere ikke greier å få ordnet sykmelding, hva med å prøve frivillighetssentralen i kommuna? -Sikkert litt mer enn hva de vanligvis gjør... men verd et forsøk. Mine "gamle" foreldre har fått endel hjelp av de til å felle trær etc i hagen (uten sammenligning forøvrig!).

[mamma tiL 1stor+2små]

Det kan jo være et alternativ,men som du selv sier,mer enn de vanligvis gjør og en vet jo ikke da hva slags personer som kommer og tar seg av den lille gutten min.Må tenke litt på den der

[mamma tiL 1stor+2små]

Har nå fått snakke med min lege,hun skulle skrive de anbefalingene jeg trengte,hun måtte bare få bekreftelse fra sykehuset først,noe som jo kan ta en tid da. Når det gjaldt min samboer,må han ta kontakt med sin lege for å få sykemelding (han er jo sef syk nå,så vi håper han er tilbake i morgen).Hun sa at legen ikke hadde lov til å sykemelde ham pga min sykdom,men at han kunne sykemelde ham pga psykisk press med å vite at jeg ikke hadde lov til å stelle vår sønn og at han dermed konstant ville gå rundt å være redd for at noe gladt skulle skje. Håper at hans lege også ser dette,når han en gang kommer seg tilbake.

[mamma tiL 1stor+2små]

En ny oppdatering fra meg.

 

Jeg har nå vært på ordinær ul og sa hva jeg hadde fått beskjed om på lørdag,legen undersøkte meg da og mente at jeg hadde så lang livmorhals at det var ikke noe fare enda. Jeg kan leve så godt som normalt,men greit med litt avlasting til tider da. Dette hjelper jo utrolig godt på at jeg kan det,så nå tar jeg i mot barnepasse i dag og i morgen og har ham selv på torsdag og så er jo samboer hjemme i en uke.

 

Nå trenger ikke samboer være hjemme fra jobb,noe som lettet enromt,selv om jeg blir irritert på at to leger sier så utrolig forskjellige ting da.Jeg måtte kjenne litt etter selv.