Anonym bruker Skrevet 9. mars 2008 #1 Skrevet 9. mars 2008 Tenkte kanskje vi kan være her litt for hverandre. Er på grensen til en depresjon, igjen. Føler jeg vil være alene uten mann og barn, men på en annen side ikke når det kommer til stykket. Uansett så er det godt å kunne snakke med noen om det Hilsen Trist frue
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 9. mars 2008 #2 Skrevet 9. mars 2008 Kom deg ut. Ikke av forholdet, men ut å gå, eller sykle. Ta litt tid for deg selv. Se på lyset og kjenn at våren ikke er så lang unna. Du kan kontrollere depresjonen din. Ikke la deg bukke under.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2008 #3 Skrevet 9. mars 2008 Jeg var ute en tur men ikke noe hjalp. han har bare gått og lagt seg. Det er ikke så lett å kontrollere depresjonen, den bukker lett over her, dessverre:-(
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2008 #4 Skrevet 9. mars 2008 -Du kan kontrollere depresjonen din. Ikke la deg bukke under. Takk, Doppler. Trengte å høre de ordene. ) - Ikke HI
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2008 #5 Skrevet 9. mars 2008 Jeg er på grensa jeg også. Sliter kraftig om dagen. Jeg tror endelig at det skal lysne, men så skjer det noe hele tida. Jeg er så sliten...
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 9. mars 2008 #6 Skrevet 9. mars 2008 Da må du finne ut når det blir for ille. Hva er det som trigger den? Dersom det er forholdet ditt som er ødeleggende bør du komme deg ut av det. Dersom det er mørket må du forsøke lysterapi, dersom du føler at livet er tomt og uten mening må du finne noe å fylle det med. Men du må selv ta kontroll. Og klarer du ikke, må du få hjelp av lege, sånn at du kan få tabletter til å ta deg over den verste kneika.
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 9. mars 2008 #7 Skrevet 9. mars 2008 Hold fast på tanken om at det skal lysne. Men jeg skjønner godt hva du mener.
Sjefsmegga Skrevet 9. mars 2008 #8 Skrevet 9. mars 2008 hei....veit hvordan det er ja...ikke alltid ting er så lett, selv om man kansje har et liv der alt egentlig er bra også...lov å være lei seg og deppe litt.. Jeg er litt dratt mellom ønsket å være sammen med ungene og samboeren når vi har mulighet til å være sammen hele familien, og behovet jeg faktisk har for å få litt egen-tid for å koble ut nettopp unger og alt som har med familieliv noen timer i ny og ned...for jeg er enkelte dager rimelig metta når jeg er alene 24/7 i 2-3 uker med 3 unger... Så nå har jeg innvilga meg selv en fridag hver mnd...det gjør godt!
danieI Skrevet 9. mars 2008 #9 Skrevet 9. mars 2008 jeg har vært veldig langt nede og vært mye lei meg, men det er hjelp å få...men du må be om det....da får du hjelp til å rydde tanker og sånn lykke til
Gjest Skrevet 9. mars 2008 #10 Skrevet 9. mars 2008 Definitivt. Noen av oss vil antakelig være det gjennom hele livet også. Men hvis du vil ut av det bør du søke hjelp (til selvhjelp). Løsningen på det som er vondt for deg finnes i ditt eget sinn, det er bare ikke så lett å komme dit alene! Lykke til. Klem fra trist frøken
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå