Lei av sambo, på tide med en pause?

[Gjest]

Har hatt hele familien min på besøk nå, feiret bursdagen min, men sambo lå bare og sov... Prøvde og vekke han flere ganger, men.... Er så jævlig irritert og forbannet, og skuffet. Har vært lei en periode nå, men nå begynner jeg virkelig å ønske en pause i forholdet. Føler at det ikke er noe der mer.....

[BettyBoob]

uff da det hørtes ikke koselig ut å gjøre på bursdagen din! mens dere hadde besøk? drøyt....

gratulerer forresten

vi har alle opp og ned perioder i forhold, og i ned periodene er det vanskelig å huske og å se for seg at ting kan bli bedre igjen. Vær helt sikker før du tar noen avgjørelse da!

[Gjest]

Det finnes ikke noe som heter "pause"...

 

Men utover det skjønner jeg hva du mener og har all forståelse for at du blir irritert.

[Gjest]

Personlig tror jeg aldri jeg ville ha hatt en pause i forholdet "bare" på grunn av at samboeren min sov, men synes det var litt merkelig, dårlig gjort av han å ikke være med på feiringen?

 

Vanskelig å se for seg situasjonen siden du bare nevner en hendelse, men skjønner godt du er skuffet og lei. Hvis det har vært sånn over en lengre periode, ville jeg først og fremst snakket med han om det. Tror alle føler det litt slik i blant, "at alt bare er borte og at det ikke er noe mer der". Hva med en kjærlighetsweekend uten barn for å sprite opp følelseslivet igjen?

 

Bare husk at ber du om en pause, er det ikke sikkert han tar deg like lett tilbake ved en senere anledning. En pause i et forhold er nesten som å avslutte det, mener JEG. Eller ja, da indikerer man at noe kanskje ikke er som det bør være.

[mamsen og ML+litenimagen]

ser ut til at problemet ligger hos han. hadde tatt en alvorsprat med han, men det hare du vel kanskje gjort drøssevis av ganger alllerede? ikke lett det der. vi har våre problemer vi og, men så kommer de studene man ikke vil gi slipp på og da er et brudd utenkelig, selv om man har veldig lyst til å drite i hele greia noen ganger.

 

lykke til:)

[Gjest]

Skjønner at du blir irritert, Men jeg ville ikke ha gitt opp forholdet pga sånne småting og det faktum at jeg var litt lei.

Personlig tror jeg ikke på "samlivspauser", enten er man sammen eller så er det slutt.

Hva med å prøve å gå til en rådgiver?

Jeg tror jeg ville prøvd så hardt jeg bare kunne å få forholdet til å funke for barnet mitt sin del.

[Gjest]

Jeg har lenge følt at det er tomt mellom oss, vi krangler ikke, men har heller ikke noe å snakke om... Han bidrar økonomisk, men det er alt. Føler at kun huset holder oss sammen. Han bare sover, eller sitter foran pc`n... Da pappa fikk slag på fredag ble han sur fordi jeg brukte så mye tid sammen med pappa... Og han måtte passe Teodor....

Vi har ikke hatt sex på flere mnd, jeg vil bare ikke. Jeg er veldig betatt av en annen, men vi har ikke noe kontakt, og det kan aldri bli noe, men likevel.... Jeg er alltid alene med Teodor, og koser meg med det. Følt meg som en alenemamma lenge nå. Sambo og jeg har vært sammen i 4 år, mye opp og ned, fram og tilbake, han har vært utro før osv... Flere ganger. Jeg er bare tom og lei, sliten.....

[Gjest]

Jeg er bare 23 år, vil jo være lykkelig... Men tenker, er dette alt livet har og gi meg, allerede.....? Nå skal sambo ha fri en uke fra jobb, og jeg gruer meg til å se trynet hans hver dag.... Vi er bare 2 gode venner som deler hus.... Føler jeg.

[Stratos med 3 barn]

Pause? Hadde min mann gjort det der hadde det vært enten eller! Pause er ikke noe for meg...

[(S)TinkerBelle <3]

pause er for fjortiser.. og det ender alltid med at en "trodde h*n kunne" ligge med den og den mens pausen var også er det masse såra følelser. Enten ordner han opp i livet sitt så du slipper å være alene så mye, ellers tar du sjeen i egen hånd og flytter ut.

 

 

[Gjest]

Pause er egentlig ikke noe for meg heller.... Og jeg blir ikke engang lei meg når jeg tenker på brudd... Det som holder meg tilbake er alt styret med huset og flytting, og at sambo skal ha samvær med Teodor... Han er en snill pappa, men jeg stoler ikke helt på han....

[~sjiraff~]

HAr dere prøvd å snakke sammen da? HAr du spurt om hvorfor han sov seg gjennom hele selskapet ditt eller om hvorfor han er sur fordi du er sammen med din syke far? Det må jo være en grunn til hans oppførsel og det bør dere jo finne ut av.. Han oppfører seg som en barnslig fjortiss dritt i disse to tilfellene du nevner. Men før du drar eller tar en "pause" må dere sette dere ned å snakke ordentlig sammen (mulig dere allerede har gjort det?), hva med å ta kontakt med familievernkontoret for samtaler der?!

[Gjest]

Det virker som om du har tenkt dette allerede, og når du føler deg som en alenemamma, og føler det går fint, så vil du også sikkert klare deg veldig bra. Jeg hadde sendt han ut den gangen han var utro, jeg! Men, forholdet deres virker dødt selv om det er umulig for meg å vite... Og nei, du skal ikke være i et forhold som er sexløst og som du kjeder deg i! Ikke i en alder av 23 år, mener jeg da. Men skjønner huset og Teodor holder deg tilbake. Hm..

[Gjest]

Han har ofte sagt at han skal skjerpe seg, men det skjer aldri.... Og jeg er bare LEI... Er ikke lykkelig.

[~sjiraff~]

Skjønner godt at du ikke er lykkelig. Og du er jo den eneste som vet om du vil være villig til å jobbe videre med forholdet eller om det er dødfødt. Har du spurt om han vil prøve terapi da? For mange gjør det underverker.

[Gjest]

Det har liksom vært så mye etter jul... Jeg plages veldig med blødninger og smerter i magen/ underlivet, og så er det alt med sambo og meg, jeg jobber, går skole, har Teodor, som sliter med astma og er syk og krever mye av mamma, så fikk pappa slag... Jeg føler at jeg ikke strekker til.... Sambo driter jeg i, min jobb er ikke å være mora hans! Han har jeg gitt opp, etter og ha prøvd og prøvd... Vet ikke hvordan jeg skal snakke med han, for jeg vil ikke såre han heller...

Redd for at jeg snart bare knekker sammen.... Når kvelden kommer vil jeg bare ligge i fosterstilling og gråte....

[Ioren]

Dette var ikke koselig lesing... Vet jo det har vært en del i det siste,men ikke at det var så mye du sliter med... (Og jeg glemte ikke bursdagen din i går altså, mobilen min er ødelagt, elendig og teit om dagen... Og jeg har sendt deg kort, men du får det nok ikke før i morgen... )

 

Men du, jeg kommer hjem om 1 uke, den 17. og blir til den 22. , vil du snakke, så er jeg der for deg,det håper jeg du vet selv om det er langt mellom oss til daglig.

 

Klem fra meg og en siklenuss fra Daviden

[Gjest]

Glemte bursdagen min litt selv kjære deg, så det er ikke så farlig

Vært en del i det siste... Er så usikker på alt også... Og er ikke så flink til å snakke om det, for da griner jeg bare... Satt nesten i g.u stolen forrige gang og grein da jeg og turnuslegen snakket litt om det med sexlivet.... Flaut....

[M by M]

Sånt noe gjorde eksen min også. Han er nå eksen min. Men prøv å prat med han og spør hva som er grunnen til at han ikke gadd å stå opp for å feire bursdagen din.

[Ioren]

Jeg håper du får snakket med E om det du føler, selv om jeg skjønner at det ikke er lett... Høres litt ut som jeg og Henrik hadde det, selv om da var det jo ikke noe barn i bildet...

Jeg gjorde det som føltes riktig, og du vet jo hvor bra jeg har det nå. Ikke for å gni det inn, men mener det at om du tror du er lykkeligere alene så er det kanskje noe i det...

Og selv om det virker som mye styr med flytting og samvær og alt sånt, så er det, hvis det er det rette for dere, bedre enn å bo sammen i et forhold uten følelser...Ser det på Marita, hun har det mye bedre nå enn da hun bodde med samboeren sin selvom hun pendler med jenta si for samvær.

Og Teodor har bedre av å vokse opp med en mamma som har det bra

Jeg sier ikke at du skal gi opp sånn uten videre,men jeg skjønner av det du har skrevet at det er lang tids tenking bak det her, og at det var en dråpe som rant over nå... Prøv å snakk ordentlig med E, ta dere god tid, og snakk om alt du har på hjertet.

Lykke til, vennen