Er det noen som har hatt med seg barn på egginnsetting...?

[Heira☆]

Vi skal nemlig sette inn egg (hvis det går bra med opptiningen) på onsdag.

Skal prøve for 3. gang med en søster eller bror til lillegutt. Og da har vi problemer med å få noen til å passe han.

Så jeg lurer på om det er noen her som har hatt med seg sine små på dette? Veit ikke åssen det vil bli mottatt der lissom. Jeg tenker ikke på de som jobber der, for jeg vil tro de ikke har noe i mot det, men jeg tenker på de som sitter på venterværelse.

Jeg personelig hadde ikke brydd meg, men jeg veit ikke hva andre mener om denne saken....?

 

Det er jo litt feil og "unnskylde" oss for at vi har vært så heldige og fått til ett prøverørsbarn også.

 

Noen synspunkter?

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg synes ikke barn har noe på en fertilitetsklinikk å gjøre og vet jeg ville synes det var sårt om noen dukket opp med barn når jeg skulle ha forsøk. Så vil du ha er ærlig svar synes jeg dere må gjøre alt dere kan for å finne barnevakt.

 

PS: Barnet har jo en far, men du vil kanskje ha ham med på innsettingen?

[Heira☆]

Ja, jeg ville jo helst hatt med meg mannen min inn. Og han har selvfølgelig veldig lyst til å være med han også.

Men vi har ikke så mange alternativer til barnepass, så da får vel heller mannen min ta guttungen på trilletur så lenge. For de må evt. bli med begge to. Det tar ett par timer og kjøre, og jeg har ikke så veldig lyst til å reise dit aleine. Er ikke så veldig kjent der.

Men men, vi får se......

[sn70]

Vi hadde med datteren vår på egginnsetting da barnehagen var stengt den dagen. Far og barn satt på gangen og ventet og det gikk veldig fint.

I løpet av forsøket så var vi flere ganger innom sykehuset og det var flere par som hadde med barn og jeg tenkte ikke noe over det.

[Ann-ch.]

Hei.

 

Det er nok forskjellige synspunkter om denne saken også som mange andre ting som er blitt tatt opp her inne.Jeg selv har hatt med meg sønn min på noen kontrolltimer da han har 50% plass i barnehage. Ikke alltid det er mulig å få barnevakt. Har sluppet å ha han med på uttak og innsetting da jeg har hatt mere enn nok med meg selv på disse dagene:-) Selvfølgelig så er det nok noen som synes det ikke passer seg med barn på klinikkene,men jeg selv synes det må være oppløftende å se at de faktisk lykkes med behandlingene på de forskjellige stedene. Spørs vel akkurat hvordan man ser på det. Gjør det som er best for dere og lykke til:-)

[Heira☆]

Tusen takk for svar jenter!

Jeg kan jo evt ringe sykehuset og høre hva dem sier der også....

[Jente 07 + reke 30.okt. 08]

Vi har hatt barnet vårt med på sykehuset gjennom hele prossesen. Pappan og barnet ventet på venterommet, og det er ikke noe uvanlig vil jeg tro, stod i alle fall en kasse med leker der. Er kanskje litt forskjellig på en ren fertilitetsklinikk og på et sykehus. Barnet var også med inn på den ene UL-undersøkelsen, jeg hadde tenkt å gå inn alene, men legen inviterte alle inn. Han syns også det var litt stas at det var han som hadde satt inn egget som ble til barnet vårt.

[Heira☆]

Jeg har også tenkt den tanken, at det hadde jo vært koselig å vise fram gutten de hadde "laget" til oss fra før )

[Søskenhåp adopterer]

Synes det blir litt tåpelig å si "barn har ingen ting på en fertilitetsklinikk å gjøre". Det er jo barn overalt i samfunnet som minner en på at man ikke har selv, og er det ikke nettopp derfor man er på en fertilitetsklinikk....Så hårsår kan man faktisk ikke være. Det er ikke alltid det er så lett å få til barnepass. Sykesøster på Rikshospitalet sa at det nok er en del som reagerer på at noen har med barn dit. Jeg har forståelse for det - men da synes jeg faktisk man må jobbe litt med seg selv om dette er et problem - sitter man på venteværelset her så er det jo også sammen med høygravide og også spebarn som skal inn "den andre døra" som er for de "normale" som ikke har trengt hjelp. Kanskje annerledes på en privatklinikk enn sykehus, men du må ikke "føle" på at du har et barn fra før og liksom skjule dette da. Da synes jeg det blir helt feil dette her.

[Brumm]

Veldig enig i det "Håper på søsken til Edvart" skriver.

Vi har hatt med vår datter de fleste gangene. Da vi var i Danmark og skulle være borte i 1uke feks. Ønsket jo ikke å være borte fra henne så lenge. Hun bar med inn på egginnsetting. Er jo ingenting hun ser da.

Da vi var på Hausken sist, satt hun på venterommet og tegnet da vi hadde uttak. Sykepleier syntes det var så kos at hun var der. Spurte på forhånd, og hun syntes at mannen skulle være med meg inn, så hun så etter tulla vår. På egginnsetting var hun med inn. Veldig spennende å få være med inn å se eggene!!!! Hun så jo ikke noe til hva som skjedde der nede, pappa hadde hun på armen:o)

Når vi er på Hausken, bor vi på hotell i 1uke, og det ville vært helt feil om hun ikke skulle være med. Vi kan jo ikke gjemme de barna vi har heller:o)

 

klem

[snøfilla - mamma til 2]

Når Heira ber om synspunkter må jeg vel få lov til å komme med mine?

 

Elller.....??

[Brumm]

Jo da, alle må få komme med synspunkter her:o)

For oss har det ikke vært noe alternativ at hun ikke har vært med. Hadde vi gjort dette i nærheten av der vi bodde, ville vi selvfølgelig ha fått barnevakt, da det er enklere å bare ha seg selv. For å være ærlig har jeg ikke tenkt på hva de andre på venterommet evt ville tenkt siden vi har med barn. Vi gjør det privat, og har aldri vært noen andre enn oss på venterommet. Vi har sett på på prosessen med uttak/innsett som en slags "ferie", hvor vi alle tre har hatt tid sammen. Det er en prosess for det barnet en har, og har vært hyggelig at hun har vært en del av det. Selv om jeg har et barn, er det like tøft å se alle som er gravide og nyfødte babyer. Men ikke noe jeg får gjort noe med...

Vi er alle forskjellige og har forskjellige synspunkter, og det må vi alle respektere. For noen er det værre å se små barn, vi reagerer alle ulikt på det.

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Hei.

Vi hadde med oss datra våres inn på siste forsøk. Gikk kjempe fint det. Legen sa at det plutselig gikk opp for dem, hva de drev med når de kunne se resultatet i etterkant.

Selv om det sitter folk på venterommet, så er det ikke dermed sagt at det alltid er "slitere". Det er ofte gravide som skal på kontroll, eller til etterkontroll/sjekk... Altså, det må da være en personlig sak om man velger å ta med seg barnet sitt på innsettingsdagen eller ikke.

Syns du skal ta med deg gutten din jeg, og la han sitte og sjarmere hele venteværelse. Det gjorde datra mi, og det var ikke en som ikke dro på smilebåndet.

Masse lykke til. Jeg er gravid jeg, så heretter er datra mi min egen lille Lykkeamulett hi hi

[Heira☆]

Takk for mange fine historier!

 

Jeg har fått ordnet pass til lillegutt nå. Har ei nabodame som er dagmamma, og ho kunne passe han.

Har fått så mange pos. svar her, at om jeg ikke hadde hatt noen andre alternativer, så hadde jeg i hvertfall ikke gruet meg for å ha han med meg )

Hadde vært koselig å hatt han med seg også. Men det tar jo rundt 5-6 timer fra vi reiser til vi er tilbake. Også er det midt i sovinga hans, og tro meg, han blir kjeeeempe sur om han ikke får de timene han skal!

 

Og eifos; gratulerer så mye med graviditeten!!!! Får håpe det går for oss også, selv om ikke våres lille lykkeamulett er med )

 

[Gjest]

Skjønner ikke problemet jeg.

Om man ikke kan ha med seg barn på klinikken, kan du da gå på butikken? Kan jo hende det kommer en infertil kvinne/mann der også, og blir utafor av å se et barn.

 

Nei, dette synes jeg begynner å ta av. Skal man virkelig være nødt til å vise så mye hensyn at man må tenke på slikt?

Ok, det er sårt å se gravide mager, eller en liten baby. Men jeg hadde aldri forventet at totalt fremmede skal skåne meg for sine små.

 

-Ikke mine nærmeste engang!

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Heira: Vet alt om disse lurene, og hva som skjer hvis det blir krøll i dem. Ha ha, men datra mi sovner som regel i vogna, så det går helt fint. Vi havnet på shopping på Ikea etterpå, og ho var bare et stort smil den dagen. Mye å se på, og mye inntrykk.

 

Sladrekjærringa: Godt poeng. Men jeg skjønner også at noen reagerer. Var vel en av dem jeg også før jeg fikk snuppa mi, men jeg sa det bare ikke høyt!!!!!!!!! Syns det var grisetungt når jeg hørte venninder ble gravide ved et knips, mens vi hadde slitt i 5 år, men jeg sa aldri noe. Er enig i det at man ikke trenger å vise hensyn ovenfor helt vilt fremmede mennesker.

[Molla-67]

Jeg hadde uttak i dag og vi hadde vår ett år gamle gullunge med oss. Han var også med da vi hadde innsetting ved fryseforsøk og ved UL i forkant av uttaket i dag. Eneste alternativ for barnevakt er gullets farfar og vi har ikke lyst til å informere familien så tidlig i prosessen.

 

Så vi hadde faktisk ikke noe valg og MÅTTE ta han med oss. De på klinikken syntes det var kjempestas å få hilse på han og vi syntes det var kjempestas å vise han frem. Å ha han med seg var heller ikke noe problem for under uttaket var de begge på venterommet. Han kommer også til å bli med ved innsettingen på torsdag.

 

Jeg må innrømme at jeg tenkte på at det kanskje kunne være noen som reagerte på at det var barn på venterommet og at det kanskje kunne være sårt for noen.... men, så tenkte jeg HERREGUD... sånne hensyn kan jeg faktisk ikke ta... vi er alle i samme båt og det må da være godt å se at klinikken man har valgt faktisk lykkes med å lage IVF-barn!!!!

 

Jeg har fått med meg at Snøfilla har hatt mange tøffe tak og det er beundringsverdig at du ikke gir opp. Selv fikk jeg en liten gutt på første IVF-forsøk og vi hadde fryseforsøk før jul. Dessverre gikk ikke det så bra og det endte i en MA da jeg var 3 mnd på vei bare en uke før jul. Det var en seriøs nedtur og jeg trodde jeg skulle gråte øynene ut av hodet. Jeg gråt så mye at jeg i min enfoldighet syntes nesten det ble pinlig for jeg var hellig overbevist om at jeg var den eneste som hadde grått så mye pga en MA..... Jeg gikk rett i kjelleren på nytt da mannen min kom hjem lillejulaften etter å ha truffet på en god venninne av meg som gledestrålende hadde fortalt han at hun var 3 måneder på vei med nummer 4.... det viste seg at hun hadde termin 3 dager etter meg og jeg må innrømme at jeg syntes det var både sårt og urettferdig...

 

Men nå har jeg også venninner som ikke har barn. Hun ene ønsket seg barn over alt på denne jord, men siden hun ikke har truffet mannen i sitt liv har det toget gått for henne. Jeg grudde meg begge gangene for å fortelle at jeg var gravid for jeg vet hvor glad hun er i barn og at det å være barnløs er sårt og et stort savn for henne. Men hun var faktisk blant de som viste størst glede over at jeg skulle ha barn. Da jeg fortalte at jeg hadde hatt en MA var det hun som var den mest omsorgsfulle av alle.

 

Selv om man strever aldri så mye med å få barn og uansett hvor vondt det er med mislykkede forsøk eller en abort, så er det viktig å ikke miste evnen til å glede seg over at andre lykkes uansett om det er på naturlig måte eller om man har fått hjelp. Det er viktig å dele sorger og gleder og sjalusi og misunnelse er bare ødeleggende.

 

Nå er jeg over det verste og er i gang med et nytt IVF forsøk.... hadde uttak i dag og krysser fingrene for at gullet vårt skal få en liten søster eller liten bror.

 

Nå ser jeg at HI har fått barnevakt og kan bare si LYKKE TIL og håper det går bra med opptiningen i morgen... da blir det kanskje innsetting for dere torsdag??? Da skal vi også til pers såfremt alt går bra med befruktningen av egg..... det blir spennende !!!!!!

 

 

 

[Daisygirl]

Hei alle sammen! Jeg hadde faktisk ikke tenkt å blande med inn i denne diskusjonen, men siden jeg ser at Snøfilla er litt "alene" må jeg bare si noen ord.

Først av alt er det selvsagt individuelle forskjeller på oss alle, og vi har alle vår historie bak prøverørsforsøk.

Jeg synes egentlig det at spørsmålsstillingen i det hele tatt kommer opp sier litt om at det er noe man bør ha i bakhodet før man velger å ta med barn på uttak/innsetting.

Der vi var for uttak og innsetting var det veldig mange par tilstede og det var kun gardinforheng mellom de forskjellige sengene. Ergo hørte man alt som ble sagt selv om alle forsøkte å hviske så godt de kunne... For flere av de som var tilstede da vi var der, var det mange som følelsesmessig tydeligvis hadde tunge dager alt etter hva som ble resultatene av uttak/innsetting.

Jeg vet for egen del at jeg personlig ikke hadde syntes at det hadde vært særlig stas om det hadde vært barn tilstede under de forholdene vi hadde. Og det vil jeg anta gjelder noen andre også, men selvsagt ikke alle.

Hadde vi allerede lyktes med å få barn hadde jeg ikke sett det som min "oppgave" å oppmuntre andre par på klinikken ved å vise frem mitt nydelige barn... Kan nok såre mer enn noe annet tror jeg.

Men igjen; vi er alle forskjellige.

Men til Snøfilla; jeg er enig med deg! Så da er vi ihvertfall to som kanskje hadde syntes at det hadde vært mer trist enn stas å møte barn på uttak.

Til dere andre; dere må selvsagt få ha deres meninger, men så er jo også dette et diskusjonsforum hvor ingen egentlig har "rett".

 

[Gjest]

Jeg sier jo ikke at det er forventet at dere skal synes det er stas og se barn der.

Kan til og med forstå at det er sårt! Men slik er det, man opplever dette andre plasser en klinikker også.

Og jeg synes hensynet til andre mennesker begynner og ta overhånd om det blir slik at man må tenke seg om 2 ganger om man kan ha med seg barnet sitt på enkelte plasser.

 

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg hadde heller ikke tenkt å blande meg inn i denne diskusjonen, men jeg gjør det likevel.

 

Jeg har en jente selv etter flere års prøving. jeg må si at om jeg ikke hadde hatt henen så hadde det vert UFATTELIG vondt å se noen ta med seg ett barn der. Noen sier at man kan ikke tenke sånn fordi ta kan man jo ikke en gang ta de med på butikken osv... Er ikke helt enig i det. den siste plassen man tenker at man kan møte ett barn er akkurat der. jeg mener ikke at det er dumt av de som tar barnet med om de gjør det, men synes det bør unngås dersom mulig. jeg synes faktisk at man kan ta hensyn dersom det er mulig, man vet jo selv hvor vonde følelser man kan sitte med.

 

Vi var til forsamtale å lurte på hvor vi skulle gjøre av jenten vår. jeg hadde ikke lyst til å h ahenne med av den enkle grunn at jeg ønsket ikke å såre noen. Dersom vi ikke hadde klart å ordnet det så hadde jeg selvfølgelig tatt henne med, men ikke med godt mot.

 

Så egentlig er jeg enig med Snøfilla. dette bør unngås, men jeg kan ikke sitte her å si at det aldri kommer til å skje fra vår side, men jeg håper at jeg klarer å unngå det i aller høyeste grad. jeg ønsker ikke å gjøre dagen tøffere fordi som kanskje allerede synes dagen er tøff nok når de er der

 

[Gjest]

Ok, da er du nok mer hensynsfull enn jeg er:-)

 

Jeg må innrøme at jeg ikke ser på klinikken som barnefri, siden føden og barneavdelingen også er der, og det heter Mor og barn.

Jeg har aldri vært der uten å se nydelige babyer, og gravidmager i gangene jeg.

[Tryne_ nr.3 på vei]

dersom klinikken er akkurat der hvor barsel, fødeklinikken er osv... Så kan jeg forstå at du kanskje ikke klarer å se det på samme måten som meg. men jeg vet at det kan gjøre så ufattelig vondt, å det hadde vert utrolig deilig å slippe å se mange barn når man er der for å få ett barn som man så inderlig ønsker seg.

 

Jeg husker bare en gang da jeg mistet og hadde hatt utskrapning. jeg fikk helt sjokk. Jeg kom inn på en felles avdeling for de som hadd efødt og de som hadde mistet. jeg tenkte at dette er det sykeste jeg har vert med på. Synes det er mot all sunn fornuft. Det er som å strø salt på såret spør du meg

[snøfilla - mamma til 2]

Klem til Daisygirl og Tryne_14pp

 

 

:-)

[Tryne_ nr.3 på vei]

hehe, jeg sierbare det som ligger meg på hjerte. jeg vet hvor utrolig sårt det er. De som ikke sliter tenker ikke på slike situasjoner, da tenker jeg at det er vikttig at vi som faktisk vet hvordan det er tar litt hensyn.

 

jeg vet vertfall at jeg ikke hadde tatt jenten med meg med god samvittighet, jeg håper virkelig at jeg slipper det

[E n d e l i g]

Jeg har holdt på med prøverør (11 forsøk) siden 2001, og har aldri sett et barn på klinikkene hvor jeg har holdt til (Haukeland og Volvat). Vi har nå fått to barn, og hatt fem søskenforsøk etterpå før vi nå er gravide igjen, men det har rett og slett ikke falt meg inn å ha barna med på klinikken.