Hjelp! Svigers problem...

[Anonym bruker]

Gjør dette kort ellers blir det så sykt lang.

 

Vi venter vår første til sommeren.

 

Svigers skilt for 25år siden, alltid har bodd i sverige og i norge.Bor 60 Mil & 120Mil fra oss. Dette er første barnebarn for dem, veldig show.

Nå ønsker begge og komme hit til sommeren å bli her en stund 2-3 uker, koselig det.... tror jeg. Disse ukene er følgende 1 uke før termin og 2 uker etter fødsel....

 

Hva sier man til sånt... noen som gode råd og erfaring med dette.

 

Jeg tror jeg ønsker di 2 ukene etter fødsel alene med far....

 

Vet ikke hva jeg skal si til min samboer.

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Dersom de skal bo hos dere så forlang at de hjelper til i huset. Hvis ikke så kan de bo annen plass og komme på dagsturer?

 

Skjønner problemet ditt og ikke enkelt å gi råd.

 

MEN en ting er i alle fall sikkert og det er at du må prate med samboern din om dette. Kanskje dere kan komme opp med en lur løsning sammen? Og ikke vent for lenge, ta det nå med en gang "problemet" har dukket opp!

[Anonym bruker]

Tror du bør tenke deg GODT om før du sier ja til dette. Husk at dette er den første tiden skal dere bli kjent med den lille, tror det er deilig og bare være dere tre. jeg ville ALDRI sagt ja.. er bedre å få besøk (ihvertfall i 3 uker!!!) når dere har blitt vant med det nye familiemedlemmet og blitt kjent. For å være ærlig synes jeg det er ganske frekt av besteforeldrene å spørre om de kan komme å være hos dere nesten en mnd akkurat når dere får babyen deres! Passer seg IKKE..

[Nætte;mortil2]

Ja snakk med samboeren din og si at du er litt i villrede om dette... Vi fikk besøk da lillemann var litt over tre uker, og da var det greit, men kunne ikke drømt om at vi skulle hatt noen der før.. Først og fremst så må vi bli kjent med den lille, og så er det formen til mor.. Er trøtt og litt sliten og ikke i stand til å underholde så voldsomt. Kanskje det blir sying og stingene plager litt, eller man opplever andre ting som gjør at man trenger å være litt alene? Er jo ikke alle det passer til da, men det var absolutt det beste for oss å være såpass lenge alene... Og slik blir det i sommer også.. Svigers er her i nærheten (skal bo hos broren til mannen min), men da blir dem jo ikke her hele tiden, og mamma og pappa kommer først etter tre uker..

[Anonym bruker]

hadde jeg vært dere hadde jeg svart at dere rett og slett må se an når det nærmer seg.. Det er ikke bare å be dem om å hjelpe til i huset osv.. Det går også på at du kommer til å være kjempesliten og lei, og kanskje du rett og slett trenger litt ro rundt deg.. Er ikke så lett å skulle underholde svigers når man er helt utslitt. MEN, kan jo også hende du har masse energi og er i full gang på den tiden, og da er det ikke noe problem=) Men, jeg hadde ikke lagt planer så lang tid i forveien når det er så nære termin..

 

Jeg er enig med deg om at de 2 første ukene bør dere ha alene, greit at folk stikker innom, men å ha folk boende hos seg da er galskap, spør du meg =) Det er også nå dere skal finne deres rytme, og alt er nytt.. Dette er tiden da dere skal knytte bånd som familie, mannen din skal kanskje bare være hjemme i 2 uker, skikkelig kjiipt å måtte dele barnet med overivrige besteforeldre

 

 

 

 

[Lille Luna]

Jeg synes dine svigerforeldre bokstavlig talt bør kjenne sin besøkelsestid, og respektere at dere trenger tid alene som nybakte foreldre rett etter fødselen. I tillegg er det vanskelig å avtale slikt besøk siden man ikke helt vet når babyen kommer til å bli født. Det kan lik så godt være før eller etter termin.

 

Jeg skjønner godt at det er stas å bli besteforeldre, men man må se utover egne ønsker om å treffe det lille barnet, og heller spørre hva dere som foreldre har bruk for i tiden før og etter fødselen. De har all verdens tid til å bli kjent med dette barnet senere. I tillegg har jo du behov for ro etter fødselen, og du er ikke i noen stand til å underholde gjester i denne tiden, og det skal du heller ikke gjøre synes jeg.

 

 

[Idun<3tosmå<3]

Vi bor langt unna begge familiene, og jeg har gitt klart uttrykk for at to uker etter fødselen vil ikke vi ha besøk. Da skal vi tre bli kjent med situasjonen og lære oss det nye livet, alene.

Det blir noe annet å få besøk et par timer en dag, enn at folk skal komme å bo hos en flere uker.

Dette er vårt første barn, så vi vet ingenting hva vi går til, tror det er greit å bygge sin egen selvtillitt i forhold til det å være foreldre uten at noen som "kan dette bedre" skal være til stede og kanskje stresse opp situasjonen.

 

Sånn ser jeg på dette nå. Om det er et riktig valg vil jo vise seg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart og ha svigers boende oppå meg rett etter en fødsel hvertfall, det er helt klart.

[Djoolia 07+08+12]

Jeg ville ikke hatt besøk av svigers i 2 uker rett etter fødselen. Særlig ikke hvis de skal bo i deres hjem.

Aldri i verden.. Synes det var utrolig godt å være i fred å bli kjent med barnet de første ukene. Svigers var på døra her flere ganger for dag, jeg ble så forbanna at jeg låste døra så jeg slapp dem.

 

Jeg synes du skal fortelle din samboer hvordan du føler det jeg. Jeg har sagt klart ifra at denne gangen vil jeg at vi skal ha fred å være for oss selv,å heller få besøk når det passer. Ikke lett for deg å få fred når svigersa er i samme hus.

[Anonym bruker]

selvfølgelig stas, men det er litt egoistisk å være så tett på dere den tiden.... da bør du slippe husarbeid i alle fall, men 3 uker likevel litt for lenge etter min mening, selv om jeg er svært glad i mine svigerforeldre. hadde ikke orket det så intenst. ikke med noen andre heller.....

[M by M]

Det hadde jeg sagt nei til. Da jeg fikk mitt første barn, ville svigers at vi skulle bo hos de i tre uker etter fødselen. Og jeg er så glad jeg sa nei! Du er ikke helt i form med en gang, og dere skal vende dere til den nye babyen sammen. Babyen våknet om natta, det blir lite søvn, du vil sikkert trenge å være på badet så lenge du føler for, kunne prompe når du vil og sånn ;-) Akkurat den første tida og spesiellt med første barnet tror jeg det er veldig lurt å bare være hjemme sammen med barn og pappaen og få besøk kun når dere føler for det. Dere er så sårbare i denne perioden og da er det godt med tid for seg selv. Så kan man heller få besøk når man er blitt helt trygg på situasjonen.

[*min lille sin!*]

tenk på deg sjøl!!! har et herk med svigers jeg å , kan gjøre meg så sinna at jeg eksbloderer ... nei sett foten ned å si sånn å sånn vil jeg ha det å dere får rette dere etter det ..

[Endelig 4 i familien :=)]

Snakk med samboern din,som mange andre her har sagt. Selv har jeg ikke dette problemet med svigers,så jeg kan egentlig ikke sette meg inn i situasjonen slik som andre her kan,men det jeg vil si er at det godt kan hende at samboern din vil ha dem der..dette vet du jo ikke før du har prata m'n da. Mamma og pappa bor 40 min unna meg og jeg vil gjerne ha dem her etter fødselen. Sånn kan det jo hende at din samboer tenker også?! Det viktige i min situasjon må jo bli at jeg sier ifra når jeg ikke vil ha dem der lenger,evt samboern min ikke vil ha dem der lenger. (har heldigvis slekt her som vi kan sende dem til)

Mulig dette var å kaste stein i glasshus nå, men tenk litt på hva samboern din/deres vil, det er jo hans barn også, å han har (synes jeg da) like stor "stemmerett" som oss når det kommer til vårt barn.

Må legge til at dette blir alles "førstefødte".

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

jeg ville hatt de over en uke etter fødsel eller noe..man blir sikkert temmelig lei siste uka i svangerskapet og er nok ikke enkelt å ha for mye folk rundt seg. men snakk med samboer;)

[Anonym bruker]

hadde ikke orket å hatt noen hjemme i den tiden..hadde nok blitt lei av mamma også da... men en måned etter fødsel er det vel kanskje godt med litt hjelp?

 

[Gjest]

Så kjipt! Men er det så ille å sei ka du tenker om dette til din sambuar??

 

Det kan jo bli ganske slitsomt å forholda seg til overnattingsgjester den første tida etter fødselen! Kjem jo kanskje litt an på kor stor plass du har hos deg òg då. Men er det i tillegg trangt om plassen bør du hvertfall tenka deg godt om før du ønsker dei velkommen. Kanskje er intensjonen til svigers å vera til hjelp i den nye situasjonen, men så lenge??? Tenk berre på alle dei gode "eg veit best" råda du kjem til å få!

 

Du er ikkje uforskamma om du seier dette til svigers på ein fin måte. Du kan jo be din kjære sambuar om å ta ein prat med dei.

 

Merker eg plutselig er glad for at gjesterommet ik er ferdig i vårt hus endå.... har ingen planar om å gjere det ferdig med det første heller;-)

 

Håpar virkelig det ordnar seg!

Lykke te!!

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du synes dette er et problem ja!

Synes det er litt på kanten at de i det hele tatt har foreslått det. Skjønner veldig godt at de gleder seg til å bli besteforeldre! Men dere blir tross alt foreldre, å dere må jo få bli kjent med babyen først! For ikke å snakke om at babyen må få bli kjent med mamman og pappan sin da!

I denne situasjonen ville jeg ikke ha vært "dum-snill", det er tross alt en tid som ikke kommer tilbake.

Hvis de ikke behøver å bo hos dere, men har mulighet til å ta noen dagsturer stiller det seg selvfølgelig annerledes, da kan dere jo bare si at i dag vil vi være for oss selv.... Lykke til! :-)

[Mary Poppins]

Hva sier man til sånt...

Man sier "nei, det er for nærme/kort tid etter fødsel, og det passer overhodet ikke. De er hjertelige velkomne etter en måned tid eller så. Og to-uker er også i meste laget når man har en nyfødt, 1 ukes besøk er maks". Og dette sier DU til din samboer, og HAN til sine foreldre. Du aner ingen ting om hva slags form du er i etter fødselen, om det blir keisersnitt, om du får til å amme, om barnet kommer for tidlig eller noen ting. verken du eller samboeren din kan være vert/vertinne i denne tiden.

[Pernille77]

Er i samme situasjon eg også. Bare at det er min mor og søster som vil komme. Dei bur på ein annan kant av landet.

 

Men eg er faktisk POSITIV til at dei kjem, var først veldig negativ heilt til eg snakka med søstra mi om det. Har ei mor som styrer og ordner veldig..... Men viss det blir til at ho kjem rundt terminen min og er der dei første dagene så er det ikkje så mykje ho får gjort... Er jo bare amming og bleiebytting for det meste. Som søstra mi sa, er viss ho hadde kommet litt lenger ut, er meira ho kan styre med da.. bl.a. blande seg inn i mating av ungen og korleis den skal ligge, aktivisering osv... Fordi ho veit best....

 

Så når ho kjem så har eg tenkt å sette ho til å hjelpe meg med dei daglige gjøremål slik at eg og min samboer får kosa oss og bli kjent med den lille. Og ho kan hjelpe meg med amminga viss det blir eit problem (ho har jo erfaring fra før...) Avlaste meg litt... Hjelpe til med å bytte bleier, vaske klær... At eg kan vera litt dronning og bli oppvarta dei første vekene ;o)

 

Men heilt klart, kjem ann på kva forhold du har til svigers, om du kan sette grenser for dei og sette dei i arbeid. Dei skal jo ikkje komme på ferie hos deg!!!!! OG det er ikkje ditt ansvar å aktivisere dei!!

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Snakk med samboeren din og forklar ham hvordan du føler det. Tror nok han vil forstå. Siden det er HANS foreldre så synes jeg det er HANsom skal snakke med dem om det også. Fortell at de er veldig velkomne, bare ikke akkurat da. At dere har behov for litt alene-tid. Kan hende svigers ikke har tenkt så nøye over dette i gledesrusen over å skulle bli besteforeldre. Selv har jeg min familie som også bor langt unna. Har sagt at de kan være over en natt når de kommer på besøk, men at jeg selv vil være med å bestemme når det passer for oss. Det har de all respekt for heldigvis :-) Lykke til!