Gjest Bjørnen Collargol*gravid* Skrevet 9. mars 2008 #1 Skrevet 9. mars 2008 Jeg kjenner at jeg fort blir sliten og etter å ha vært ute og gått i ca 45 min er jeg helt gåen. Går rolig så er ikke det at jeg blir så anpusten, men mere at jeg blir gåen i kroppen. Mannen min var ikke sikker på om det var så lurt å ut og gå når han så at jeg i utgangspunktet har litt "rar" gange... Men som jeg sa så må jeg jo bare bevege meg dersom jeg skal klare å holde ut resten av svangerskapet. MEN hvor mye kan/bør man egentlig pushe seg? Nå har vi vært å gått ganske mye både fredag og lørdag i forveien, men er litt redd jeg skal bli "lat" og at fødselen skal bli veldig tung dersom jeg ikke prøver å strekke meg litt lengre selv om jeg egentlig ikke orker... Noen som skjønte hva jeg mente?
maria isabell Skrevet 9. mars 2008 #2 Skrevet 9. mars 2008 har samme problemet,er kjempesliten,men vil ikke havne strak ut på sofaen...skal trene,men er også redd det kan bli litt for mye for kroppen ,når den er så sliten...har ryddet litt i leiligheten i dag og i går og er kvalm av at eg er sliten...trur vi har det ganske likt...sist gang var eg ekstremt syk og lå strak ut på sofaen..var ufattelig sliten og lat på slutten,fødselen var tung og alle kreftene forsvant,klarte ikke holde beina oppe under pressriene eller knipe min kjære i handa,var helt slapp...men ungen kom fort og fint ut..kroppen ordner opp selv,ikke noe problem, men trur også fødselen blir lettere når en er i form...
Ella78 m/ A&M Skrevet 9. mars 2008 #3 Skrevet 9. mars 2008 Kjenner meg igjen, ja. Jeg har blitt flink til å gå på tur nå, går hver eneste dag, men det går IKKE fort. Og jeg er ofte helt utpest etterpå. Merker at jeg har begynt å få dårligere lungekapasitet, oppoverbakker er slitsomt!! Fikk sjokk da jordmor sa at man ved 40 uker kun hadde 1/3 av lungekapasiteten igjen...
Lille Luna Skrevet 9. mars 2008 #4 Skrevet 9. mars 2008 Jeg har det helt likt! Blir fort sliten av veldig lite. Og det å handle mat alene og bære posene opp tre etasjer er ett slit. Men jeg greier det jo...jeg må bare ha en hvil etterpå. Men jeg tror snart at samboeren min må bli med på storhandlingen. Jeg føler meg noen ganger ganske lat, og det er en dum følelse. Men jeg tviler på at de rundt meg synes jeg er lat...bare veldig gravid. Det med dårligere lungekapasitet merker jeg godt allerede (jeg er i uke 22). Jeg synes jeg puster og peser vedlig bare ved lette motbakker...
Beibifot er blitt Storebror Skrevet 9. mars 2008 #5 Skrevet 9. mars 2008 Uke 26 orker å jobbe 100% står og går mesteparten av tiden, men er så heldig å få velge mitt eget tempo hele dagen ) Helt siden uke 7. Så noen dager er jeg veeeeldig trøtt å sliten, dagen etter... dårlig samvittighet for alt jeg kunne ha gjort. Den evig kampen om, skulle ville veldig gjerne ha gjort.... Så jeg har funnet ut at Når jeg bare ikke gidder, så gidder jeg ikke.(1-2 ganger i uken) Å det jeg gidder tar jeg på lørdag å søndag for da er energien på topp. Minne meg selv på at dette er siste sjangse å gjøre som JEG vil. Snart er det slutt på di gode tidene.
Nætte;mortil2 Skrevet 9. mars 2008 #6 Skrevet 9. mars 2008 I dag har jeg vasket en maskin klær og hengt den opp, og laget middag... Så var jeg med ut og satt å så på at sønnen min og mannen min lekte på ski, før vi gikk inn og jeg tok en dusj! Og siden har jeg vært i ro.. Og dette er en bra dag for meg.. Men er nok noe annet for meg siden jeg sliter så med bekkenet. Så har fått treningsforbud og skal kun gjøre det jeg klarer uten å få mer vondt enn jeg har i utgangspunktet, hvilket vil si ingenting egentlig..
Vestlending med to, snart tre? Skrevet 9. mars 2008 #7 Skrevet 9. mars 2008 Blir ikke mye trening her.... Jobber 80%, har en jente på 1 år og et hus å holde rent, middag som skal lages så trening blir rett og slett ikke særlig prioritert. Håper på å få tid til litt trening i påsken..... Orker bare ikke stresse for å være supermamma, superlærer, super"hustru", superiform samtidig...... Håper på at det er litt trening i å bære rundt på 10 kilo (datteren min) stadig vekk.......
Gjest Skrevet 9. mars 2008 #8 Skrevet 9. mars 2008 jeg merker jo at enegien har komt mer tilbake..å at jeg vil ut å gå tur..men jeg har begynnt å få så vondt i lysken når jeg går å har gått..prøver å strekke godt ut men..veldig ubehagelig..d har vært så dritt vær her nå at jeg har ikke gått på en stund..d plager meg..jeg må få fingen ut å kjøpe meg nytt regnsett..
Resilience Skrevet 9. mars 2008 #9 Skrevet 9. mars 2008 Hvor langt ca er dere på vei? Stakkars folk! Jeg er bare 18 uker men jeg trener hard trening 1,5 t til svetten siler to ganger i uka, og ellers er jeg vanlig aktiv, sykler til jobb osv. Hadde liksom håpet å fortsette sånn....
Gjest Skrevet 9. mars 2008 #10 Skrevet 9. mars 2008 ja d er ikke alle unt å ha et så bra svangerskap visst nok som deg..misunner deg.. er 15 uker ..hater å være den som ikke klarer alt jeg vil..å ha vondt så tidlig..men jeg sleit med de to andre og så hva kan jeg forvente..kanskje ikke kroppen min er lagt for å gå gravid:(
Gjest Skrevet 9. mars 2008 #11 Skrevet 9. mars 2008 Jeg vil ikke presse meg noe særlig nå mens jeg er gravid. Jeg forsøker å holde formen sånn noenlunde ved like, men går kun korte turer. Utenom å gå turer forsøker jeg å trene ryggen, bekkenmusklaturen, magemusklene og armene. Jeg tror det er viktig, nå mer enn før, å lytte til det kroppene våres forteller oss. Dersom man blir sliten, så blir man sliten. Og da får man legge seg ned og slappe av. Hvis jeg er for aktiv en dag, kan man banne på at jeg sovner i godstolen min eller på sofaen lenge før leggetid. Gravide kvinner anbefales moderat trening - ikke noe hardkjør for å bli i toppform til fødselen...
Gjest Bjørnen Collargol*gravid* Skrevet 10. mars 2008 #12 Skrevet 10. mars 2008 Missforstå meg rett, men det er godt å se at jeg ikke er alene :-) Jeg presser meg ikke så mye, men bitte litt blir det nok... Klarer liksom ikke å la det være helt da.
mamma til blå -08 og rosa -11 Skrevet 11. mars 2008 #13 Skrevet 11. mars 2008 Tro meg, du er ikke alene..! Jeg hadde store forhåpninger om å kunne trene under svangerskapet, men ser at jeg foreløpig har nok med å komme meg på jobb de tre siste ukene har jeg ikke orket det heller, vært sykemeldt 100 % i en uke og 50 % i to uker. Skal begynne å jobbe fullt fra neste uke, men er svært skeptisk til hvordan det skal gå...! Jobber 100 % som sykepleier på en svært travel avdeling. Jeg har liksom så lyst til å være sprek, og begynner hver dag med friskt mot. Men er utrolig kjipt å merke at jeg kun orker kanskje en fjerdedel av det jeg orket før. Er i 13. uke nå, håper virkelig at det kommer seg senere.. For jeg begynner å bli lei trettheten
Kamsen Skrevet 12. mars 2008 #14 Skrevet 12. mars 2008 Inntil for to uker siden trente jeg 2-3 ganger i uken (spinning, styrke) og går fortsatt til og fra jobb (25 min hver vei). Men de siste dagene (er nå ca 24+5) har jeg merket at jeg føler meg mye mer - merkbart - sliten enn for bare en uke siden. Kom brått på det der! Men jeg tror at dersom man presser seg bittelitt opp og ut av sofaen får man mer igjen for det siden. Ikke det at man må være med på høypulstimer og drive masse trening, men bittelitt mosjon skader aldri - og man får mye mer energi av det enn hva man i utgangpunktet trodde (mens man lå på sofaen). Så langt det lar seg gjøre da, selvfølgelig...
Gjest Bjørnen Collargol*gravid* Skrevet 12. mars 2008 #15 Skrevet 12. mars 2008 Snakket litt med jordmor om dette i dag, det å pushe seg litt.... Hun sa at det var det bare jeg som kunne vite hvor mye jeg skulle strekke meg for det er kun jeg som kjenner det på kroppen. MEN det var kjempebra at jeg bevegde meg og var litt i aktivitet. Var også helt normalt at man gikk helt i kjelleren av og til. Da var det viktig å bare slappe av den dagen, men alikavell ikke være helt stille. Beveg lemmene uansett... SÅ i dag skal jeg ut og rusle meg en tur tenker jeg :-) Selv om det regner litt!
Anonym bruker Skrevet 12. mars 2008 #16 Skrevet 12. mars 2008 25 uker i går, og fortsatt ganske mobil.. Trener nesten hver dag (40-60 min på elixia), går ca en times tur hver dag og gjør stort sett vanlig husarbeid. Skal sies at jeg er 100 prosent sykemeldt pga behandling for spisefortstyrrelse, og trening og tur har hjulpet meg, og gjør det ennå, masse for å koble litt ut etter måltid osv. Så jeg gjør det så lenge jeg klarer!! :=) men litt stolt og som klarer såpass fremdeles..
Gjest Bjørnen Collargol*gravid* Skrevet 12. mars 2008 #17 Skrevet 12. mars 2008 Så bra da :-) Fint at du har funnet noe som hjelper i forhold til spiseforstyrrelsen også! Stå på videre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå