gifteklar gravid og kvalm Skrevet 9. mars 2008 #1 Skrevet 9. mars 2008 nå har jeg og kjæresten min kranglet igjen.... er så drittlei krangling, vi sliter skikkelig med å være enige om hvordan vi skal etablere oss osv. jeg er lei meg for at jeg føler at han ikke ser meg. jeg ønsker virkelig at vi skal få til å dele livet og at vi skal få det til å funke. jeg ønsker meg ikke noe liv uten han men heller ikke det livet jeg føler at han tilbyr om dagen... vil bare få på plass det jeg også ønsker meg i livet med han, føler ikke at jeg er så fryktelig kravstor heller. han sier han elsker meg og vil at vi skal være sammen men jeg føler at han ikke anstrenger seg for oss selvom han sier han gjør det. jeg elsker mannen min og elsker han ikke... frustrerende. en del av meg skulle så veldig gjerne ønske vi kunne bryte opp og gå vært til oss fordi det er lettest men en annen del av meg vil ikke miste han. Nå har han kjørt seg en tur og sa at jeg fikk tenke over om jeg virkelig ville dumpe han.... huff... Jeg hater dette!!!
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 9. mars 2008 Forfatter #2 Skrevet 9. mars 2008 dytter litt opp igjen... ingen som har noen råd om hvordan man bør fokusere og tenke??
Lillnita. Skrevet 9. mars 2008 #3 Skrevet 9. mars 2008 Hvorfor ønsker du å være sammen med denne mannen ? Er det fordi du elsker han for den han er eller for den du trodde han var ? Alle par har sine krangler og diskusjoner, og det er bare noe som hører med, for man er tross alt to forskjellige personer. Men det betyr jo ikke at en skal ofre alt mens den amdre fortsetter å være som før.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 9. mars 2008 Forfatter #4 Skrevet 9. mars 2008 jeg elsker han jo fremdeles på en del områder, jeg er redd for å måtte starte helt på nytt igjen og jeg savner den han var og ønsker å få tilbake den mannen som forstod meg og som var med på samme tankegang ang etablering. bl.a har vi funnet ut at vi ikke har mulighet til å bygge hus osv som vi først tenkte, greit nok det, skjønner at jeg må senke fokuset på hus og hjem men jeg kan jo ikke la være å bry meg om det i det hele tatt slik som han kan.
Lillnita. Skrevet 9. mars 2008 #5 Skrevet 9. mars 2008 Hva er det forresten du sliter med i forhold til han ? Er dere uenige om hvor fort dere skal gå frem og hvordan det skal være ? Har dere prøvd å snakke om hva dere som enkeltperson ønsker ut av livet, i stedet for å bare følge flyten til slik man mener det burde være når man har blitt sammen. ? Ser jo at dere har planlagt bryllup neste år. Har dere vært sammen lenge ? Stiller bare masse spm her for å få litt mer kjøtt på bena før jeg kommer med noen råd til deg her =)
MrsDior & baby-Dior Skrevet 9. mars 2008 #6 Skrevet 9. mars 2008 hvis du elsker han i det ene øyeblikket og hater han i det andre så ser jeg ingen grunn til og fortsette i lag jeg da... man vil jo ikke ha ha det sånn i et forhold, vil man vel... skjønner det er utrolig vanskelig, men ta og se litt lenger frem i tid... vil du leve i uvisshet om hvor dere skal etablere dere, eller enda verre etablerer der en plass du virkelig ikke vil være? lykke til!
Lillnita. Skrevet 9. mars 2008 #7 Skrevet 9. mars 2008 Menn er desverre vel enkle noen ganger hehe, og kanskje ikke så optatte av å skape et hjem som det vi kvinner er. Men er jo merkelig at han gjør helomvending da. Sier han at han fortsatt ønsker å være sammen med deg ?
*Minnie Mus* Skrevet 9. mars 2008 #8 Skrevet 9. mars 2008 Lett å tenke at gresset er grønnere på andre siden, men oftest er det ikke det. Ny mann=nye problemer spør du meg. Er han helt døv og treg så er han faktisk bare en helt vanlig mann he he:-) Nei nok tull, men vi er alle forskjellige. Noen er flinke til å komme med kompliment, skjemme bort kjæresten etc, andre er kanskje flinke til å holde økonomien i orden. Du må nok tenke deg godt om; er du fornøyd med den totale pakka? Vanskelig å forandre andre.. Ang huset, så er det vel mange som har prob med sånt for tida så dyrt det er å kjøpe noe nå... Men jeg skjønner tankegangen din... Lykke til.
Pixie Power Skrevet 9. mars 2008 #9 Skrevet 9. mars 2008 Du må vel nesten ta en grundig titt på forholdet, og vurdere: hva kan du leve med, hva kan du IKKE leve med. Et godt forhold mener jeg bunner i at man gir hverandre rom til å være seg selv, men at man må tilpasse sge på visse områder. Man er to individer som skal leve sammen, og begge må gi og ta i samme grad. Det å bli i et forhold fordi man er redd for å starte på nytt igjen, synes jeg er en dårlig grunn til å bli. Og til å gå et skritt lenger ved å gifte seg. Det burde vel ikke være tvil når man velger å gifte seg med et menneske. Det signaliserer jo at man ønsker å satse på hevrandre. Du ønsker vel dessuten å være lykkelig? Det er opp til deg å finne ut hva som gjør deg lykkelig.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 9. mars 2008 Forfatter #10 Skrevet 9. mars 2008 jeg sliter vel mest med at jeg ikke ser den mannen jeg forelsket meg i og at jeg alltid blir overrasket over at han forandrer meninger om ting vi var enige i før. at jeg ofte føler meg overkjørt og at han legger skylda på meg og sier at det er min skyld at han blir usamarbeidsvillig når jeg er sur og tverr, ja jeg har vørt frustrert, sint og lei meg men jeg mener jo at det er fordi han gjør som han gjør og han mener han gjør som han gjør pga min oppførsel... huff, kjenner jeg blir skikkelig oppgitt over hele greia.... hvorfor kan ikke jeg få en mann som tar vare på meg, jeg er da seriøst ikke så kravstor men jeg står på de kravene jeg har for jeg syns ikke det er noe å fire på, særlig ikke da vi var eninge om alt dette tidligere.... åh jeg blir så sint!!!
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 9. mars 2008 Forfatter #11 Skrevet 9. mars 2008 Da dro han for 3. gang idag med beskjed om at det var min siste mulighet til å gjøre det godt igjen... i like måte liksom!!! kjenner at jeg er lettet akkurat nå men også redd for hvordan dette vil bli videre... hater å måtte fortelle foreldrene mine om brudd da de har lett for å se ned på meg, og jeg føler at de dessverre er de eneste jeg har å støtte meg til når jeg er alene... dette er kjipt!!! får i hvertfall bytte nick da...
Sjokoladekaka Skrevet 9. mars 2008 #12 Skrevet 9. mars 2008 Lær deg å stå på eigne bein, og ta ansvar for livet ditt sjølv. Kjenner litt igjen i det du skriv, og eg må berre seie at eg har det betre aleine, enn i eit forhold med mykje problem.... Slepp å slite for å bli møtt og forstått:)
BettyBoob Skrevet 9. mars 2008 #13 Skrevet 9. mars 2008 uff da - men det er vel til det beste da Masse lykke til, dette fikser du glatt!! stor klem til deg
Pixie Power Skrevet 9. mars 2008 #14 Skrevet 9. mars 2008 Vil nå si at enhver person som gir andre skylden slik han gjør, er noe jeg holder meg unna. Varseltegn i mine øyne.
Pixie Power Skrevet 9. mars 2008 #15 Skrevet 9. mars 2008 Du kommer til å klare deg bra :-) Bedre å være uten mann og lykkelig, enn i et forhold der man blir trykket ned.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 9. mars 2008 Forfatter #16 Skrevet 9. mars 2008 en del av meg vet at jeg klarer meg fint alene, har vært alene før. Men drømmen hadde alikevel vært om det livet jeg og denne mannen hadde planer om hadde fungert for jeg elsker han jo for den jeg vet han kan være. Han sier at han ikke har ment å undertrykke meg og at han forstår at jeg er frustrert og at han vil at vi skal prøve igjen, men jeg kjenner at jeg ikke er klar for å prøve igjen for nte gang for jeg klarer ikke å tro på at det gir resultater... Nå er han hjemme hos foreldrene sine og får helt sikker medhold der, jeg tror aldri jeg har følt meg så alene i hele mitt liv... men man må jo bare gjennom dette, får håpe jeg finner et sted å bo og at jeg klarer å stable et liv på beina for meg og snuppa mi igjen!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå