Dere som har vært gift lenge..

[Muffinsmamma]

Hvordan syns dere ekteskapet blir etter en lengre periode? Og hvordan blir det når dere får fler barn?

Jeg har en drømmemann, som er snill, hjelpsom, jeg er utrolig lykkelig for å ha funnet ham. Men jeg syns at etter at vi fikk barn har han blitt litt sløvere på en måte. Mitt inntrykk er at kvinner blir helt motsatt av menn når vi får barn. Jeg føler meg mye mer alert, jeg kan jobbe heltid og komme hjem og leke med klosser til jeg stuper, og så hviler jeg når jeg har lagt gutten min. jeg kan stå opp halv seks og allikevel greie å fikse ting, lage mat, være tilstede for gutten min. Men om jeg er skikkelig sliten sier jeg ifra, legger meg tidlig eller ber om å få sove en time lenger osv. Jeg blir litt bekymret for mannen min, for jeg føler at han liksom "forsvinner" litt. Han er også mye sammen med sønnen vår, men på morgenen kan han være kjempetrøtt, og jeg føler ikke alltid jeg får kontakt med ham da. Han gir oppmerksomhet til sønnen vår men ikke så mye som jeg skulle ønske. Jeg føler virkelig innerst inne at vi gjør 50 prosent hver, men at problemet er hvordan man tar foreldrerollen. Jeg sørger for at det alltid fins mat i huset, handler det ekstra som trengs, ser fort om vi trenger brød eller pålegg, osv osv. Skriver handleliste for storhandling, plukker ut klærne som lillegutt har vokst ut av, finner på nye matretter som går kjapt og greit og lage, smårydder om jeg ser det er nødvendig. Nå har jeg hatt en intens jobbperiode, og igår kommer jeg hjem til en ikke-laget middag, måtte selv begynne med den -- og han har handlet inn til middag, men ikke handlet brød og pålegg som vi så tydelig mangler. Han kan jo ikke for at han glemmer det, han er bare snill og vil bare vel, men jeg merker at jeg irriterer meg over at vi er ulike hva gjelder planlegging. Det er ikke krise at vi må ha honning på knekkebrød til frokost imorgen,og jeg vet at jeg ikke kan forvente meg at han skal være like "effektiv" som meg... jeg tror ikke at disse tingene kommer til å føre til noen store problemer, for jeg vet jo at vi kommer til å snakke om det ikveld. Men vi har begynt å tenke på å skaffe et til barn, og jeg har lyst, men jeg orker ikke fortsette å være den som planlegger alt lenger. Skaffer vi en til må det bli enda mer orden tenker jeg.Ble langt dette her, men mange tanker..

[meg & to små vampyrer]

Kanskje han ikke gjør ting fordi han har en kone som er så flink og ordner alt?

 

Det med å være trøtt om morgenen har vel forresten ikke noe med vilje å gjøre, noen av oss er i ørska de første timene av dagen helt ufrivillig.

 

 

[Fire småtroll]

Hmm, vi har vært gift i åtte år, bodd sammen i ti, og vi har tre barn....

 

Det er jeg som tar meg av tenkingen og planleggingen i hverdagen her også, føler jeg har et overblikk der som han totalt mangler. Men jeg synes ikke det gjør noe, han er på ingen måte sløv, tror jeg tilbringer mer tid i sofaen enn han. Men han har helt andre oppgaver i huset/familien. Alle de oppgavene du ramser opp at du gjør, de gjør jeg også, bortsett fra å lage middag, det gjør enten han eller begge i felleskap. Men alt av klesvask, innkjøp og klargjøring av barnhagetøy/sekker osv er det jeg som tar. Til gjengjeld er det nesten alltid han som steller ungene om kvelden, rydder av bord og vasker kjøkken, holder det ryddig i skaper/boder/kjelleren osv. Han henter i barnehagen etter jobb, jeg drar innom butikken. Men mannen min er kjempeflink til å leke med ungene da, inkluderer dem i nesten alt han gjør, om det er å vaske bilen, rydde i hagen e.l.

 

Du får sette deg ned og tenke på hvilke ting han faktisk gjør, og hvilke du gjør. Er fordelingen veldig urettferdig må dere jo snakke sammen om det, men jeg synes det er naturlig at en gjør de tingene en er fliskest til og liker best. De tingene ingen liker må en dele på (som f.eks å vaske badet). Jeg trives med å organisere og ordne, er nok littegranne kontrollfrik jeg da, han trives med de mer håndfaste tingene. Det er virkelig et samarbeidsprosjekt å få hjulene til å gå knirkefritt i en familie på fem, men det er fullt mulig. Lykke til ;-)

[Scorpiogi]

Tror egentlig mennene er fullt i stand til å gjøre alt det, mannen min tilogmed sorterte ut klær som var for små til sønnen sin før jeg kom.

Hvis en ender opp med å "ta alt ansvaret" da lar de en bare gjøre det.

Noen som skjønner hva jeg mener?

[Muffinsmamma]

Ja, mannen min har innrømmet at han liksom bare "slipper" de tingene som han ser jeg tar meg av. Og jeg gjør jo mye det samme, det er alltid han som tenner i peisen, for det kan ikke jeg... han maser om at jeg må lære meg det, men jeg kjenner at det er en frihet å ikke "kunne" noe.. kanskje det er slik han kjenner det også med planlegginga som jeg er ganske god på(men ikke syns er noe særlig morsom...) jeg tror at jeg har panikk for at jobbfordelingen skal bli typisk mann og kvinne-inndelt... jeg vil ikke ha det sånn.Nå skal det sies at han allltid vasker klær. Det er deilig.. Jeg hadde lang mammapermisjon, men neste gang skal vi dele helt likt. Det tror jeg kommer til å passe meg veldig bra:)

[meg & to små vampyrer]

Ja, er med på den. Og så må man jo la menn ha sitt eget system på ting om man vil at de skal bidra, ikke kreve at alt gjøres på mors premisser.

[Muffinsmamma]

Ja, det er jeg veldig enig i. Det kan være skikkelig vanskelig. mannen min bruker lengre tid enn meg å det meste, men det må jeg jo bare akseptere. Han ville jo bare bli stresset om jeg maste på ham. Man er jo nødt til å la den andre få gjøre ting i sitt tempo.

[lenej :o)]

vi har vært gift i 6 år nå, meg å min kjære.

føler ikke noe har forandret seg pga mini kom. vi er mer slitne, og mye mer av tiden vår ilag, er nå gått til tid med mini.

 

men vi er like forelsket som før, kjenner det kribler i kroppen bare jeg ser han, elelr tenker på han, og han føler det samme som meg. så når mini endelig er sovnet en lur, så kan vi ikke få nok av hverandre, da er det "vår tid" - og kan ha oss på stuegulvet om vi er i det humøret da.

 

synes bare følelsene mine for han blir sterkere å sterkere for hver dag som går, og samme med forholdet vårt.

 

her i huset, så gjør han nesten mer husarbeide som oss, her er det jeg som er trøtt, og han som tar mini på natta å sånn..

[lenej :o)]

herregud, for en teit setning da,,,

mer husarbeide som oss...

han gjør MER husarbeid her, enn meg! sånn skulle det være..