Trenger seriøst noen tips...

[Anonym bruker]

Har en gutt på snart 5 år, som egentlig er som alle gutter flest, litt trass, litt frekk, veldig god og snill og verdens beste god-gutt. Men har stooore problemer med å få i denne gutten mat!

Han sitter med en skive i en og en halv time, roter, tuller samler all mat i munnen. (dette har vart siden han kunne spise selv)

Når vi spiser middag og er ferdige på ca en halv time, så har han igjen over halvparten av sin mat (porsjonene er ikke store) Så etter endt måltid, sitter jeg en stund og prøver å få i han mat. Men gir opp, jeg makter ikke bruke 1,5-2,5 timer på hvert måltid.

Heretter har jeg bestemt meg for at han får spise så lenge vi spiser og en liten sjangs etterpå... men da er det nok, kun vann mellom måltider, og ikke noe små gnafsing (det har det vert lite av uansett)

Nå har gutten sittet med 1,5 skive og på over en time har han spise litt over en halv en.

Jeg gav beskjed om at nå er frokosten over, ga ham vannflaska og nå ligger gutten på gulvet å leker som ingenting har skjedd.

Og under disse måltidene er han så utrolig frekk og stygg i munnen med meg at jeg har lyst å filleriste han, og etterpå tar samvittigheten meg fullstendig og vil bare strigråte.

Føler meg som verdens værste mor og hvordan skal det bli når den i magen kommer ut til dette? Uff...

[volvo-mamma]

ikke legg så masse i mat situasjonen prøv å ingorere han når han spiser og hvor mye..

Barn har ikke noe vane med å sulte seg og spiser det de trenger...

 

hjemme hos meg er det bare frukt mellom måltidene men ikke rett etter og rett før...

 

Min jente på snart 8 spiser noen ganger 2 skiver til frokost andre dager bare innmaten av 1/2 skive, men jeg maser ikke

Hun spiser det hun orker..

hun er ikke glad i grønnsker eller poteter og spiser da somoftest bare kjøttet som er til middagen så sant man ikke har pasta, ris pomfri eller potetemos, da spier hun ikke kjøtte...ler

 

Hun får ikke melk før hun er ferdig å spiser- har en vane med å drikke seg mett om hun har valget

 

jeg stresser med masse og har stresset mer enn hva jeg har gjort nå,og har merket meg at jo mer jeg vill og stresser jo mindre sammarbeid villig blir mine barn... så nå har jeg droppet det...har bestemmt meg for å ikke stress (det går ikke så bra men det er ikke synelig stress.så barna tror at jeg ikke bryr meg *ler) funker het flott her i huset

[Anonym bruker]

Tusen takk!

Det er godt å høre at det er flere, og ja jeg blir redd for at han ikke skal få i seg nok mat.

Men heretter blir det ikke slik, skal nå prøve å laver stresset rundt det, blir så mye dårlig stemning av det også.

Min er også veldig glad i kjøttet, og ikke så mye poteter og grønnsaker.

Men litt av det synest jeg han må få i seg, men jeg nekter å sitte å mate en gutt på 5 år.

[rampete robin]

Slitsomt når de ikke vil spise. Jentungen vår har vært sånn, men ikke like ille over så lang periode. Ikke alltid de har like lyst på mat, akkurat som oss, men som foreldre føler vi nok veldig på at de må få i seg nok mat. Føler at vi har presset jenta vår litt lenger en nødvendig noen ganger, men det har vært i beste mening. Vi voksne lærer hele tiden vi også :-)

 

Det som har fungert for å få jenta vår til å spise bedre, er at hun får en gode etterpå hvis hun er flink å spiser opp. Goden har vært druer eller annet sunt som hun er veldig glad i, eller at vi skal gjøre noe sammen etterpå som hun synes er veldig gøy. Når det gjelder middagsmat har dette nesten vært enda værre å få i henne. Spiser hun opp maten sin, så får hun spise litt mer av det som hun synes er best til middag. Som regel sausen... Eller fiskeboller.

 

Vi har også forlatt henne ved bordet når hun bruker lang tid. Forklart henne hvorfor vi går og at hun må sitte ved bordet til hun har spist opp. Vært veldig mye skriking da, men litt mindre for hver gang. Nå er hun stort sett ganske flink til å spise. Hun har ikke vent seg til "belønningene" og det er ikke noe mas fra henne om det. Hun sitter sjelden ved bordet på overtid nå. er 4 år.

 

Er guttungen din frekk mot deg, ville jeg forklart at dette er ikke snilt og at du ikke har lyst til å være sammen med ham når han oppfører seg slik. La han sitte alene ved bordet og at du heller skal komme tilbake når han evt har sagt unnskyld eller at han lover å sitte pent. Tror de blir mer trassige hvis vi sitter ved bordet hele tiden og maser om at de må spise. Ikke kommenter den dårlige spisingen så ofte, eller prøv å mat ham, men forklar ham før middag hva som skjer hvis han ikke har spist opp sin mat når dere er ferdig. Og forklar ham videre hvorfor dere går fra bordet og hva han må gjøre for også å kunne gå fra bordet. Han er stor nok til skjønne. Det er nå mitt råd...

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Takk okker-gokker (ler litt av nicket, men det var fordi det var morsomt å si) hehe.

Ja han er frekk, og jeg sier jeg vil ikke sitte sammen med ham, for jeg blir lei meg når han sier sånt, unnskyld sier han da og at "jeg lover å være flink" men dette holder i nøyaktig 3 min så er han bort-glemt igjen.. og maten ligger der og blir kald. Og når kvelds-maten er inntatt (det lille det blir) og han legger seg så kan han si han er sulten, gjett om samvittiheten blir dårlig da??? Men sier han har kun seg selv å skylde på og at han får spise mer neste dag...

Han er jo så god og jeg forguder lille klumpen min, men arg så irritert jeg kan bli grunnet mat-vaner.!!!

 

[rampete robin]

Slet veldig med å finne et nick, for alle jeg prøvde var allerede brukt. Okker-gokker er et dansk klesmerke for barn som jeg har er veldig fornøyd med. Derfor navnet :-)

Utrolig hvor mye irritasjon de ungene kan fremkalle hos oss ;-)

[Anonym bruker]

Okay.. hehe, ja det var morsomt=)

De klarer og provosere og de vet akkurat hvordan de skal få gjort det best mulig, nå sitter han og spiser appelsin.... men men, det får bare være, bedre det en tom&jerry kjeks liksom... som han helst vil ha=)

[Gjest]

Dattera mi er HELT lik, jeg kjenner frustrasjonen din! Vi også bruker 1-1 1/2 time på måltidene..

 

Jo, det er klart man ikke må stresse dem opp, for barn spiser når de er sultne, sier noen.. Men hva når de fortsatt ikke spiser selv om magen romler?? Hva når det ikke hjelper å si at "da tar vi bort maten din og så får du bare gå sulten til neste måltid." Hun blir bare glad, hun da.. Dattera mi er 8 år og har alltid vært småspist.. Men de siste årene har det blitt så ille at skolen og sfo også reagerer på henne.. Vi har vært hos legen for å få råd, vi trodde kanskje det kunne være litt psykisk.. Nå har vi heller laget belønningssystem. Hvis hun spiser all maten uten å somle til alle måltider ( også på skolen) så får hun bestemme middag 2 dager i uka, og det er populært =) Hun får handle sitt eget pålegg og brød, så hun ikke kan klage over at jeg tok på noe hun ikke liker. (det som irriterer er at på lørdager får hun nugatti, og DA går brødskivene ned på høykant! GRRR) I tillegg har jeg begynt å lage "fargerik" mat, passer på at det ser litt spennende og innbydene ut, det har hjulpet litt, men vi er ikke helt i mål ennå.. Hun er 125 cm høy og veier 20,5 kg!! Målet er å få henne opp i ca 25 kg innen året, er ikke akkurat pent at vi kan telle ribbeina..

[Anonym bruker]

Uff, dette var ille.

Ja jeg kjenner godt dette med magen romler når han går fra bordet, besteforeldre som lar ham slippe unna, stikker til han en sjokolage nå og da!!!! Faen da!!!!

Han blir glad når han slipper mat, akkurat som din.

Gutten min hadde spy-syken i 2006 tidlig på året, han gikk ned to kg på 10 dager, det var nummer før innleggelse og intravenøst, etter det har jeg slitt med å få på ham kg igjen for da var han så tynn og uten muskler at det var fælt å se på. Han har slitt en del med psykiske problemer grunnt en far som har tatt gutten med i de voksnes verden (inkl de voksnes problemer) Men endelig har gutten blitt en glad gutt igjen- snill og tillitsfull til alle atter en gang. Men maten???? Nei ikke tale om, den skal han ikke svelge... bortsett fra nugatti skiver som jenta di!!!

[volvo-mamma]

hei hei...

 

min datter er på samme alder som din. hun er like høy og veier mellom 21 og 22 kg med klær

 

Hun er aktiv og jeg merker at matlysten går opp og ned i perioder,men i stede for at mat = stress kan man ikke heller ha på litt ekstra fløte på jordbær deserten, en ekstrass olje i hennes mat ol ?

 

Min datter få av og til med seg godmorgen yogurth på skolen, drikke biola, har ikke melke ordning til lønsj,men hun får melk på sfo..

Hun velger alltid hva hun skal ha på maten selv og får nugati til frokost ikke senere på dagen... slik jeg føler det er at om hun starter med et større måltid på morningen så vil hun ha større matlyst i løpet av dagen ?

 

Hun har med seg 4 skiver til skolen disser blir ikke alltid spist (hun er på sfo fra kl 07.00 til 1615 det er 4 skiver til tre måltider pluss hun har med seg frukt... kommer som regel hjem med 1-2 skiver og har spist frukten..

Jeg kommenterer aldrig hvor mye hun har spist...

 

Noen dager får hun lage kvelds til hele familien selv - blir ofte pannekaker og dette får hun ta med i matpakken da da spiser hun masse (bruker fibra mel blir litt sunnere og har i rømme blir litt fetere )

 

Har en i slekten som har mast på barnet sitt spisevegring pga at barnet var småspist, vil ikke at det skal skje med mine barn

Barnet lider av maneg sykdommer som jern annemi ol.

Har et barn til i familien som får spise hva det vil bare det er noe og da blir det somregel snop og chips pluss en hel hau med cola dette barnet er 123cm høyt og veier 18 kg..

 

Min to åring er 16 kg men ikke tykk da han er nesten 100 cm- langt fra en stor spiser,men spiser godt nokk

[Gjest]

10:30

Takk for svaret ditt, godt å se at vi ikke er alene =)

 

volvomamma:

Vi har også prøvd å ikke kommentere spisingen hennes, men det kommer til et punkt hvor man bare må blande seg. Hun har med 2 brødskiver+frukt, og spiser 2 ganger i løpet av dagen.. Noen ganger, i perioder, kommer hun hjem og har kanskje spist 1/2 brødskive og litt frukt i løpet av hele dagen.. Hvis jeg ikke sier noe, tror hun det er greit.. (skolen og sfo forteller at hun tar en bit, har den litt i munnen og gjemmer den i papir som hun etterpå kaster, kan jo ikke overse dette problemet)

 

Hun er ikke like aktiv lenger (vi har bedt henne om å begynne med fritidsaktiviteter, men hun orker liksom ikke, hun ser blek ut innimellom, og sier hun har vondt i magen, da må man jo ta det alvorlig. Men, jeg skal ta tipset ditt om å "feite opp" maten hennes! Jeg tar i mot alle tips med takk =)

[MrsL1]

Hei!

Tror små har sånne dager hvor de helst ikke vil spise mye...

Men som det ble nevnt tidligere her så er det ingen barn som bevist sulter seg selv.

Min guttunge på fire er egentlig flink og spise, og vil helst ha det "sunne" men har vi f.eks salat til maten er han ikke begeistret, min regel da er at når han har spist halvparten av kjøttet, må han få i seg to-tre gafler med salat før han får mere kjøtt.

med grønnsaksblandinger blir problemet omvendt. han elsker brokoli og gullereøtter, og kan gomle på dette i evigheter.

Brød er han ikke veldig glad i, men jeg har funnet metoder som funker her:

Måltidene hjemme er alltid sammen, ved kjøkkenbordet. alle spiser, og han får skryt for alt han spiser, og alt han smaker. avslutter ofte måltidene med en frukt, eller gullerot som en slags "premie"

Kommer han hjem fra bhg med mat igjen sier jeg ikke noe, kommer han med tom matboks, får han masse skryt for det. nå er det ofte det første han sier "jeg har vert flink å spise opp all maten min i dag!!!"

Og er også veldig dtolt når han smaker på ting.

At barn ikke liker ting er for meg helt ok. Vi har alle ting vi ikke er veldig glad i, og jeg ville ikke likt om noen prøvde å tvinge meg til å spise det heller. Så dette synes jeg skal respekteres. Så lenge det ikke går over visse grenser.

Sønnen til en venninde av meg på 8 nekter å spise noe annet enn pølser, og spagetti. slike ting vill vi helst slippe:p

 

Iallefal, som sagt ingen barn sulter seg selv.

Mitt beste råd er å henge seg mer opp i det posetive enn det negative, da blir det mere av det posetive tror jeg=)

[volvo-mamma]

Forstår at det er fustrerende og at det føleles som om at man svikter som foreldre og alle andre følelser av bekymmring...

 

Hva om du forteller henne konsikvensene med å ikke spise ?

 

Jeg har i perioder fortelt henne om hva de forskjellige mat produktene gjør for kroppen og hvorfor de er viktige..

 

Eks:

Brokoli har mye jern i seg og hjelper kroppen å lage blod

Pasta, poteter,ris har karbrohydrat i seg og hjelper kroppen å tenke og være aktiv

Kjøtt har proteiner i seg og hjelper kroppen å bygge muskler..

 

forteller henne om at man kan bli syk av å ikke spise og at man da gjerne må på sykehuis for å få næring.

Hun har en i klassen som må på sykehus jevnlig for å få b12 og andre tilskudd i sprøyter pga spising og spise problemmer hun vil ikke bli slik som henne..

Også har jeg fortellt om de negative virkningene med snop og chip og nugati...som hull i tenndene,ikke bra for hjerte...

 

Men om hun klager på vond mage i forhold til mat situasjoner kan du spørre legen om en magesår prøve.... det er en blod prøve man tar for å se om man har et spess type bakterie i blod som kan forusake mageså ...Helicobakter pylori... bare for å utelukke at det er noe fysisk

 

Men ellers så har jeg kjøpt kokebøker for barn med jenten min og hun hjelper flittig med å finne ut hva vi skal spise til å lage maten med meg

Spiser mer når hun selv har laget maten...

 

[Gjest]

hun har akkurat hatt bursdag, så hun har fått noen barnekokebøker, håper det hjelper.. Hun er heldigvis glad i grønnsaker og frukt, så hun får ihvertfall i seg masse vitaminer.. Vi samarbeider tett med lege, så nå håper jeg vi får litt orden på ting.. Mannen min fikk cytomegalo-viruset i fjor (nesten som kyssesyken). Han klarte ikke å spise eller drikke, og endte på sykehuset med intravenøst. Hun var med dit, og da hun hørte at han måtte få mat inn i hånda fordi han ikke spiste, så ble det fart på sakene.. Vi har også forklart henne om anorexi og hun har sett bilder av disse "vandrene skjellettene", som hun sier, men det hjelper en periode og så sklir det ut igjen..

 

Men takk for alle tips!!

[Lucky luci]

Jeg mener at dette med å spise mat ikke bør handle om å være flink eller ikke. Mat skal man spise fordi man er sulten, fordi kroppen trenger det og ikke minst fordi mat handler om nytelse - det er godt og man skal kose seg med mat!

Kjenner til problemet med barn som tuller med mat og som spiser lite i perioder, men har den erfaringen at jo mer man stresser med det og fokuserer på det - jo vanskeligere blir det å få barna til å spise.

Jeg prøver å vise hvor stor glede jeg selv har av mat, ved å si ting som "dette ser deilig ut" og "nå gleder jeg meg skikkelig til middag". Mest mulig ro og hygge rundt matsituasjonen er viktig. Vi pleier å gi barna litt av alt (untatt når det er noe de virkelig ikke liker) og så må se spise opp det før de får påfyll og evnt dessert. Men spiser de lite så er de vel ikke sultne akkurat da, og får ikke mer før neste måltid.

Prøv med små porsjoner, slik at det ikke blir så overveldende og for all del: ikke la deg lure til å gi bare det han har mest lyst på fordi han spiser lite. Men ikke tving han til å sitte ved bordet - det tror jeg du oppnår pent lite med. Hvor mye man spiser og tankene våre er jo omtrent det eneste vi virkelig kan bestemme over selv og det bør ingen andre prøve å ta kontroll over. Da lærer man jo ikke å kjenne etter selv om man er sulten eller mett - barna må selv lære seg å lytte til kroppen sin. Hvis ikke kan de få problemer med å finne ut av dette når de blir eldre.

Men det høres ut som om du egentlig er på rett vei og at du vil velge en annen løsning fremover, og da kommer det helt sikkert til å løse seg.

Lykke til!