OFF jeg føler meg helt jævlig!!

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke slutte å tenke på han!

 

I natt hadde jeg den samme drømmen igjen...drømmen jeg ikke ønsker men samtidig er så deilig at jeg ikke vil stå opp!

 

Drømmen handlet om x og meg selv.Vi var på en ferie som to par og vi to måtte springe og gjemme oss fra min samboer og hans for å kunne kysse hverandre.Adrenaline var på topp og forelskelsen gjorde meg totalt blind for alt annet.

 

Det kribler i hele kroppen og jeg har ALDRI følt meg lykkeligere.

 

Jeg våkner....samvittigheten svir og jeg har ingen ønske om å stå opp og se min kjære i øynene.Drømmen skal forfølge meg i hele dag

 

Jeg har en hemmelighet til som han ikke vet om og det er at jeg rett før jeg ble sammen med han så traff jeg x på byen

 

Vi tok en øl sammen og snakket om felles kjente fra der vi begge er i fra...jeg har alltid hvert betatt av han men aldri turt å vise det men den kvelden satt vi sammen å kysset.Etter kysset så snakket vi om at det var det beste kysset vi begge hadde hatt:=)han ville ha meg med hjem men jeg sa nei!Ikke forde jeg ikke ønsket men pga jeg ville ikke gå for fort frem...

 

Etter den gang har jeg hatt han i tankene mine...men det forhindret ikke meg å bli sammen med min nåværende samboer som jeg har nå 2 barn med.

 

Det jeg ikke var klar over da vi ble sammen var at han er kamerat med x.

 

Rett etter jeg sto opp i dag så ringte x til samboer for at han ville vi skulle komme på besøk.Jeg har unngått å besøke dem med vilje flere ganger men i dag hadde jeg ingen grunn til å si nei.Samboeren min takket ja før jeg ble spurt.

 

Jeg var så nervøs!følte meg helt for jævlig der jeg satt meg sommerfugler i magen..

 

Verste av alt er jo at:jeg er ganske sikker på at han føler det samme for meg

 

 

Det er kansje bare noe jeg innbiller meg men jeg syns det er noe med blikke.Sikkert helt tilfeldig men jeg hadde en så sterk drøm om oss i natt og det var så rart at han ringte for første gang på sikkert 6 mnd og dem har ikke invitert oss hjem til dem på besøk før i dag.tidligere har han ringt kun for å få oss med på fest

 

ok nå tar jeg helt av men... jeg vet at min nåværende samboer og jeg ikke er så veldig lykkelige sammen.Vi krangler stort sett hver dag og vi har lite av forståelse og respekt men mye av kjærlighet også.Vi er veldig trygge på hverandre og har kjent hverandre over 20 år og vert sammen av og på fra jeg var 16 år.Den gang var jeg ikke super forelsket men ble fort veldig glad i han.

 

Jeg har aldri opplevd og være lykkelig forelsket..Har kun følt den lykken i drømmene mine når jeg sover.Jeg har jo hvert superforelska i virkeligheten men det har enten ikke hvert gjennsidig eller for mye problemer.

 

I kveld sa saboeren min til meg:du har hvert så rolig i dag.Hva er det med deg egentlig...jeg føler du har noe på hjerte!!

 

Han som faen aldri legger merke til et dritt hehe...jeg fikk sjokk!

 

Følte meg utro!

 

Det var rart å sitte over bordet med x å og samboeren min ved siden av i dag+samboeren hans...

off dem skulle bare visst!!

 

 

 

Hva skal jeg gjøre med alle disse følelsene mine!!

 

Jeg tror ikke jeg hadde klart å beholde kontrollen hvis x og jeg en gang skulle truffe på hverandre alene.

 

 

Jeg er redd for å ødelegge for alle sammen!!Samtidig så har jeg en stemme inni meg som hvisker at jeg fortjener den forelskelsen og kjærligheten jeg innbiller meg jeg kunne fått og selv følt for x.

 

Hva skal jeg gjøre tro?

 

[Anonym bruker]

Synes fryktelig synd i deg.

 

Tror du gresset er grønnere på den andre siden? Denne mannen har en samboer han, og det er slettes ikke sikkert han vil gå ifra henne for deg. Å ville ha noen for sex, er ikke det samme som å ville leve livet med den personen.

 

Jeg synes du skal tenke gjennom dette en gang til, og kanskje snakke med samboeren din om at du ikke føler du får noe ut av forholdet deres mer.

 

Hvor store er ungene dine da?

[Anonym bruker]

jeg har vært sammen med min samboer i 4,5år.. og det er noen ganger innimellom at jeg får en annen fyr på hjernen... som kanskje er kamerat og som jeg bare syns mer og mer bra om.. men jeg har bare sånne perioder hvor jeg tenker ekstremt mye på denne mannen og drømmer om han. men så tenker jeg at det er ikke verdt å gi opp det jeg om min sambo har bygd opp, for jeg er enda mer glad i min sambo.

men innimellom så er det vel sånn at man tenker seg hvordan man ville vært hvis det hadde vært slutt og sånn...

sliter med dette selv noen ganger, men prøver heler å tenke på min sambo og finne på noe nytt sammen som piffer opp litt..

 

føler med deg, er ikke alltid ting er så lett... lykke til. tenk deg godt om, det ikke alltid man burde følge hjertet for hjertet banker bare i perioder for noen.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal høre på min historie...

 

Jeg var samboer med en mann i noen år og vi var en god gjeng som var mye sammen på fritiden, både til hverdags og fest. Første gangen jeg møtte, la oss kalle han Trond, ble jeg veldig fasinert og kjente en umiddelbar tiltrekning. Han er utseendemessig en helt ordinær person, men han har en unik utstråling og en personlighet få har...

Etterhvert utviklet jeg et nært vennskap både med han og samboeren hans.

Men hver gang vi var på fest havna vi alltid tilfeldig ved siden av hverandre, hvis en av oss skulle på do var alltid den andre på plass utenfor dodøra å sto liksom i kø... Da hadde vi en mulighet til å drive med intense blikk uten at noen andre la merke til det.

Det var bare en syk, syk tiltrekning...

 

Etterhvert så ble det slutt med meg og min samboer, og jeg og Trond begynte å sende heftige meldinger til hverandre, både på mobilen og msn. Han var fortsatt sammen med sin samboer, men hadde det dårlig i forholdet. Han ville ut, og han ville ha meg.

Vi lagte en deal om at hvis vi på et tidspunkt i livet begge var single, så skulle vi prøve ut disse fantasiene vi hadde drømt om i mange år.

Dager ble til uker, uker ble til mnd... Jeg møtte en ny, etter et års tid tok det slutt, og nærmest rett etterpå tok Trond kontakt igjen.

 

Nå var det heftigere enn noen gang, nå var det virkelig på randen i forholdet hans og vi forstod at vi snart kunne gå til det skrittet at vi kunne gjøre fantasier om til virkelighet. Vi har snakket og dikutert frem og tilbake, og samme hvor sykt mange vil si dette er, så ble vi enige om å gjennomføre alt vi har drømt om. Hvorfor skal vi la være? Vi kommer til å såre noen mennesker, det er helt klart, men er ikke vi mennesker litt egoistiske når det kommer til det meste her i livet?

 

Vi skal møtes i helgen, 3 dager til... Hvem vet, det kan bli full katastrofe, eller det kan bli full klaff. Selvfølgelig både tror og håper vi på det siste. Vi kjenner hverandre, vi vet hvordan vi ser ut, vi vet det meste om hverandre... Men vi har aldri vært intime, har aldri kyssa, det lengste vi har gått er vel noe som kalles en klem som var veldig, veldig tett.

Jeg ser veldig frem mot det første kysset vårt, vi vet jo at det kommer, vi vet jo at det blir sex, og jeg tror innerst inne vi vet at det kommer til å bli bra. Selv om sexen i seg selv ikke er perfekt så er det bare det å være tett, tett inntil han som lager urolige sommerfugler i magen min nå.

 

Dette er jo egentlig ikke noe fasitsvar på dine problemer, men det jeg ville med denne historien var å dele mine erfaringer med deg. De erfaringene som sier at har du en vanvittig tiltrekning mot et annet menneske og du føler den samme tiltrekningen tilbake mot deg, så mener jeg bestemt at det er noe i det. Magefølelsen stemmer som regel, og selv om du tror du har valgt rett partner i livet ditt, så kan det være godt mulig at det er en annen som er soulmaten i livet ditt.

 

Jeg ønsker deg lykke til, og jeg håper du en gang sitter i mine sko...

[Anonym bruker]

hmm:=)takk..fortell videre?:=)

[Anonym bruker]

Hvis det er samme mannen du er "betatt" av i perioder, så ville jeg prøvs å finne ut om det er gjensidig, og hvis det er det; så gjør noe med det. Det kommer en dag der du kan angre deg hvis du ikke gjør det.

Det gjør nemlig jeg.

Hadde det nesten som hun over her. Bare det at jeg jobbet med denne mannen, og han var ikke venn til min kjæreste. Vi støttet hverandre faktisk gjennom haltende forhold, og begge visste at den dagen vi begge en gang ble single så ville det bli oss.

En dag bestemte jeg meg for å fortelle han at jeg ikke ville vente mer. Jeg ville ha ham NÅ for alltid! Visste jo at forholdet hans egentlig ikke var noe forhold lengre, og jeg hadde ikke lengre følelser for min kjæreste.

Fikk tlf fra en venninne som var i byen, hun gikk på skole i en annen by og vi så hverandre sjeldent. Tenkte at jeg heller kunne ringe HAM dagen etter for å treffe ham.

Den natten ble han kjørt ned og drept. Jeg fikk aldri fortalt ham det. Det ble aldri oss. Flere av kameratene hans kom til meg og fortalte meg alt han hadde fortalt dem om meg. At han egentlig ville leve livet med meg. Men han fikk aldri vite at jeg ville det samme. Vi fikk aldri prøve å være oss....

Det er lenge siden nå, jeg har samboer (ikke han som var kjæresten min på DEN tiden) og 2 barn, men jeg elsker HAM fremdeles. Jeg har ikke vært forelsket siden den gang. Missforstå meg rett, samboeren min er en fin man, og jeg tror jeg elsker ham. Har sterke følelser ihvertfall. Men jeg kunne fått det bedre med en annen, som ikke er lengre... Jeg har mistet fullstendig troen på at jeg vil finne ham som er min "tvilling sjel" for han er ikke mer...

 

Dette ble ikke helt det jeg hadde tenkt å skrive, det ble mer en betroelse.

Men føl deg frem, og ikke la det gå for lang tid før du finner ut hva som er rett for deg.