Krever jeg for mye?

[Anonym bruker]

Jeg er stemor for en gutt på syv (har kjent ham siden han var knapt året). Han er stort sett grei, men fryktelig bortskjemt. Jeg har aldri møtt et barn før som har absolutt alt. Og da mener jeg alt! Alt av sportsutstyr, alt av tekniske duppedingser som dataspill, tvspill, ipod, tv, cd spiller) alle de nyeste lekene (og gjerne fler av hver ting -feks 3 ulike stooore robotdyr), de dyreste merkeklærne fra innerst til ytterst. Biomor er steinrik og vant til å få absolutt alt som hun vi. Min kjære blir bare en liten nikkedukke som gjør alt hun ber om. Hun styrer alt med samvær, ferier etc. (når det passer henne -han sier aldri i mot selv om vi har avtalt noe annet. Da bryter han bare vår avtale uten å si noe før rett før.. For meg føles det som om han må overkompensere for sønnen sin når han har ham. (Vi har definitivt ikke god råd, men normal inntekt). Da går mye ekstra penger til mer dyre klær, enda fler leker (han har massevis av leker på rommet sitt som fremdeles står i emballasjen sin uåpnet), diverse utstyr hoppeloppeland, tivoli, badeland, restaurantbesøk, etc. Og grenser er det så som så med. Det er her jeg kommer inn som masekjerringa og lurer på hvordan dere rundt her gjør det? Er det for mye forlangt at måltider inntas ved bordet (ikke i sofaen), at han må sette sko og jakke på plass i gangen (han får hjelp til å henge opp jakka) ikke kaste alt veggimellom, at klær han tar av seg blir lagt på rommet og ikke på kjøkkengulvet, stuegulvet i sofen etc. og at skittent tøy går i skittentøykurven (jeg hjelper han med å finne ut hva som er skittent og hva som ok) At leggetider er noenlunde faste hvis ikke noe spesielt skjer (besøk el.), at godteri er for lørdager osv. Føler ofte at jeg må mase om dette da far overhodet ikke sier noe som helst. Dette er mitt hjem også, og jeg liker at det ser levelig ut. Hans rom har jeg gitt opp etter å ha gått og ryddet det i flere år. Vasket tøy og støvsuget mens far ser på tv el. og ikke skjønner nødvendigheten av mitt hysteri. Til slutt sluttet jeg og da støvet det helt ned i rot og skitt. Det gikk noen måneder i gris, skitne klær, etc før far faktisk selv ba poden om å rydde. Da poden selv kommenterte at hos mamma ryddet han rommet sitt. Dette ble veldig langt, men har noen råd til hvordan jeg skal få far til å trå litt mere til så jeg også kan trives i mitt eget hjem den tiden gutten er her. Og om noen har gode råd til hvordan jeg skal få far til å slutte å være xens nikkedukke (hun er gift på nytt, har nytt barn etc. så hun sitter ikke igjen som en stakkars enslig og forsmådd kvinne som ble forlatt). Jeg har foreslått familievernkontoret slik at de kan sette opp en skikkelig og nøyaktig skriftlig avtale, men kjæresten har sirup i ræva. og særlig når det gjelder å starte opp potensielle konflikter med eks. Det har gått 6 år og enda ingen skikkelig avtale som fungerer..

[Nordhagenjentene :)]

Uff....

 

Jeg synes ikke du krever for mye, jeg forventer også dette av min stedatter. Og som du kan se av mitt innlegg, har ikke alt vært godt mottatt.

Vi har gudskjelov en samværsordning som fungerer, og samboeren min spør meg før han sier ja om det er noe utenom. Men dette måtte jeg be ham om. "Jeg kommer 99% av gangene til å si ja, men jeg synes det er veldig fint å være med på beslutningen". Og det får jeg nå.

 

Jeg har også innført faste leggetider og at det er lørdagsgodis, ikke hverdagsgodis. Men jeg har hele tiden hatt far i ryggen.

 

 

Når du skriver at poden selv rydder rommet hos mor, får jeg kanskje litt følelsen av at han gjør alt det du ønsker hjemme hos mor, men at han tester ut far. For han ser vel at du prøver men at far er tafatt....?

 

Jeg har sagt fra her at jeg ikke kan snu oppned på livet mitt og hjemmet mitt bare fordi hun kommer til oss, hvis hun skal få gjøre som hun vil, da kan ikke jeg være her....

Jeg er ikke manisk når det gjelder rydding, jeg er rotete selv, men det er jeg som må rydde opp etter meg, og derfor må hun lære å rydde opp etter seg.

 

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, annet enn å få han til å forstå og til å ta i mer. IKKE tving ham til å velge mellom dere, da har du valgt bort deg selv allerede, men få ham til å forstå at du begynner å se på samværet som noe du gruer deg til, og ikke pga barnet, men fordi du ikke trives i ditt hjem med så lite struktur og ryddighet...?

 

 

 

Og ang leker og ting; man syr bare puter under armene på barna om det skal få ting hele tiden. Min far skjemte bort meg og jeg var rundt 18 før jeg sluttet å forvente at jeg skulle få noe når jeg var hos ham.... Lag regler ang rydding, leggetider osv, osv, hvor han - i en tid - får poeng for det han gjør, og hvor han kan spare seg opp poeng til å få noe han ønsker seg....?

[januarsurprise]

Her må jeg bare si noe om det å få ting hele tiden... Jeg tror man fratar barna sine noe veldig viktig når man gir dem ting i overflod hele tiden. Man fratar dem nemlig evnen til å ønske seg, og å drømme. Det er sunt og karakterskapende å ønske seg noe, og ikke minst er det en fantastisk følelse å få noe du har ventet på såååå lenge... Jeg tror det ødelegger noe inni barnet å miste denne muligheten. Det er mange ganger jeg må legge bånd på meg selv for ikke å løpe avgårde å kjøpe noe barna våre har lyst på... fordi man er jo så glad i dem og vil de skal ha det aller beste - jeg tror det er å gjøre dem en stooor bjørnetjeneste å gi etter for sine impulser her. Her om dagen gikk playstation vår i stykker, og jeg og far er enige om at vi skal vente en goood stund med å kjøpe en ny, slik at de virkelig skal få føle gleden over den når de får den, men også at de skal skjønne at det ikke bare er "å kjøpe ny". Selv om vi har råd til nye sykler til alle sammen, kjøper vi pent brukt for å lære barna at det er viktig å tenke økonomi, og at pent brukt kan være like godt som nytt. Miljøvennlig er det også med gjenbruk

 

Selv om mor har helt annet syn på ting en deg - ikke gi opp. Du og far må bli enige om hvordan dere vil ha det og hva slags verdier det er dere ønsker å overføre til deres og hans barn. Det er ikke sånn at han kan velge å være bevisstløs i forhold til problemer som oppstår under nesa på han i hans eget hjem! Far og mor bør få rådgivning på familievernkontor - forklar at dette er ekstremt viktig for din livssituasjon, og at det slett ikke er mye å be om å kunne ha en klar avtale å forholde seg til. Alle mennesker trenger forutsigbarhet i en eller annen form. Finn tlfnr dit, og hent tlf til ham om nødvendig

 

Lyke til!!! Du skal kunne leve oppi dette du også.

[~~DoraDora~~]

Enig med sistemann 79...