andre enn meg som misliker å være gravid? (samme som 3.trimester)

[Anonym bruker]

jeg føler meg ond nesten..

de siste ukene har jeg bare hatt lyst til at gutten i magen skal forsvinne..

han kan godt komme ut altså, gleder meg jo forsåvidt til det, men sånn det føles nå får jeg avsmak av han...

syns det er vemmelig å dele kroppen min med en annen... en jeg ikke kjenner eller stoler på eller noe..

å misliker sterkt å måtte ta hensyn til hva jeg spiser og drikker pga en "alien" i magen.. er min kropp og mitt liv hvis du forstår...??

liker ikke å være gravid i det heletatt lengre..

 

føler meg helt jævlig når jeg skriver dette..

for vil jo til syvende å sist at han skal komme ut frisk og fin, og at jeg skal elske han... men klarer ikke se at det skjer akkurat nå...

off.. er vondt å skrive det ned..

 

noen andre som har det slik?

eller er jeg ond???

[Anonym bruker]

hadde det sånn jeg også. skal sies at jeg var dødssyk, noe jeg visste var stor mulighet for pga sykdom, men hatet å være gravid. hadde gledet meg sånn og skulle ta kvalmen med glede og gå i mammaklær og vise magen, men så ble jeg syk... var sint på barnet for at det tok min kropp. ville ha det ut. prøvde å fremskynde fødselen, men ingenting hjalp.

 

du er ikke ond. det er grusomt å gå gravid når alt er et ork og ingenting er behagelig og kroppen føles ødelagt. hjelper kanskje lite nå, men det er virkelig verdt det!

 

spander deg selv noe godt, om du klarer. barnet har det godt av at du har det godt.

[Anonym bruker]

Å tru det hjalp å lese dette!! Har det samme less. Jeg er ikke dårlig eller noen ting, men er allikevel livredd for å være gravid. Jeg HATER det. Jeg prøvde lenge for å bli gravid så jeg trudde at jeg skulle gå 9 lykkelige måneder i møte, men det ble alt annet enn det. Gleder meg så utrolig til å bli ferdig. Har helt angst å tenke på at jeg skal gå så og så lenge til før den kommer ut. Jeg har akkurat pratet med jordmor om dette, og dette var mer enn vanlig. Jeg skulle få hjelp i form av psykolog, men hun kunne roe meg ned med å si at dette var vanlig.

Så nei vi er nok ikke onde, selv om det kan føles slik. Flere har det slik men tør kanskje ikke si det til noen.

 

Lykke til