Bare jeg som begynner å mislike å være gravid??

[Anonym bruker]

jeg føler meg ond nesten..

de siste ukene har jeg bare hatt lyst til at gutten i magen skal forsvinne..

han kan godt komme ut altså, gleder meg jo forsåvidt til det, men sånn det føles nå får jeg avsmak av han...

syns det er vemmelig å dele kroppen min med en annen... en jeg ikke kjenner eller stoler på eller noe..

å misliker sterkt å måtte ta hensyn til hva jeg spiser og drikker pga en "alien" i magen.. er min kropp og mitt liv hvis du forstår...??

liker ikke å være gravid i det heletatt lengre..

 

føler meg helt jævlig når jeg skriver dette..

for vil jo til syvende å sist at han skal komme ut frisk og fin, og at jeg skal elske han... men klarer ikke se at det skjer akkurat nå...

off.. er vondt å skrive det ned..

 

noen andre som har det slik?

eller er jeg ond???

[Anonym bruker]

Da er jeg isåtilfelle også ond...

 

Begynner å få en slags klaustrofobisk følelse.. kan ikke gjøre NOE av det jeg gjorde før. Ikke trene, ri eller noe..

 

Er også helt alene om å være gravid i venninneflokken, og får stadig meldinger om at de har så lyst å ha meg med, og savner meg osv... da er det kjipt å måtte sitte hjemme på raua hele kvelden..

Jada, vet mange sikkert tenker "ja men du kan jo være me selv om du ikke drikker osv"... ikke så veldig gøy å gå ut når man føler seg feit og stygg og faktisk ikke har noe annet enn joggebukse å ha på seg....

[lille sprelle]

Hadde vært helt flott å være gravid, hadde det ikke vært for alle komplikasjonene....

[Anonym bruker]

hehe... takk..

akkuratt sånn det er..!!

 

Godt å vite..

 

[lucy]

skjønner litt hva du mener...

 

det du tenker og føler er ikke farlig. vit at det er helt normalt og i periodevis ha merkelige tanker og følelser. bare det ikke går så langt at du prøver å gjøre noe for at tankene skal bli virkelige. så lenge fornuften tilslutt overtar er alt helt normalt...

 

hvis du føler at tankene tar overhånd og du føler at du har en trang til å handle for å realisere tankene, eller du får panikkfornemmelser, så oppsøk lege. det er noe som heter svangerskaps psykose ( kalles så svangerskapsdepresjon, og opptrer som regel etter fødselen) og kan få folk til å gjøre de merkeligste ting.

 

 

men hvis du rett å slett bare er møkk lei og vi ha den fordømte ungen ut slik at du kan ha kroppen for deg selv, så er du absolutt IKKE alene.....

 

=) lykke til videre.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar..

skal være oppmerksom på om det forandrer seg..

 

Takk

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke alene, tro meg. Misliker sterkt, ufattelig sterkt, å være gravid, kan bare ikke begripe at det kan være så ubehagelig, så fælt, vantrives verre enn verst med det og har lovt meg selv at jeg aldri, aldri, aldri, aldri skal utsette meg selv for dette flere ganger. Føler meg fullstendig invadert, det er et kroppslig mytteri, hodet henger overhodet ikke med på hva kroppen holder på med, jeg vil egentlig bare at det hele skal slutte nå, forsvinne.

 

Selv om min ekstreme fødselsangst har innvilget meg keisersnitt, gruer jeg meg så til det hele at jeg knapt kan puste når jeg tenker på det. Jeg har omtrent like mye angst for et keisersnitt som for en vaginal fødsel, ingen av delene er mentalt til å holde ut. Vil egentlig bare løpe avsted og nekte å forholde meg til dette, late som om det ikke har noe med meg å gjøre i det hele tatt. Er så livredd for at noe skal skje før ks-dato, livredd for at sykehuspersonalet skal kjøre fullstendig over meg, ikke høre på meg, plutselig si at jeg ikke får keisersnitt likevel. Men jeg vil ikke ha noe keisernsitt, jeg vil ikke på det bordet, det er som om noen skulle tvunget meg til å hoppe utenfor en 100-meter høy bro, er totalt skrekkslagen ved tanken på å ligge der, fullstendig våken og klar i toppen, mens nedre del av kroppen min er forsvunnet, de skal skjære i den, snart kjenner man blodet renne nedover høyrearmen - og si ikke at man ikke kjenner det, for jo, jeg har vært gjennom dette før, jeg vet hva jeg går til, jeg vet jeg kommer til å ligge der og skjelve så intenst at de må holde meg fast, tårene kommer til å renne avsted med meg og flomme over i hele opersjonssalen, de kommer til å tro at jeg skal få en alvorlig depresjon ETTER fødselen, men nei, den depresjonen kommer ikke, de ni månedene forut for det hele tar brodden fra alt annet. Etter å ha vært gravid, kan det bare bli bedre - uansett hvilke komplikasjoner som skulle finne på å komme. Verre enn graviditet blir det ikke.

 

Så nei, du er ikke alene om å mislike å være gravid. Er bare redd "mislike" ikke dekker halvparten av mine følelsene i denne forbindelse. Det er et mareritt.

 

Og det har ikke noe med å være ond å gjøre. Jeg gleder meg utrolig til det lille barnet er ute av meg, gleder meg til å treffe henne og bli kjent med henne. Hadde jeg ikke visst at det kom noe fantastisk ut av det hele, begriper jeg ikke hvordan jeg skulle holdt ut. Det er det som holder hodet over det tårevåte vannet.

 

Beklager at jeg signerer med Anonym...

[Anonym bruker]

Ja...kjenner til det.

Er ikke noe kjekt å ha disse tankene,men de kommer av seg selv.

Hadde det i forrige svangerskap oxo.Var plaget med depresjon etter fødsel..er redd det blir det likens denne gangen oxo :-(

[Anonym bruker]

Hvordan klarer du å rettferdiggjøre for deg selv at du har krevd å få keisersnitt, selv om du ikke har noen medisinske årsaker til det? Hvordan i all verden kan man bli så ekstremt egoistisk og selvsentrert at man krever store ressurser brukt på et totalt unødvendig keisersnitt?!

 

Faen, blir kvalm av folk som deg.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke KREVD det og det er medisinske årsaker.

[Anonym bruker]

Til NN 00:29:

 

Jeg er sjokkert over at du kan komme med slike styggord som du gjør når hun du angriper og "blir kvalm av" skriver at hun har ekstrem fødselsangst, og har fått innvilget KS. Hvis det er slik at du blir kvalm av mennesker som ikke takler alt på samme måte som du gjør, så foreslår jeg at du kniper igjen munnen. Værsåsnill.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Til NN 00:29

 

Jeg tror du har det største problemt her!

 

Til hovedinnlegger.

 

Aller opplever vi graviditet forskjellig, jeg er en av de som ikke liker å gå gravid , men så glimter jeg til en sjelden gang og viser stolt fram magen min. Men nå er jeg så dritt lei og jeg savner så min gammle kropp og energi. Dette er 2 gang jeg er gravid ett helt svangerskap og jeg tror jaggu meg dette får bli min siste gang å.

[>>>>>>m<<<<<<]

Enig med deg, NN 01.45.

Jeg er også andregangs og husker at jeg ikke var ei av de som syntes det var så fryktelig stas å gå gravid sist og, men hadde vel glemt litt hvorfor på de fire åra det er siden ;-). Denne gangen har jeg hatt alt muuuuulig rart galt som et svangerskap kan oppdrive og kjenner meg ganske sikker på at hvis vi skal få den etterlengtede datteren samboeren min maser etter, så får vi jammen meg adoptere!! Gleder meg sinnsykt fælt til å få sønnen vår i armene, men selve graviditeten kunne jeg vært vel forunt! Je er skikkelig misunnelig på de som holder seg sånn nogelunde friske og raske gjennom svangerskapet, jeg. De er heldige, de :-D

[Anonym bruker]

hvor lenge har du igjen til termin??

har det nokså ligt deg, men ikke fullt så sterkt kan du si..

håper det går bra me deg..

 

skal selv ta keisersnitt, men gruer meg ikke noe særlig til dette.. men nå vet jeg jo faktisk ikke hva jeg går til heller..

er første barnet mitt..

er bare glad for å slippe å føde normalt..

 

hun ene her oppe snakket noe om svangerskaps psykose...

gjerne du skulle fortalt en lege eller noe om hvordan du har det??

 

lykke til uansett..

 

HI

[Anonym bruker]

HI her..

 

tusen takk for alle svar!!

lykke til allesammen..

[Anonym bruker]

om folk vi ha keisersnitt og de kan få det, la dem nå få det da... høres jo ikke ut som om de her er så veldig fornøyd med gravidsituasjonen, så om keisersnitt kan hjelpe litt til, så hvorfor ikke? jeg vil ikke ha keisersnitt, men nå er ikke jeg i samme situasjon i forhold til tankene om graviditeten. alle er forskjellige, og man reagerer ulikt.

 

jeg håper dere klarer dere gjennom dette, og at det går bedre fremover! dere er nok sikkert kjempeglad i babyen når den kommer.

 

ellers kan jeg anbefale boka "engel av nylon" av helene uri. en roman, om en mor som har svangerskaps/fødselsdepresjon. Dere kommer til å sitte å sutre hele gjengen hehehe, den er så fin.... og veldig morsom på en måte.

[Anonym bruker]

Hvem faen tror du at du er? Blande seg oppi andre folk sine forhold til egen kropp.. hvis hun vil ha og har fått keisersnitt så er det ikke ditt problem!

 

JEG blir kvalm av folk som DEG!

 

Hilsen blivende far som er lei av at folk skal blande seg i andre saker....

[Anonym bruker]

Hvem faen tror du at du er? Blande seg oppi andre folk sine forhold til egen kropp.. hvis hun vil ha og har fått keisersnitt så er det ikke ditt problem!

 

JEG blir kvalm av folk som DEG!

 

Hilsen blivende far som er lei av at folk skal blande seg i andre saker....

 

[Anonym bruker]

Og jeg blir kvalm av egoister som krever keisersnitt når de ikke har noen medisinsk grunn! De stjeler jo slik ressurser fra helsevesenet som kunne vært brukt på NØDVENDIGE operasjoner til folk som virkelig trenger det!!!

Det er jo disse selvsentrerte gravide som krever keisersnitt uten medisinsk grunn som "blander seg" i alle andres helse ved at de legger beslag på kirurgers tid og sykehusenes ressurser!!!!

 

De som vil ha keisersnitt uten medisinsk grunn (som f.eks. den forfengelige selvsentrerte over her - snakker IKKE om HI), må da for faen betale for det selv!

 

 

[Anonym bruker]

Jada, de som vil ha keisersnitt(uten medisinsk grunn) kan gjerne få det - så lenge de SELV betaler for operasjonen. Skulle da bare mangle at de ikke betaler for slike unødvendigheter selv, og ikke belaster oss skattebetaler med forfengeligheten sin og gjør tilbudet for virkelig syke og trengende på sykehusene verre!!!

 

Har ikke disse selvsentrerte egoistene som kreverkeisersnitt uten medisinske årsaker noen samvittighet eller empati overhodet?!

 

[Anonym bruker]

innlegg 13:48

 

hva vet du om det er en unødvendighet at jenter uten medisinsk grunn får keisersnitt..??

tror ikke du har periling på hva du prater om..

 

og så lenge du tydeligvis ikke vet hva fødselsangst er burde du ikke begynne den diskusjonen!!

blir bare tåpelig..

[Anonym bruker]

hva med jenter som er blitt misbrukt seksuelt, og tanken på å føde er verre enn døden??

skal de jentene måtte gå gjennom en fødsel, å gjerne gjenoppleve overgrepene (noe som ofte skjer under vanlig fødsel for utsatte)???

er det ikke bedre om de er oppgående når barnet kommer, og ikke trenger tid til å jobbe seg gjennom nye minner som dukker opp??

 

er det og egoistisk??

syns du er direkte barnslig!!

og har tydeligvis ikke peiling på hva du snakker om..

 

[Anonym bruker]

De som har blitt seksuelt misbrukt må jo naturligvis få keisersnitt om de trenger det, ikke slike tilfeller jeg sikter til. Jeg sikter til de mange som krever keisersnitt uten medisinske årsaker, fordi de vil følge i kjendisenes fotspor f.eks. (men de uvitende norske forfengelige mødrene vet vel ikke at i USA må man betale for keisersnitt selv, så disse kjendisene legger ikke beslag på folks skattpenger når de blir operert).

 

Så ja, det er egoistisk å kreve keisersnitt av forfengelighet, eller "fødselsangst" som noen kaller det. Har lest flere innlegg på barnimagen.com hvor gravide ønsker tips om hva de skal si til jordmor og lege for å virke "redd" nok til å få innvilget ks. Skikkelig kvalmt og egoistisk, ja.

 

 

[Anonym bruker]

Fødselsangst.... slik som mange gravide på disse sidene har, som spør om tips for hvordan de best kan lure lege og jordmor til å innvilge keisersnitt? Spør om hvordan de kan fremstå mest mulig redd og slikt, det er kvalmende og uærlig, egoistisk.

 

De burde betale selv, istedet for å snylte på skattebetalere og stjele ressurser fra nødvendige operasjoner.

 

 

[Anonym bruker]

greit det.. forstår at det kan være enkelt å "lure" seg til keisersnitt..

og at det gjerne er for enkelt å få det til..

men du kan ikke mene at alle som ikke har en medisinsk grunn bør betale for det selv??

 

hva med dem som seriøst har fødselsangst?? det er jo i teorien ikke en medisinsk grunn?

 

å de, som i mitt tilfelle, har vært utsatt for overgrep, og griner bare jeg har en underlivsundersøkelse???

som ikke lar samboeren min se meg naken.. som vet at hvis jeg føder normalt vil fortrengte minner komme opp, som ville satt meg ut av stand til å ta vare på barnet før jeg hade fått bearbeidet det???

det er jo heller ikke en medisinsk grunn..

ungen ligger jo med hode ned, og har ikke hatt noen komplikasjoner!!

 

bør jeg betale for det også??