Velstand

[M by M]

Var på lunsj med venninner i dag. Vi er 23 år, 24 i år og har alle samboer, hus osv. Den ene av oss venter sitt første barn og jeg mitt andre. Så praten gikk på hus, bil, hva slags vogn og annet utstyr man trenger til baby, ferieplaner osv osv. Og etter lunsjen sitter jeg og tenker.. Vi har alle kjøpt vår første bolig. Vi har nye biler. Da altså, helt nye biler. Vi har råd til å gå til frisør, råd til å gå ut og spise og andre ting som er litt ekstra. Husene er fulle av helt nye møbler, nye kjøkken og nye, flislagte bad - som folk tar som en selvfølge at man har. Samtalen gikk i at en ny barnevogn til 9000 kroner, er null problem. Og alt annet stæsj en baby angivelig trenger. Jeg og min samboer valgte en leilighet med to soverom, stue og kjellerstue som vår første bolig. Av forskjellige grunner; vi liker den nye bilen, vi MÅ ikke ha mer plass akkurat nå, vi syns det er deilig å betale fellesutgifter og kunne bruke søndager på å gå tur langs sjøen fremfor å klippe plenen akkurat nå, og vi liker å slippe å telle på hver krone vi bruker. Etterhvert skal vi ha hus, men vi venter til vi virkelig har råd og overskudd til en enebolig. På grunn av det, må våre to barn dele rom en stund. Jeg syns det er helt greit jeg. Men det syns mine venninner var helt merkelig og så det som den største selvfølge at vi nå skulle kjøpe en stor enebolig siden vi får to barn. Jeg har også en gammel bil som nesten ikke koster noe å ha. Den er ikke fin, men jeg trenger ikke noe mer. Jeg kjører til barnehagen, butikken og jobben og bruker den nye bilen når jeg skal langt. De syns også da at det var rart at jeg ikke kjøper meg en helt ny bil. Det var null kritikk, men de syns bare dette var merkelig. At jeg har den gamle bilen, gir meg frihet til å f.eks spare penger, noe jeg syns er deilig.

 

Så tenker jeg tilbake på da jeg var liten. Mine foreldre og deres venner var unge - som oss. Jeg har vokst opp i en stor enebolig i et veldig bra strøk. Vi manglet aldri noe, men mamma og pappa hadde det trangt økonomisk. Det var sjelden snakk om å gå ut og spise og vi overlevde veldig bra uten parkdresser til 2000 kroner og barnevogn til 9000 kroner. Vi storkoste oss på tur med båten som sommern - som mamma og pappa hadde valgt å investere i fremfor ny bil og sydenturer. Vi hadde alltid gammel bil, men den gikk. Jeg er bare så sjokkert over kravene vi har i dag. Hvor mye folk legger sammen god økonomi og en god oppvekst for barna.

[Psyche]

Jeg tror og mener at det aller viktigeste man kan gi til sine barn er kjærlighet og gode opplevelser.

Man kan være rik på andre ting enn hus, bil, penger o.l. Man kan være rik på kjærlighet, snøhulebygging og kakao. Man kan være rik på klemmer, kyss og kos.

 

Min familie(vi er fire -mannen min, meg selv og to barn). Vi bor relativt bra, det vil jeg påstå. 120 kvadratmeter, stue, kjøkken, bad og tre(små) soverom. Vi har hage og veranda.Det er ikke en enebolig, det er et rekkehus og borettslag.

Men, på den andre siden. Vi har en gammel bil som vi betalte 9500 kr for. Stort sett alle klærne til barna våre er arveklær. Nesten alle møblene våre er kjøpt brukt, fått brukt eller funnet i containere. Det er sjelden vi kjøper noe dyrt, eller spiser ute. Vi reiser ikke på sydenturer o.l. på ferie, men vi får låne hytta til svigers og til slekta mi.

 

Barna lider ikke noen nød om de må dele rom, eller om de ikke har utedresser til 2000 kr. Barnevogn til 9000 kr er helelr ikke noen nødvendighet.

 

Man må bare prioritere utifra hva man selv synes er viktig. Om det er en parkdress til 2000 kr som gjør deg(og nå sikter jeg ikke til deg HI, jeg snakker generelt) lykkelig, så er det du prioriterer - om det er en skogstur som gjør deg lykkelig, ja så prioriterer du det.

 

Jeg blir ofte sjokkert over kravene mange stiller idag, men jeg tenker som så - det er deres krav og deres valg. Jeg bestemmer selv hva jeg ønsker og krever.

[Eve Dallas]

Kloke ord!!

[Psyche]

Om den var til meg, så takk

[guita]

kjempefint innlegg, miss T.

 

Jeg har tenkt på det mange ganger selv - det er så mange som må ha ALT på plass før de får barn. Og da overøses barna i velstand.

 

Selv valgte vi å få barn mens vi studerte, for å kunne være mer fleksible og ha tid i starten. Men det var mange, særlig av de litt eldre, som stusset på det.

 

Mange barn i dag har feks FOR MANGE leker, de lærer ikke å sette pris på dem da. Det er faktisk bedre, også for ungenes del, å begrense seg. Eller som det ble sagt da en barnehage med spa og massasje kom opp - hva skal ungene da glede seg til når de blir store? Skal de i steden syte dersom man IKKE har boblebad i hjemmet?

 

Mødre: begrens dere! Selv om dere kanskje har råd til en barnevogn til 9000 - tenk om de pengene kanskje kunne vært brukt bedre? For miljøets del er det mye som med fordel kan kjøpes brukt. La barnet venne seg til en nøktern, men sunn livsstil. De kommer til å bli mer takknemlige da, mer ydmyke for den velstanden de tross alt får del i bare ved å bo i Norge.

 

Noe av det beste mine foreldre gjorde for meg var å skaffe meg et "fadderbarn" i India på min egen alder. Da jeg var 10 år dro vi og besøkte henne. Det var en veldig sterk opplevelse jeg fortsatt husker. Det kanskje viktigste vi lærer våre barn i Norge i dag er å sette pris på det vi har! Å være ydmyke og takknemlige. Det lærer de ikke av seg selv.

[Psyche]

Bumpe på interessant tråd.

[Mor&barn]

Dette har vi også snakket om. Er bare 22, men likevell så har mange av oss leilighet, biler, nye møbler.

SItter her har egen leilighet (eller bankens om du vil) hehe 2 biler, inntil nylig hadde vi til og med 2 leiligheter. Alt interiør nytt da jeg kjøpte. Mens da mamma og de flyttet sammen så fikk de brukte møbler og gamle tingene til venner av foreldre osv.

Syntes egentlig vi har det ganske greit nå til dags for å høres gammel ut.

Takk gud for ikea