Hva skjer om morkaken ikke løsner?

[Anonym bruker]

har hørt at dette kan skje,sikkert ikke så veldig vanlig.men uansett hva skjer dersom den ikke løsner ?må du operere?

[Anonym bruker]

Da må den opereres ut ja.

[Anonym bruker]

Må opereres ut ja. Min svigerinne har mått gjort det med begge sine fødsler.

[magj]

det er vel i værste fall som en utskrapning. Trur ikke dem åpner mageskinnet. Men dem prøver vel andre ting først. Muli du får no medisiner. Å dem prøver vel å dra å trykke den ut

[Gjest]

Min satt fast sist og da ble det full narkose og uthenting som de så fint kaller det.

De rett og slett går inn manuelt samme vei som ungen kom ut og tar den løs.

 

[--niffi--]

Dette skjedde meg ved første fødsel - uff, jeg håper det ikke skjer igjen, ble litt skremt av deg som skrev det skjedde svigerinnen din ved begge fødslene...

 

I mitt tilfelle trakk jordmor lett på navlestrengen etter fødsel, som er vanlig, og navlestrengen kom rett ut i hendene hennes. Dermed blødde jeg jo fritt fra morkaken og gjett om det ble mye som skjedde i fødestuen! Først prøvde jordmor å massere magen for å stimulere fødsel av morkaken - det gjorde SINNSYKT vondt, men funket ikke, så veldig raskt ble jeg trillet avgårde til operasjon. De ga meg full narkose, og gikk inn i livmoren gjennom skjeden og hentet morkaken ut manuelt ("med stor skje" sto det i operasjonsbeskrivelsen jordmoren viste meg etterpå). Det kjipeste med hele greien var oppvåkningen - fordi det var helg måtte jeg ligge på oppvåkningen på hovedsykehuset, for den på føden var stengt, og jeg fikk ikke ha babyen min med meg og jeg var jo helt syk etter å få se henne! Heldigvis kom mamma og satt med meg, og babyen hadde det jo fint med pappaen sin - men det gikk likevel seks timer fra jeg ble trillet avgårde før jeg fikk se babyen min igjen (jeg hadde jo fått 5-10 minutter rett etter fødselen da). Jeg var mega-pigg i oppvåkningsstuen og tigget dem hele tiden om å slippe meg fri men de var strenge og jeg tror jeg lå der i 2-3 timer etter jeg faktisk våknet. Jeg var kanskje litt mer omtåket enn jeg trodde, da, men følte meg helt klar til å være med babyen min i hvert fall.

 

Jeg mistet 2 liter blod, og de var bekymret for meg, men jeg kom meg likevel veldig raskt, reiste hjem etter standard to dager, og trengte ikke blodoverføring eller noenting.

 

Og kanskje det var ekstra bra for farskjærligheten og hans trygghet i forhold til babyen at han oppdaget at han var godt i stand til å ta seg av sin lille datter de første timene.