Redd.. :(

[Anonym bruker]

Jeg sliter fryktelig med å nyte denne graviditeten... Er førstegangs, å kan fortsatt ikke tro at det er noe inni der. Har snakka med psykologen min om det, å jeg kan ikke noe for det, men jeg klarer ikke å tenke positivt. Jeg skjønner liksom ikke hvorfor JEG skal få være så priviligert å bære frem et barn, uten problemer, når alt annet bare går til helvete. Jeg går på en måte bare å "venter" på at noe skal gå galt. At de på neste kontroll forteller mer at her er det ikke lenger liv. Det er så utrolig slitsomt, for å ikke nevne skremmende. Har ikke UL igjen før 18 mars, å kjenner bekymringene begynner å ta vel overhånd nå. Selvom jeg var på UL for en uke siden å alt så bra ut da. Men så er jeg jo bare 12+3, så jeg klarer ikke å la vær å tenke på at jeg helt sikkert kommer til å bli en av de få prosentene som det går galt med.. Jeg kan jo ikke ringe sykehuset/legen hver gang jeg blir bekymret ? Dette er utrolig tøft for meg... Håper bare at hvis det er noe som lever inni der, så klamrer det seg fast, slik at jeg ut i uke 20 kan kjenne liv selv, istede for å renne ned dørene på UL.. Trodde graviditeten skulle være en glede jeg

[Makko med to små gutter]

Skjønner helt klart hva du mener!

Tror det er helt normalt å frykte for at noe skal gå galt! Vi var på tidlig UL i uke 12 (måtte betale selv, men i din situasjon får du det sikkert gjennom legen), det hjalp iallefall meg masse og se at det var en sprell levende baby der inne, og legen sa at alt (også nese og nakkefold) så bra ut, og vi kunne telle 10 fingre og 10 tær! Jeg skal også på UL 18mars (den ordinære), og gru-gleder. Har jo alltid den lille frykten i bakhodet om at noe KAN være galt. Men samtidig er jo statestikken på vår side, mest sannsynlig er alt BRA :-)

[Gjest]

Hei du.

 

Det at du tenker at DU skal være så priviligert å bære frem et barn, tror jeg mange tenker. Er vel litt teit å ta det for gitt ?

Jeg tenker sånn denne gangen også, er 2. gangs.

 

Er veldig vanskelig å vite at det er noe der når man ikke kjenner spark enda. Og selv om du kjenner spark så hender det man tenker at det kan gå galt fordet.

 

Jeg var et vrak i mitt første sv.skap. Denne gangen har jeg bestemt med for at jeg ikke skal gå å bekymre meg. Har ikke vært på ul enda engang, skal på onsdag og er da litt over 18 uker på vei.

 

Må også si at å være mye aktiv på 1. trimester her gjør det MYE verre. Ser ut som noen mister hele tiden. Nå er du over 12 uker på vei og har sett at barnet ditt lever og da MÅ du tro at det skal gå bra. Bitteliten sjanse for at noe skal gå galt nå som du har kommet såpass langt.

 

Huff, får håpe du klarer å nyte dette sv.skapet. Om 6 mnd. sitter du nok med en liten bylt i armene.

Lykke til : )

 

Masse klemmer.

[Anonym bruker]

Skulle graviditeten være en glede? Hvor i alle dager har du det fra? Kvalme, trøtthet, bekkemsmerter, åreknuter, fordøyelsesplager +++ graviditet er slit og plager i noen måneder. Gleden ligger i å vite at det i de aller fleste tilfeller belønnes med en frisk, vakker, perfekt liten person som du skal få ha ansvaret for til du har lært denne å ta vare på seg selv. Hvis du forklarer graden av frykt for legen din får du sikkert en tidlig ultralyd, evt fostervannsprøve, for det er jo ekstremt, sånn som du beskriver det. Men ikke ha for høye forventninger til en fantastisk graviditet etter det, for det er skjelden sånn det er. Hold fokus på det som kommer etterpå. Det er det som har holdt MEG gående i hvertfall:) Lykke til.