Hvorfor gir seg ikke kroppen???

[Anonym bruker]

Jeg har gått gjennom to riimelig tunge svangerskap, hatt 2 wonderful fødsler, har 2 barn, gutt og jente. Vi har sagt at nok er nok. Å ha to friske barn er en gave fra gudene, OG det er en fulltidsjobb. Det er ikke kvantitet som teller...uansett...jeg drømmer om flere barn. Selv om jeg ikke aner hvordan jeg hadde taklet et nytt marerittssvangerskap (hyperemesis), selv om jeg vet hvor vanskelig det er å få tiden til å strekke til med bare to barn..Jeg blir så frustrert! Av og til tenker jeg at det hadde vært fint om jeg ble så gammel så jeg ikke lenger kan få barn, så jeg slipper å tenke på det.

Hvorfor kan man ikke glede seg over det man har???????

Fornuften sier at det er bra nå. Hjertet ønsker barn etter barn etter barn..

 

Allerede noen dager etter at nummer 2 var kommet ut begynte jeg å drømme om flere, selv om svangerskapet var ett sant helv..

 

Dream on baby..

 

PS: Min mann har definitvt gjort det klart for meg at det ikke blir flere.

 

 

[Anonym bruker]

Hei hei.

har det akkurat som deg faktisk - bortsett fra at min mann ikke hjelper meg til å sette ned foten. Han har selv lyst på flere...!

Vi var helt enige om å stoppe nå etter at minste jenta kom - men neida... 7 mnd etter fødselen har vi begge begynt å fantasere om nr tre.

Jeg skulle ønske at jeg var for gammel - hvilket jeg snart er.. (37), men det må være biologien vår som kaller STERKT. Fornuften kan vel ikke styre dette? ;-))

[Anonym bruker]

Jeg var selv der etter at nr 2 ble født. Omtrent 2 timer etter fødselen var jeg klar for å starte prøving på nr 3. Jeg gikk nesten inn i en depresjon over tanken på at jeg ikke skulle få oppleve en graviditet og fødsel igjen. Siden vi hadde fått jente og gutt, regnet jo alle med at vi var fornøyd. Og mannen min ville definitivt ikke ha flere. Så fornuften seiret.

 

Jeg satte derfor inn spiral kort tid etter at lillebror var født. Skjebnen ville imidlertid ha det slik at kroppen utstøtte spiralen. Og oppkastsyke førte til at pillene jeg begynte på kort tid etter, ikke virket. Jeg ble derfor uplanlagt gravid med tredjemann, og da var det plutselig ikke så gøy å være gravid likevel... Men nå har vi vent oss til tanken på at det kommer en ny lillebror til høsten.

 

Jeg har bestemt meg for at nå er det uansett stopp, dette må bli den siste for oss. Vi begynner "heldigvis" å bli så gamle at alderen snart setter en stopper for at det kanskje er fornuftig å gi seg snart også, så håper jeg finner noe prevensjon som funker på meg også. Fastlegen vil at jeg steriliserer meg, men akkurat det sitter veldig langt inne. Jeg tror at flere av oss kvinner er programmert slik at vi ikke får "nok" barn, uansett hvor gamle vi er, eller hvor mange vi har.

 

Håper dere finner ut av det, uansett om dere går for nr 3 eller ikke.