åh... er så lei av samboer for tiden!!!

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg er skikkelig emosjonell for tiden, har en mann som jobber borte og har kun vært hjemme i helgene de siste 2 mnd. jeg har vært vant til all denne reisingen, men nå når jeg er gravid kjenner jeg at jeg blir ekstra preget av denne situasjonen. men d som irriterer meg mest er at jeg føler alt går etter hans premisser, alt vi gjør på helgene blir liksom bestemt av ham føler jeg. Jeg kunne godt tenke meg å gå litt rundt i byen å se etter ting som vi trenger, men d har ikke han så mye tolmodighet til, etter treningsøkten i dag på senteret, foreslo jeg at vi skulle innom møbelringen for å få tak i gulvmatte og skohylle, men nei.. d hadde ikke han tid til, han måtte rekke fotballkampen kl 13.30.. Sånn er det egentlig ganske ofte syns jeg.. til mer jeg irriterer meg, desto mer sårbar og lei meg blir jeg. uheldigvis er alle venninnene mine opptatt med sine familier i helgen, så jeg får heller ikke truffet dem. Føler jeg bare sitter her å ser en fotballkamp jeg ikke har noe interesse av selv. Er jo alene hjemme ellers i ukedagene, så d er ikke noe gøy å føle det samme når han faktisk er hjemme i helgene...

Hadde d ikke vært for at jeg var gravid i 7 mnd, hadde jeg tatt meg en skitur i fred å ro, men føler det er litt begrenset for den typen aktivitet på egen hånd nå i min tilstand... Er d noen der som forstår meg? å ja, jeg har prøvd å snakket med ham om dette, og at jeg synes vi har for lite kvalitetstid sammen, men da blir han bare sur, og sier han ikke orker diskutere med meg.... er så LEI!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok blir eitrende forbannet og eksplodet om det hadde vært mannen min. Han har bare med å bli med på handling som er til huset, oss eller ungene. Det er ikke bare min jobb.

Nå er jeg 38 uker på vei og sendte han og jenta vår alene på Ikea for å handle en kommode vi trenger før ungen kommer.

Men da er jeg hjemme og lager helstekt kalkun til han og foreldrene hans kommer hit litt snere.

[Anonym bruker]

Her sitter mannen min enten foran TV'n eller data'n i helgene (og kveldene). Jenta vår på 2 er krevende, og jeg er nå i uke 39. Men det er bare så vidt jeg får litt fritid på dagtid - det er når jenta sover en lur på ca 1 time. Han prioriterer å se på sport under luren, og når jenta står opp er han trøtt - han vil gjerne legge seg litt nedpå... Dust. Nå satte jeg foten ned og sa til han at han versågod hadde å sove når hun sov hvis han ville sove på dagen heretter. Så nå er han sur, men tok med seg 2 åringen en liten tur ut i hagen. Innerst inne skjønner han vel at det bare er rett og rimelig nå. Jeg er i hvert fall mest sannsynlig trøttere enn han om dagen.

[Anonym bruker]

Joda, vet hva du snakker om. Er nå i uke 38+1. Har vært sykemeldt en stund men gått over i permisjon nå. Dagene er bare kjempelange for meg, får ikke gjort så mye som jeg ønsker. Når samboer kommer hjem fra jobb er han naturligvis sliten og etter å ha fortært middagen er det rett på sofaen, og der sover han.. ca 1 1/2 time.. Umulig å få han opp. Når han endelig våkner, sier han at han kan da ikke ligge på sofaen.. må finne på noe. Hva gjør han da, joda, på med arbeidsklærene og ut og jobbe- Skal riktignok sies at vi har en tomt vi driver å opparbeider.. Saken er jo at da sitter jeg alene om kveldene også, kommer gjernie ikke inn før i ti-tiden på kvelden og da er jeg klar for å legge meg. Føler meg jo som verdens minst interessante person. Vi snakker jo nesten ikke sammen lengre. Nå er klokken 1813 på en lørdags ettermiddag, han har vært ute og jobbet i hele dag og nå ligger han og sover på sofaen. Forstår han ikke at også jeg trenger noen å snakke med?? Nå er det sånn at jeg har ikke så mange venninner i hverfall ikke i nærheten så voksenkontakt har jeg jo ikke lengre.. Ble litt sytete dette, men er man lei så er man lei...