Bare meg som er husmor;P?

[Yo&La+spire]

Synes det er så mange som synes det er slitsomt å gå hjemme med 1 barn, har aldri tid til noe (basert på folk eg har snakket med altså, ikke bare her inne). Da eg nevnte for ei veninne at vi bruker tøybleier ble hun helt sjokkert og skjønte ikke hvordan eg hadde tid til det! Tid? Eg har jo haugevis til overs jo!

 

Snuppa er snart 1 år og sover en time om dagen. I tillegg legger hun seg kl 7, så selv om eg fremdeles ammer i 5-6 tida, så synes eg hun sover greit. Husarbeid tar jo ikke allverdens tid, selv om vi hverken har tørketrommel eller oppvaskemaskin, og for første gang i mitt liv har eg tid til å bake brød og lage mat fra bunnen av hver dag! Og selv om huset ikke er strøkent, så klarer eg å holde skittentøyet i sjakk og får reingjort ei gang i uka. Ellers så syr eg og scrapper og går på kafe med venner, babytreff, babysvømming, tur på fjellet eller bare er hjemme med snuppa og synes det er skikkelig deilig at eg endelig har tid til å ta livet med ro og gjøre ting eg har lyst til. Snuppa er jo vanskelig til tider, og kan vere ganske sinna og vrang, men stort sett er hun grei;)

 

Eg skjønner at mange må tilbake i jobb når ungen er 1 år, men er det ingen som er hjemme litt lenger? Eg skal vere hjemme på heltid til snuppa er 1.5 år og deretter studere (men det er jo ikke hele uka). Både eg og mannen var hjemme til snuppa var 5 mnd (eg studerte 2 mnd etter at hun var født, for å avslutte eksamen, men da sov hun jo stort sett). Trangt økonomisk? Ja! Verdt det? Absolutt!

 

Føler meg som ei skikkelig husmor! (og blir ganske sjokkert over meg selv...hehe...hvem skulle trodd?) Men får ofte inntrykk av at eg er ganske alene....at alle andre ikke har tid eller kansje ikke prioriterer "husmoraktiviteter":P ? Er det bare prioritering eller har døgnet mitt litt flere timer enn andre sitt? Eg gleder meg til å begynne å studere igjen altså, men koser meg absolutt nå som er har fri også

[Mor&barn]

Jeg føler ting går ganske greit. Masse å drive med. Planer hver dag og tar en "fridag" fra alt og koser oss hjemme i blandt. Stor trives i husmorrollen noe jeg absolutt ikka hadde forventet da jeg er en person som har jobbet skrekkelig mye siden jeg var 16. Jeg har alltid vært i aktivitet nesten 20 timer i døgnet, men nå er ting bare koselig Ser ikke alltid strøkent ut, men stort sett en gang om dagen er det ryddig og fint. Har mye besøk, så blir fort litt rot, men det er helt greit. =) Selvfølgelig dager jeg er lei det som alt annet med generelt sett stortrives jeg og kunne ønske økonomien tilsa at jeg kunne være hjemme lenger.

[lengter daler ned i skjul...]

jeg har ikke sjans i havet å rekke å bake med lillegutt hjemme, han er 7,5 mnd, veldig krevende, griner hvis han må være på gulvet i mer enn 5 min, vil helst være på armen min hele tiden. sutrer mye. skulle ønske jeg kunne være mere husmor.

 

Nå er jeg gravid igjen og skal ut i ny permisjn etterhvert. Men hadde jeg ikke vært det så hadde jeg desverre ikke hatt råd til å gå hjemme ulønnet etter permisjonen selv om jeg absolutt hadde hatt lyst til det.

[Kakebakesøte]

Jeg skulle til å si det, ikke alle som har rolige barn. Jeg har et rolig barn nr 2. og hadde et rolig barn nr 1. Hadde derfor mye tid til å ta meg av andre ting i huset pluss å gå en hel del turer og bare kose meg. MEN jeg vet at enkelte i min barselgruppe ikke hadde det like greit. Mange i min omgangskrets har ikke hatt det like greit. Da blir det ikke så mye tid til annet på dagtid... og når endelig kvelden kommer og barnet/barna er i seng, ja da skjønner jeg godt at de deiser ned i sofaen og blir der.

 

 

[Yo&La+spire]

Er fullt klar over at ikke alle har rolige barn, og snuppa er heller ikke av de roligste.....hun leker fint nå, men må jo sees etter for hun finner på tull hele tiden:) Har også hatt perioder der hun har vert veldig sutrete, f eks da hun fikk de første tennene rundt 9-10 mnd. Da ville hun toppen sitte 5 min på gulvet alene og ellers hang hun bare i skjørtet på meg....men urolige barn er jo (iallefall ikke for meg) noe hinder i å vere husmor....nesten motsatt. Når hun har vert grinete vil eg helst ikke ta henne med ut, og da gjør vi ting (f eks baker) sammen hjemme. Eg klarer ikke bære henne lenge i armene likevel (svak ja...), så da må hun sitte på ryggen, og da har eg jo begge armene fri. Og som dere sier, i vanskelige perioder er jo det det eneste hun vil og da blir det jo mye baking, vasking og rydding på meg.

 

Nesten som om eg blir "tvunget" husmor...hehe....eg kan jo ikke vere ute med henne heeeele dagen, og da blir det mye hjemmetid der eg har tid til hus og hjem. Hadde eg ikke hatt barn hadde eg jo knapt vert hjemme. Var det eg mente da:)

[Yrha]

Ja, ikke sant, det er nesten som jeg skulle skrevet det selv! Jeg var litt skeptisk til å være hjemme så lenge. Var sykmeldt i 6 uker før fødsel, og syntes det var så kjedelig

 

Men fy søren, hvor jeg trives med å være husmor! Og vi har mange hjemme-dager, eller ihvertfall dager når vi bare går en tur til naboen på kaffe og ellers bare er hjemme, fordi lillegutt trives med rolige trygge dager. Og ellers holder vi på i huset med klesvask, småtteri som ikke ble ferdig under oppussinga, middag og kake-baking, litt scrapping, og drar på barsel-treff og familie-besøk (lillegutt elsker å være på gulvet og følge med på det jeg gjør, ellers sitter han på ryggen min og koser seg).

 

Og dagene flyr av gårde, og jeg kjeder med aldri! Håper på å være hjemme til han er 1,5 år, men avhenger av når drømmejobben dukker opp

[Yo&La+spire]

Bra det er flere som koser seg hjemme da! Får nesten inntrykk av at alle var så misførnøyd med å gå hjemme, og bare vil ut i jobb igjen....og bare synes det er slit å gjøre husarbeid og leke med babyen...

 

Kansje eg også skal vente på drømmejobben? Haha....da får eg jo gå hjemme til hun er 20 sikkert;) Kansje litt drøyt, men eg er glad eg har hele våren og sommeren på meg enda før eg begynner å studere igjen:)

[PlinkiPlonk]

Jeg har vært hjemmværede i flere år nå, har ei på 9 år og en gutt på 11mnd, og har termin i neste mnd. Har planer om å være hjemme til minstemann er 3 år, og skal begynne i barnehage.

Har økonomisk frihet til å velge sånn som jeg gjør, og velger da og prioritere ungene, fremfor å jobbe utfor hjemmet. Jenta på 9 år trenger og oppfølging, med aktiviteter, kjøring hit og dit, lekser osv. Da er det godt å slippe alt stresset med jobb og alt det fører med seg:)