Trist, og leit, men det riktige valget?

[Konsulent surrehue+3 med tut]

Han har kraftig ADHD, og det kan jo ikke gutten noe for stakkar, men ofte er det vanskelig å huske på at mesteparten av hans oppførsel er pga det!

 

Han er skikkelig ufyselig, han banner, slår, roper, kjefter og roter hele tiden. Han haaater småbrødrene sine og er konstant sjalu på dem, og eier ikke empati og forståelse for hverken dyr eller mennesker. Det er kjempe slitsomt, jeg er helt på felgen:/

 

Han er medisinert, og vi har avlastning hver 6 helg. Jeg føler jeg ikke strekker til og at jeg ikke er den beste mamma jeg kan for han, og det gjør vondt i hjerterota.

 

I det siste har tanken på et fosterhjem kommet på banen, og han synes faktisk selv at det kanskje ikke hadde vært så dumt, noe som på en måte er positivt, men som på en annen måte gjør meg trist...Han sier selv at vi aldri har tid til han(vet jo vi gir han tid og oppmerksomhet, men han føler vi ikke gir det, og jeg kan ikke annet enn å ta hans følelser på alvor)og at han ønsker å være hos noen som kan "finne på noe" med han som han selv sier.

 

Vi skal ha møte med barnevernet ang dette. Ønsket er at han skal bo i kommunen her, og være hjemme i helgene men i fosterhjem i ukedagene.

 

Jeg må bare se mine begrensninger som mor, og heller gi han det han har behov for og trenger..Jeg føler meg IKKE som en dårlig mor, men heller som en god mor som ønsker det beste for barnet sitt. Jeg selv ADHD og i tillegg fikk jeg svangerskapsdepresjoner som jeg ennå sliter med.

 

Sorry om dette ble for personlig for noen.

 

 

[Gjest]

Du vet nok selv hva som er det riktige valget for deg og dine familie, syns du er tøff jeg

[Konsulent surrehue+3 med tut]

Glemte å si han er 12 år

[Gjest]

Gjør det du føler er best for barnet!

Barnevernet er til for å hjelpe oss - og for gutten din kan et fosterhjem være en god løsning - i alle fall for en periode i livet.

 

Du er ingen dårlig mor, nei, du er en god mor som gjør det du kan for gutten din, og for søsknene hans!

 

[Meg + 2 prinsesser]

Det høres utrolig tøft ut, og det er noe enhver mor hadde slitt med! Ikke føl deg utilstrekkelig,du høres ut som en super mor som faktisk vil det beste for barnet ditt. Fosterhjem høres ut som en flott idè, dere kan jo ihvertfall gid et et forsøk! Kanskje både dere og gutten setter mer pris på tiden dere får sammen, og i tillegg får overskudd og energi.

 

Masse lykke til med valget, det går så fint skal du se:-)

[Gjest]

Glemte forresten å si at min fetter bodde også i fosterhjem for en periode, og det gikk over all forventing

Han var også rundt 12-13 år når dem valgte denne løsningen mener jeg å huske.

[Pixie Power]

Du tenker jo ut fra at du vil det beste for barnet ditt - og resten av familien. Det kan ikke være feil :-)

Jeg har full forståelse for det tøffe valget, og at det er en vanskelig situasjon, men det er absolutt ikke et nederlag å be om hjelp.

 

Og jeg er glad du sier: "Jeg føler meg IKKE som en dårlig mor, men heller som en god mor som ønsker det beste for barnet sitt."

For jeg er 100% enig med deg der :-)

[TøffiTrynet☠]

Vil bare gi deg en *klem*, og si at jeg syns du er kjempetøff!! Du gjør et klokt og modig valg. Du er en GOD mor!!!!

[Imsdal 1976]

Jeg forstår at dette er meget vanskelig for dere,og du viser styrke og mot ved å ta tak i problemet og løse det.

Du er en god mor,men dere er desverre i en vanskelig situasjon som gjør at hjertefølelsen strider imot fornuften.

Det er sikkert kjempetøft å "gi" fra seg sønnen sin,men du vil jo alltid være mammaen hans og han vil alltid være sønnen din.

Så lenge dere alltid husker på å holde veldig mye kontakt og alltid viser og forteller han at dere elsker han og at han er utrolig viktig for dere.

Også regner jeg med at dere vil bruke tid på hverandre hver uke.

Da kan det jo bli mye lettere for deg å være den mammaen du ønsker å være for han siden du har et pusterom fra alt adha medfører for sønnen din.

Jeg toro du er en veldig god mamma som helt klart viser at du elsker sønnen din.

Aldri tvil på det selv.

Lykke til også ordner det seg helt sikkert.

Det er faktisk helt greit å be om hjelp når man trenger det.

Du viser styrke:-)