Råd angående bli gravid etter SA?

[40år og vil ha barn!]

Hei.

Ja så sitter jeg her med pc en da, og det har jeg gjort i hele natt...

I går begynte jeg å blø,,,desverre, 6 + 0 uke gravid. Skal på sykehuset i dag og ta innvendig ultralyd og kanskje utskrapning. Skal også få rehsus minus sprøyte. Er lei meg nå ja , føler meg tom. Var såå glad for å bli gravid. Men men slik ble det nå bare... Lykken har ikke hatt for vane å stå meg bi .Jeg har aldri mistet før, og lurer på om dere har noen råd? Skal vi prøve på nytt med en gang blødningene stopper opp??

Burde jeg fortsatt være optimist? ,eller burde jeg roe ned og ikke tenke mer på å bli gravid?

 

[soleia]

Det var då veldig leit å høyre! Trøsteklem. Kjenner desverre litt til korleis dette er, og det er ikkje noko godt! Det eg trøstar meg med er at eg i allefall klarte å bli gravid, og at neste gang skal det gå bra!

Når det gjeld når tid ein skal prøve, så seier en del at ein bør vente ein syklus (ca 6 veker) men eg kjenner jo folk som har vorte gravide rett etterpå og, og som det har gått bra med. (eg er visst eit resultat av det, iflg mor mi) Du var jo ikkje komen så langt i svangerskapet, så kanskje er det ikkje er så viktig å vente for deg. Men dette kan du jo evt spørje om når du skal til legen. Håpar det går fint med deg på sjukehuset i dag.

klem

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg venter også på en SA om dagen, så vet hvor trist du er nå. Hos meg har hcg gått ned fra 81 til 23, men har ikke beg. å blø enda... Dette var vårt 5. prøvevrørforsøk, og vi kommer til å prøve igjen, men klinikken vil at vi gir kroppen en pause-syklus.

 

Klem

[mollymamma]

Så trist å høre 40år og vil ha barn - trøsteklem til deg. Blør du fortsatt?

 

Tror det er veldig individuelt om man bør ha en prøvepause eller ikke. Det sies hvertfall at man bør vente en syklus etter en utskrapning. Jeg mistet i uke 5 i fjor sommer, men trengte ingen utskrapning. Legen mente da at det ikke var noen medisinsk grunn til å vente, men at man kanskje psykisk trenger en pause. Jeg ble gravid igjen med en gang, og mistet igjen i uke 5. Det var veldig tungt både fysisk og psykisk, og kroppen har brukt lang tid på å bli seg selv igjen. Jeg har ikke blitt gravid igjen, og skal i april begynne på pergo. Jeg får også da oppfølging i form av blodprøver, der det meste sjekkes ut. Jeg har forresten hørt om flere som har blitt gravid igjen rett etter en SA, og det har gått helt fint.

Ang. alder og det å prøve igjen - jeg er også 40, og ser ingen grunn til å ikke fortsette prøvingen med nr. 2.

[40år og vil ha barn!]

kom fra sykehuset nå, ingen foster på ul,nei, alt på vei ut... blør masse med klumper( sorry detaljene) gynokologen mente jeg mistet pga alderen. han sa at jeg hadde max 50% sjanse til bære frem et nytt barn pga jeg var 40år....vi komme til å prøve videre uansett,så vil tiden vise....

takk for all trøst og støtte!!!!

[Vegaspia]

Hei igjen, leit å høre hva du går igjennom.

 

Vil bare si at prøv å ikke gi opp, ta en liten pause for din egen skyld, og så gå på med god styrke.

 

Jeg er 43 , ingen bren og gir ikke opp før jeg innser at NU er det på tide.

 

Må lykken stå oss bi )

 

klem

[gammel røy]

www.pregnancyloss.info kan være en nyttig side å gå inn på.

[gammel røy]

De anbefaler forresten at man bør vente med å få mensen en gang. Det er jo nokså vanlig å miste så tidlig som du gjorde, ingen grunn til å tro at du skulle gjøre det igjen. Du kan jo se på det positive med dette og konkludere med at du kan bli gravid!! Ikke værst bare det! Lykke til! Jeg ville stått på videre- dersom det tar mer enn 6 mndr. ville jeg prøv prøverør- man kan få time privat nokså raskt.

[*anki *]

Huff så kjedelig. Skjønner kor du har det. Hadde SA selv ca 1.feb. Og MA i oktober. gynekolog mente jeg bare hadde vært utrolig uheldig to ganger og at det var tilfeldig. Var ingenting som skulle indikere på noe annet. Så fra april satser vi for fullt igjen. Måtte ta litt pause sa hun. No har jeg mensen og satser på å bli gravid iløp av vår eller sommer. Men egga våre er vel ikke like friske og opplagde som de var da vi var yngre. Får bare bite tenner sammen og kose oss i sengehalmen. Det er no ikke det værste det heller da... HI HI...!!!!! Til slutt klaffer det vel for oss alle får vi håpe.... Lykke til og god klem