Anonym bruker Skrevet 8. mars 2008 #1 Skrevet 8. mars 2008 Barnet var hos tanta si for 2.gang - var over et halvt år siden sist.. og når hun kom men ungen igjen fikk vi så mye kjeft og tilsnakk på hvordan den ungen hadde oppført seg.. Når hu var ferdig satt jeg igjen med en følelse at jeg var den mest mislykka mora med den største drittungen på jord. Ble skikkelig lei meg, og gråt et døgn etterpå.. Når jeg tenker tilbake på endel av de tingene hun sa, merker jeg nå at jeg blir irritert.. NOE var: -Ungen skulle absolutt stå i handlevogna.. jeg har aldri latt ungen min stå der, men er det ikke sånn at de tester grenser med nye folk da??? Hu hadde en teori om at dette var livsfarlig, men jeg har aldri tenkt på det, siden jeg aldri har tillatt dette.. -Ungen delte ikke leker (enebarn og ikke vant til det) -Våknet flere ganger på natten (første gang på overnatting der) Det er selvfølgelig ting vi helt sikkert kunne gjort annerledes, men vi gjør jo det vi føler er best for oss, og for barnet. Ingen andre av de som har passet ungen har klaget, så jeg ble litt paff.. Mulig jeg også reagerte mest på måten hu la det fram. Var ikke interissert i å høre vi forklare/forsvare oss. Skulle bare ha fram sine synspunkter.. Det er ikke ofte denne tanten ser ungen, bare på familiesammenkomster. Og dette er eneste tanta uten barn selv, så når vi møtes er hu den som trekker opp unga, lar de få gjøre hva de vil og snakker til foreldrene om hu mener de kjefter for mye på unga.. Hvordan hadde dere reagert på dette? Mannen min legger ikke så mye i det som meg, men han forstår at jeg ble lei meg. Kan ikke akkurat si at jeg er overbegeistret for denne tanta, og tviler på at hu får passe ungen igjen...
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2008 #2 Skrevet 8. mars 2008 Vel jeg er ganske frittalende av meg, så jeg ville nok skjært gjennom og sagt hva jeg mente om den saken. Jeg ville ikke grått over noe slikt.
Lille Lu Skrevet 8. mars 2008 #3 Skrevet 8. mars 2008 Jeg hadde blitt veldig paff hvis noen jeg hadde lånt bort datteren min til hadde kjeftet på oss over oppførselen til barnet. Kan ikke barn få lov til å være barn? Jeg blir så oppgitt over de som har så store forventninger til alt små barn skal klare og ikke minst at de skal oppføre seg på en bestemt måte. Den som passer barnet må jo sette sine grenser - det er klart barnet vil utforske hva som er lov og ikke lov. Jeg skjønner at du ble lei deg, men ikke la det gå sånn inn på deg. Jeg hadde nok tenkt meg om to ganger før hun fikk passe barnet mitt igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå