stemødre....

[Anonym bruker]

Jeg er både biomor og stemor. Mitt barn har ikke noen stemor og jeg må si at jeg begynner å tenke tanken på at jeg ikke ønsker dette tl henne heller etter å ha lest deres innlegg her.. (gjelder ikke alle selvfølgelig).

 

Jeg ønsker ikke at en kvinne jeg ikke vet hvem er skal beskylde meg for trassaldre. Jeg vil ikke at en fremmed skal mislike mitt barn slik mange av dere gjør med stebarn.

Jeg blir oppriktig lei meg og redd for hvordan dette påvirker mitt barn når den tid kommer.

Man velger en mann som har et barn. Et barn han er glad i uavhengig av hva en stemor føler. Han har ikke mulighet til å være sammen med det ene barnet hele tiden slik han har med fellesbarn og dere ønsker "fri fra det derre stebarnet"? Tenker dere at deres mann/samboer har de samme følelsene for sitt særkullsbarn som dere har for deres fellesbarn og at noen fedre ønsker mye samvær?

Mitt stebarn får komme til oss så mye han vil og jeg synes det bare er koselig, for det er godt for både far og barn. Og om det så er fordi mor trenger pause, så er grunnen for meg likegyldig. Det er kjøtt og blod av mannen jeg elsker og vil dele livet mitt med, at han ikke skal få komme er utenkelig i mitt hode.

Ja, det følger trassaldre med barn, men det er ikke fordi mor er sløv eller dårlig mor. Mor får faktisk de største støytene når det gjelder trass, og da er det faktisk far som er nærmest barnet om mor blir sliten eller trenger hjelp eller avlastning. (jeg har aldri selv bedt far om ekstra, for jeg vil ha mitt barn hos meg mest mulig)

Hvis dere har særkullsbarn, hadde det vært veldig moro om mannen deres kom og sa at "jeg er litt lei nå, kan ikke du sende barnet ditt til far så vi får litt fri?" DA hadde det blitt bråk vil jeg tro, men at dere skal føle det sånn er liksom helt greit?

Dere får meg til å grue meg til den dagen jeg får vite at hun har fått stemor. Det eneste jeg kan håpe på da er at det er ei som bryr seg og som ikke er ute etter å "ta meg" fordi jeg fikk han først og lage problemer ut av en situasjon de selv har satt seg i. For dette har dere valgt selv. "visste ikke at det skulle bli slik" er feil å si, for dere har vel levd slik en periode før dere bestemte dere for å stifte familie? Og er dette barnet så ille og denne moren så fæl, så bryt med mannen. Ikke la han velge mellom dere og sitt eget barn. Det er ikke deres rett å gjøre det.

 

Som sagt blir jeg virkelig lei meg og redd og oppgitt over hva det går an å si om barn og om kjøtt og blod til den de elsker og vil dele livet med. Det følger alltid en fortid med en kjæreste uansett og dere valgte en med barn. Svelg noen kameler. Bit i det sure eplet. Innse at barnet hans faktisk kan være viktigere enn dere. Hans verden svirrer ikke rundt deg og deres fellesbarn.

 

Ble langt dette, men jeg må få sagt at noen av dere går litt for langt mht å mislike et uskyldig barn.

Hadde jeg vært biomor til deres stebarn og visst dette, hadde jeg holdt barnet vekk fra far til dere kom på andre tanker eller lovet bedring eller gikk til behandling for problemene deres. Det er ikke riktig å straffe et barn!

[Anonym bruker]

Nå ble jeg så provosert at jeg bare må svare. Et godt skjult budskap her kan jeg være enig i: Det er viktig å ta vare på barna og ikke straff de. Når det er sagt er du helt på bærtur, så jeg får ta det punktvis.

* Du ønsker ikke en stemor - neivel: det kan du faktisk ikke velge. Finner din x seg en kjæreste må du leve med uansett om du liker henne eller ikke.

* Hadde du vært biomor til de fleste her innes stebarn kunne du intet ha gjort fordi at stemor er litt lei noen ganger, er ikke grunn god nok til å nekte barnet samvær med far.

* "lage problemer ut av en situasjon de selv har satt seg i. For dette har dere valgt selv." Ingen har vel valg situasjonen mer enn deg. Du valgte deg en mann, du valgte å få barn med han, og dere valgte å gå fra hverandre. DU har satt deg i en slik situasjon

* Selv om ikke du ønsker fri fra dine egne barn vil jeg tippe at de fleste småbarnsforeldre ønsker noen dager fri innimellom. Det er gjerne derfor besteforeldre har de på overnattingsbesøk. Jeg har både egne barn og stebarn og synes en fri-kveld er reine luksusen. Det betyr ikke at jeg ikke liker mine egne barn eller stebarn

* Hvordan i all verden kan du vite at mor får den største delen av trassalderen. Dette er iallefall ikke sant. Trassalderen kommer uavhenging av hvilken forelder du bor hos. Det samme gjelder puberteten. Man skrur ikke av og på slik oppførsel.

* Bryt med mannen hvis det er så ille: Ja, og skaffe enda flere skillsmissebarn. Selv om du tok en slik utvei, er det ikke sikkert det er det riktig for alle.

* Det er veldig få her inne som lar frustrasjonen sin gå utover sine stebarn, og det hører til sjeldenhetene. Da får du heller svare på en slik tråd, enn å lage en egen hvordu generelt henvender deg til stemor. Jeg kjenner meg ikke igjen i å straffe et barn.

 

Kos deg med hvordan din familie fungerer nå, for tydligvis har dere det utrolig fint. Den dagen du virkelig får noen utfordringer iforhold til mine dine våre barn, vil du kanskje se av vi ikke er så umennesklige som du skal ha det til.

[Anonym bruker]

Mor får den største andelen av trassalderen fordi barna i de fleste tilfeller er 80% hos henne og 20% hos far.

 

Må si meg enig i at mange såkalt ste"mødre" har en lei tendens til å skylde på mor for alt som er galt, isteden for å ta tak i tingene selv.

De virker mer fokusert på å fokusere på voksne konflikter enn å være tilstede for barna.

 

Lurer på om de selv vet hvordan det er å bli forlatt med et eller flere barn og så være vitne til at mannen etablerer seg på nytt for å gjøre de samme feilene med sin nye familie? -Vel de får tidsnok merke hvordan dette er, når "drømmemannen" forlater dem og kull nr. 2 også.

 

Det må nevnes at det finnes hederlige unntak heldigvis!!!

-men etter å ha lest noen debatter her inne kan det virke som de dessverre et mindretall...

[Anonym bruker]

Ok....siden vi da skal diskutere hvem som har rett og feil her så får jeg ta innlegget til anonym punktvis her da:

 

** Du ønsker ikke en stemor - neivel: det kan du faktisk ikke velge. Finner din x seg en kjæreste må du leve med uansett om du liker henne eller ikke.

-Nei, like lite som stemor kan velge at biomor er der! Så da er det vil ikke noe problem.

 

* Hadde du vært biomor til de fleste her innes stebarn kunne du intet ha gjort fordi at stemor er litt lei noen ganger, er ikke grunn god nok til å nekte barnet samvær med far.

-Nei,men at stemor ber far avstå fra samvær skal man bare akseptere fordi??

 

* "lage problemer ut av en situasjon de selv har satt seg i. For dette har dere valgt selv." Ingen har vel valg situasjonen mer enn deg. Du valgte deg en mann, du valgte å få barn med han, og dere valgte å gå fra hverandre. DU har satt deg i en slik situasjon

-Akkurat som stemor har satt seg i situasjonen selv.Og pent må innfinne seg med den!!Det er da ingen forskjell??Eller ?

 

*Selv om ikke du ønsker fri fra dine egne barn vil jeg tippe at de fleste småbarnsforeldre ønsker noen dager fri innimellom. Det er gjerne derfor besteforeldre har de på overnattingsbesøk. Jeg har både egne barn og stebarn og synes en fri-kveld er reine luksusen. Det betyr ikke at jeg ikke liker mine egne barn eller stebarn

-Nei,og da var problemet?

 

Hvordan i all verden kan du vite at mor får den største delen av trassalderen. Dette er iallefall ikke sant. Trassalderen kommer uavhenging av hvilken forelder du bor hos. Det samme gjelder puberteten. Man skrur ikke av og på slik oppførsel.

-Nei,men det sier seg selv,at dersom far er samværforelder,så er det mor som får mest av tiden med trass....Det handler om hvem som barnet tilbringer mest tid hos det.

 

* Bryt med mannen hvis det er så ille: Ja, og skaffe enda flere skillsmissebarn. Selv om du tok en slik utvei, er det ikke sikkert det er det riktig for alle.

-Ehhh...hvordan VET du at hun tok den veien? Hva om far gikk da??

 

* Det er veldig få her inne som lar frustrasjonen sin gå utover sine stebarn, og det hører til sjeldenhetene. Da får du heller svare på en slik tråd, enn å lage en egen hvordu generelt henvender deg til stemor. Jeg kjenner meg ikke igjen i å straffe et barn.

-Når ble du den som skulle bestemme hva som ble lagt ut her?

Det må da tåles at andre legger ut sine tanker her også? Eller er det KUN for frustrerte stemødre??

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Må oppklare litt her siden noen har lest litt i sinne:

 

 

* Du ønsker ikke en stemor - neivel: det kan du faktisk ikke velge. Finner din x seg en kjæreste må du leve med uansett om du liker henne eller ikke.

- Jeg sier at sånn som de tenker om barna, så får det meg til å grue meg til den dagen jeg får vite om en stemor. Om jeg liker henne eller ikke er ikke viktig, men hun skal like barnet mitt! Det er da ikke mye å kreve?? Jeg unner min ex all lykke og bryr meg lite med hans liv så lenge det ikke går utover barnet.

 

* Hadde du vært biomor til de fleste her innes stebarn kunne du intet ha gjort fordi at stemor er litt lei noen ganger, er ikke grunn god nok til å nekte barnet samvær med far.

-Så lenge barnet mitt mistrives hos far pga en stemor som ikke behandler henne bra, er min personlige mening at barnet ikke har det bra hos far og ikke bør være der frem til problemet er løst.

 

* "lage problemer ut av en situasjon de selv har satt seg i. For dette har dere valgt selv." Ingen har vel valg situasjonen mer enn deg. Du valgte deg en mann, du valgte å få barn med han, og dere valgte å gå fra hverandre. DU har satt deg i en slik situasjon

- Jeg har ikke valgt å bli alene. Det var det han som gjorde ved å be meg flytte fordi jeg var mer opptatt av barnet enn av han.

 

* Selv om ikke du ønsker fri fra dine egne barn vil jeg tippe at de fleste småbarnsforeldre ønsker noen dager fri innimellom. Det er gjerne derfor besteforeldre har de på overnattingsbesøk. Jeg har både egne barn og stebarn og synes en fri-kveld er reine luksusen. Det betyr ikke at jeg ikke liker mine egne barn eller stebarn

-Dette er opp til hvert enkelt menneske. Poenget var at jeg ikke har bedt far om noe ekstra samvær for å få fri slik noen biomødre gjør.

 

* Hvordan i all verden kan du vite at mor får den største delen av trassalderen. Dette er iallefall ikke sant. Trassalderen kommer uavhenging av hvilken forelder du bor hos. Det samme gjelder puberteten. Man skrur ikke av og på slik oppførsel.

- Dersom mor har barnet mest, er det automatisk mor som får mest av trass.

 

* Bryt med mannen hvis det er så ille: Ja, og skaffe enda flere skillsmissebarn. Selv om du tok en slik utvei, er det ikke sikkert det er det riktig for alle.

-Poenget mitt var å sette barna foran egne behov.

 

* Det er veldig få her inne som lar frustrasjonen sin gå utover sine stebarn, og det hører til sjeldenhetene. Da får du heller svare på en slik tråd, enn å lage en egen hvordu generelt henvender deg til stemor. Jeg kjenner meg ikke igjen i å straffe et barn.

-Jeg skrev tydelig at dette ikke gjelder alle, men det er mye slike innlegg her inne. Om jeg vil få dele mine tanker som biomor, så er vel det opp til meg..? Ikke deg? Det er biomødre her inne og det er stemødre her inne. Jeg er selv stemor og kjenner meg ikke igjen i å straffe barn jeg heller, men jeg må da kunne si at sånn som mange her inne føler det overfor stebarn, så gruer jeg meg til den dagen kommer.?

[Anonym bruker]

Er det så mange som føler seg truffet av dette at de ikke klarer svare eller er det uinteressant tema?

[Gjest]

Til HI,

 

Jeg har mistet tråden litt siden det er så mange anonyme her..... men ved å dele litt av mine efaringer som stemor og mor så kan jeg kanskje gi deg noen tips i forhold til hvordan barnet ditt skal ha det godt med en fremtidig stemor;

 

* Ikke døm en evt. stemor utfra det du har lest her inne

* prøv å være litt nysgjerrig på dette mennesket som faktisk velger din X og ditt barn - akkurat som du ville vært det for en fast barnevakt

* inkluder gjerne stemor i ting rundt oppdragelse - akkurat som du diskuterer ting med barnehagen/skolen om barnet ditt

* vis barnet ditt at du setter pris på stemor for den personen hun er - dette vil gjøre verden mye lettere for barnet ditt - du viser helt sikkert ikke at du misliker onkler/tanter/besteforeldre/lærere/naboer til barnet ditt

*jeg vet det kan være tungt å tenke at en annen kvinne skal ta seg av barnet ditt, men være raus - da vil du, far til barnet og barnet selv få mangfoldig igjen

* tro det eller ei; jeg tror de fleste stemødre er idealister - det er ingen som frivillig vil jobbe livet av seg og bare få kritikk og hat tilbake, men vi stemødre gjør nettopp det fordi vi bryr oss om stenbarna våre - de er som du sier en del av mannen vår

 

Nøkkel til at skilsmissebarn skal ha det godt med steforeldre ligger gjerne hos foreldrene og ikke hos barnet eller steforeldren!

 

Jeg føler meg forresten ikke truffet av innlegget ditt- da jeg vet med meg selv at jeg har gjort det beste ut av vår situasjon - men det er ikke alltid rett i forhold til stebarn og mor - hadde vi kunnet snakket sammen om det som er vanskelig hadde vi kanskje vært lykkeligere alle sammen.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å forsøke alt dette, tigermamma:-) Jeg ønsker all lykke til min ex.

Men... Det er så mange her inne som klager på biomor og som klager på stebarn at jeg blir helt paff. I mange av tilfellene er det stemødre som faktisk ikke ønsker at stebarna skal være der og det visker som at de nesten vil tvinge menn til å velge mellom mann og barn, og det skremmer meg med tanke på fremtidig stemor.. Tankene dukker opp.. "Tenk om hun er som disse som ikke ønsker stebarna der" osv.. Jeg vil se på det som noe positivt at han fikk seg dame, for det er jaggu på tide at han løsriver seg fra moren sin nå som han er over 30, men allikevel er det litt skummelt etter alt jeg har lest av "drittslenging" om biomor og stebarn her inne. Mange virker faktisk sjalu på biomor fordi de "fikk han først" og barnet er en del av henne også..

 

Jeg kommer aldri til å nekte han ny dame, men om hun er slik er det ikke bra for barnet å være der, de merker slike ting selv om man forsøker å skjule det.

 

Selv om ikke du ble truffet (antakelig bør du ikke føle det slik heller, for du virker som du ønsker å få til ting) tror jeg det er mange som føler det slik og at de derfor ikke ønsker eller vet hva de skal svare til et slik innlegg.:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Hei, jeg er også stemor, følte meg absolutt ikke truffet. Men følte det ble litt for mye fy fy fy og bla bla bla. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har virkelig bitt i alle de sure eplene og svelget alle de hårete kamelene.Så følte ikke at jeg fortjener det eller blir truffet av det...

 

Føler du er svært uviten, tror ikke du har skjønt hva som er de største utfordringene i mange stemødres liv. Det er ihverfall ikke at jeg ikke liker barnet (h*n har jeg alltid satt først.) For min del er det at far ikke takler samværs tiden på en positiv måte.

 

Her er en artikkel som forklarer mange av problemene i en nyfamilie:

http://kilden.forskningsradet.no/c35640/artikkel/vis.html?tid=35483

 

[januarsurprise]

Fatter ikke hva alle kamelene og eplene handler om.... Man føler seg ikke truet som stemor hvis man er trygg på seg selv.

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg forsto deg riktig nå sistemann79, men hvis du ikke har svelget mange kamler - har du tydligvis ikke vært stemor. Man kan være så trygg man vil- og jeg har ikke følt meg truet - men dæven og mange kameler jeg har svelget for at nyfamilien vår skal fungere best mulig.

 

Misforsto jeg deg?

 

Lise:)

[januarsurprise]

Jammen det er nettopp det... hva slags kameler er det alle snakker om at de hele tiden må svelge...? (Fra tid til annen har jeg hatt en hårball i halsen, men en hel kamel...)

[Anonym bruker]

Her hos oss er det største problemet helge-pappa-syndromet. For at jeg ikke skal være den onde stemora som maser hele tiden har jeg svelget kameler i forhold til for eksempel dette:

- Dattern gjør langt mindre i huset enn jeg skulle ønske

- Dattern har vaner rundt bordet jeg synes er helt på trynet (svelger fortsatt mye på dette område, men dette er fortsatt en av mine kampsaker siden vi akkurat har fått felles barn som skal sitte rundt samme bord)

- Dattern har leggevaner jeg ikke er enig i (null voksentid de helgene og feriene hun er hos oss)

- Far er svært lite intressert i skolearbeid og oppfølging der.

 

Hva som er en stor kamel og en hårdott er vel et definisjonsspørsmål, men dette er ting som faktisk irriterer meg. Det tar tid å snu en far som mener han gjør det beste for barnet sitt og som føler seg såret når jeg kritiserer måten dattern oppfører seg på, samtidig som vi som familie må lære oss å møtes på halvveien.

 

Jeg er trygg på min rolle som stemor og jeg har funnet min plass. Min man har hovedansvaret for oppdragelsen av dattern sin sammen med biomor. Hadde dette vært vårt felles barn hadde jeg vært mye strengere og konsekvent for da har jeg og far hovedansvar.Jeg er ikke enig i alt de gjør, men jeg har lært meg til å leve med det. Det er det jeg mener med kameler. I en nyfamilie går ikke alt på skinner- heller ikke hos oss. Samtidig vil jeg også si at hans skjønne datter er ei flott og morsom jente og vi har det utrolig godt sammen. Hvis ikke hadde jeg vel bare funnet på noe annet.

 

Lise:)

[januarsurprise]

Men det er her jeg får litt problemer: Har mn felles hjem må man vel bli enige om regler ALLE kan leve med? Er vel ikke noe kjekt at noen føler de lever hele livet med en kamel i magen? Og hvorfor skal stebarn og biologiske barn ha forskjellige regler? For meg er det mest logisk at man blir enige om felles regler som gjelder ALLE barna som bor i huset. Nå skal det sies at jeg ikke har problematikken med helgebarn her fordi mannen min har hovedomsorgen for mine stebarn, men jeg håper vi hadde hatt det samme opplegget fordet. Jeg tror nemlig at denne missforståtte snillismen fra "samværsforelderen" - at man i liten grad har faste rammer, at man setter få krav for å slippe å bruke tid på disiplinering, at man skal veie opp for dårlig samvittighet og savn med å la det råde en "jammen-er-det-så-farlig"-holdning - er direkte usunt for barnet. Det er jo ikke sånn at barnet tror at "samværsforelderen" elsker han/henne mer om h*n ikke får noen grenser.

 

Derfor: Hadde ikke min mann og jeg vært enige om barneoppdragelsen her i huset (uavhengig om det gjelder hans særkullsbarn, eller vårt fellesbarn) hadde det vært familivernkontoret neste, eller annen rådgivningstjeneste. Særlig om det gikk på slike "dealbreakers" som gjør at det blir vanskelig å skulle leve med - omtrent som å ha en kamel i magen. For meg er en kamel f.eks at det ikke finnes strukturer på leggetid, mens en hårball er at man er uenig om det er kl.20 eller 20.30 hvis du skjønner.... Hårballen kan man liksom forhandle om.

 

Du skriver:

"- (1)Dattern gjør langt mindre i huset enn jeg skulle ønske

- (2)Dattern har vaner rundt bordet jeg synes er helt på trynet (svelger fortsatt mye på dette område, men dette er fortsatt en av mine kampsaker siden vi akkurat har fått felles barn som skal sitte rundt samme bord)

- (3)Dattern har leggevaner jeg ikke er enig i (null voksentid de helgene og feriene hun er hos oss)

- (4)Far er svært lite intressert i skolearbeid og oppfølging der."

 

Jeg kan jo si litt om hvordan vi har løst det:

1. Alle barna må rydde rommet og støvsuge (yngste særkullsbarn er 7år), de må plukke opp tingene sine fra fellesrom og ellers hjelpe til når det trengs (minstemann på 4 får jo endel hjelp til rommet sitt ennå)

2. Alle må sitte ved bordet til frokost og middag. Ingen leker ved bordet, og vi sier "takk for maten" og "kan jeg gå fra?" før de får gå. Man spiser med kniv og gaffel til middag, og vi har matro rundt bordet. Man skal smake på alt, men trenger ikke spise opp det man ikke liker. Man sier ikke æsj, men legger det man ikke liker på kanten.

3. Barn trenger søvn, så i ukedagene legger de på 4,7 og 8 seg ca kl.20, mens de på 10 og 11 legger seg kl.21. Vi har helt til nå hatt nesten samme leggetid i helgene fordi det er godt for barnas søvnmønster, men vi har passet på å starte kveldskosen så tidlig at vi har hatt god tid til det brna ønsker å gjøre sammen med oss. Nå er de blitt så store at det er tv-prog de ønsker å se, så da forhandler vi litt om det (f.eks. ja, du får se første delen av norske talenter etc). De har vært sitt rom, så hvis de står opp tidligere enn 8 i helgene må de leke/lese/tegne på rommet til kl.8 før de kan gå å skru på barnetv for eks.

4. Det er jeg som gjør leksene med barna, det er fordi det er jeg som synes det er ok å holde på med. Men vi kjører lik linje, så er ikke jeg hjemme blir leksene gjort allikevel. Det tok litt tid å få far til å engasjere seg der, ikke fordi han var uvillig, men fordi han ikke er vant til det hjemmefra da han var liten. Jeg synes skolearbeid er kjempeviktig, så vi har blitt enige om at lekser kommer først - så fritidsaktiviteter.

 

Jeg hadde ikke kunnet være sammen med mannen min dersom ikke jeg hadde fått delta i oppdragelsen av barna hans. Det er nok ekstra viktig for meg siden de bor her hele tiden (er hos mamman sin annenhver helg), samt at minste bare var to år da vi ble sammen. Men jeg tror ikke jeg hadde holdt ut å vært tilskuer i mitt eget hjem hadde de bare vært her annenhver helg og en dag i uka heller.

 

Ble litt langt dette... hadde visst mye på hjertet

 

 

[Anonym bruker]

Så bra at du har det lett og har funnet en mann som takler dette så fint! Tror de fleste stemødre vil ha det slik også. Men synes ikke du har rett til å dømme andre som er i mer kompliserte situasjoner enn det du er i... takler ikke far samværet så er det en kjempe på kjenning for hele familien, man blir frustrert. Det er ikke så lett å si deal breaker hade bra, når man har barn.og ting fungerer ellers... Men man sliter med situasjonen, samtidig som man håper at han skal skjerpe seg... ikke lett...

[Anonym bruker]

Flott Sistemann79 at dere har fått dette til og fungere, men sier meg også enig med anonym over her.. Man kan ikke pakke sakene fordi man ikke får være premissgiver for andre barns oppdragelse.

 

Jeg er veldig enig i at hadde barnet bodd hos oss på heltid hadde mitt ansvar for oppdragelsen vært større. Men vi har henne annenhver helg. Da er det i all hovedsak biomor som har hovedansvar for oppdragelsen - og det som blir gjort de fleste dagene i året hos henne, blir gjerne gjort hos oss også. Spesielt når man har en far med helge-pappa-syndromet. De er gjerne mye slappere på rutiner,oppfølging og konsekvenser fordi de har så få dager i måneden med barnet sitt. De ønsker mest av alt og bare ha det hyggelig- med minst mulig bråk.

 

Jeg og mannen min jobber fortsatt med å møtes på halvveien og vi snakker mye om dette. Det betyr ikke at han endrer alt til min fordel og det betyr heller ikke at hele vårt forhold er dømt nedenom og hjem. Jeg elsker min mann og jeg er utrolig glad i min stedatter. Sammen skal vi finne noe vi kan leve med. Og jeg svelger gjerne flere kameler for å få dette til.

 

Lise:)

[januarsurprise]

Jeg mener absolutt ikke å dømme noen altså. Jeg har forståelse for at folk er forskjellige, men noen ting synes jeg er litt spesielt uansett. Hva slags forhold far har til biomor og barna sine har man en god mulighet til å finne ut av FØR man lager en ny familie med han. Det beste er jo å diskutere en del av disse tingene på forhånd - ideelt sett. Når man først er i en vanskelig situasjon går det an å si: dealbreaker - familierådgivning.

 

Og det at ikke min situasjon er komplisert... det har ikke manglet på drama her for å si det sånn... Men det blir litt hva man gjør det til også. Det var derfor jeg skrev innlegget om kamelene in the first place. Man har et ansvar for sin egen situasjon, og noen ganger må man vasse til knærne i dritt og ta noen upopulære beslutninger før man kommer dit man ønsker å være.

 

Skjønner absolutt en del av frustrasjonene her inne altså... Men noe er jo helt på jordet også...

[januarsurprise]

Må bare presisere at jeg overhode ikke mener at du eller anonym skal gå fra mannen deres, da har jeg sikkert uttrykt meg litt klønete.

 

Jeg skjønner det helge-pappa-syndromet, men da blir det liksom på hyggelig-onkel-stadiet.. Jeg synes forøvrig de reglene vi har for våre barn når det gjelder spesielt måltidene ikke er spesielt krevende å skulle gjennomføre da.

 

Jeg mener ikke at forholdet deres er dømt nedenom og hjem, men jeg tror nok dette er slitsomt, om ikke for dere begge, så ihvertfall for deg. Og det blir hvertfall ikke fære konflikter når dere skal kjøre ulike regler for hans særkullsbarn og deres fellesbarn.

Håper finner løsninger alle lever godt med! Du kan jo prøve en dromedar i stedet - den har bare én pukkel

 

 

[Anonym bruker]

Nå har jeg og sistemann79 startet en egen liten tråd i HI sin tråd, så nå tenkte jeg at jeg skulle svare HI.

 

Jeg synes du legger deg litt på samme nivå som alle de du kritiserer for det er veldig mye fy,fy i ditt innlegg, og det er ikke sikkert jeg hadde hatt deg på ønskelisten som biomor heller for å si det sånn:)

 

Jeg har lyst til å forklare litt rundt stemorsrollen så kanskje du får mer forståelse.

* Stemødre har sjelden betingelsesløs kjærlighet for mannens barn. Man må rett og slett lære seg å like mannens barn, fordi det følger med "pakkeløsningen" I de fleste tilfeller går dette veldig fint, men noen blir det full kræsj hos. Dette er enten fordi det er en usmakelig unge (kan faktisk finnes:-) eller en stemor som ikke prøver hard nok (sikkert flere grunner også, men iall hovedsak disse).

* De aller fleste jenter en en idè om drømmemannen som man skal finne og gifte seg/bli samboer med og få barn sammen med. Det kan faktisk oppleves som en sorg at når man endelig finner drømmemannen. - Ja da viser det seg at han har vært igjennom alle de viktige tingene før (som å få barn og gifte seg)

* Man vet faktisk ikke hva man går til (som flere før også har hevdet) og man kan gå på smell etter smell med konflikter man ikke ante kunne oppstå.

* Mange stemødre opplever og bli motarbeidet av stebarna sine eller av biomor

* Man må alltid forholde seg til mannens x. og det er veld sjelden noens drøm.

 

Jeg håper at du kan se at rollen som stemor er utrolig utakknemlig og veldig tøff for de fleste. Jeg synes det virker som de aller fleste her er gode stemødre, men bruker dette forumet til å få ut frustrasjon de ikke ønsker å ta ut på mann, barn eller biomor.

Selvfølgelig finnes det noen stemødre som aldri prøvde hardt nok, som lar dette gå utover barna og som er noen egoister. Men etter å ha lest innlegg her inne i snart 2 år, må jeg si at de finnes jammen meg blandt biomødre også. Og som mor selv synes jeg det er mer utilgivelig!

 

Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en konkurranse om hvem som har det værst, men jeg synes det blir litt svart/hvitt og si at mange stemødre her inne ikke er bra nok. For det finnes mange her som ofrer mye av sitt liv for at andres barn skal ha det godt. Men igjen, en utakknemlig jobb ser det ut til.

 

Lise:)

[Nordhagenjentene :)]

Til HI

 

Enda en stemor her, og jeg er treg til å kommentere fordi jeg ikke hadde noe å si...

 

MEN; hos oss har det vært turbulent til tider, og det er ikke pga barnet i seg selv, men fordi mor og far ikke har hatt klare regler for barnet. Jeg tror begge to har gått litt i fella og vil være snille hele tiden. Så når jeg kom med litt regler/forventninger ble det tøft.

Dessverre er også mor litt "sløv", dvs. sender ungen til oss med møkkete og hullete klær, ting kan ikke bestemmes i god tid (og jeg som er planleggingsmenneske HATER dette ;P), føler ikke opp når det gjelder hygiene ("Jeg skal prøve å følge med"), barnet må ikke rydde eget rom, pusse tenner kan skulkes osv.

For meg har det vært tøft å se at en 8-åring ikke kan ting en 4-åring burde ha lært; dessverre er stebarnet mitt ganske uselvstendig til en 8-åring å være. Ikke fordi hun ikke kan, men fordi hun aldri har måttet gjøre noe selv. Får man hjelp til alt, blir man lett "hjelpesløs". Og når jeg setter litt krav til en 8-åring blir det kræsj, fordi hun ikke er vant til det.

 

Far og jeg er enige om en løsning nå, jeg skal prøve å forlenge min lunte, han skal korte ned på sin (dvs. han må gi konsekvensene, ikke bare true om dem). Og jeg har sagt at vi to MÅ bli enige om hvordan vi vil ha det i VÅRT hus. Hva mor gjør i sitt er ikke vår sak, så lenge barnet har det bra. Men barnet får godta våre regler her, for vi kan ikke ha to sett med regler til to unger. Kanskje jeg firer litt på hva jeg mener man bør forvente når jeg selv blir mamma om 3 måneder, hvem vet? Men jeg forventer like mye av hvilken som helst annen 8-åring pr dags dato...

 

Jeg har også sagt til far at han og jeg må være enige, for om vi ikke er det vil vi få problemer. Jeg kan ikke bo i et hus hvor jeg ikke trives når stebarnet mitt kommer, jeg vil ikke grue meg til annenhver helg - og jeg vil ikke at hun skal grue seg, og OM det skulle bli trøbbel er det JEG som må gå, ikke barnet.

Jeg hadde selv en stemor som ikke ville vite av meg, og jeg hadde samvær hos mine besteforeldre. Fordi min far ikke var voksen nok til å stå i mot henne.

 

Jeg håper ditt barn får en topp stemor, og hvis ikke, at far er sterk nok til å støtte sitt barn.

 

Hadde noen bedt meg velge mellom to personer, hadde den som gav meg valget allerede valgt bort seg selv...

[Nordhagenjentene :)]

Til Lise 11:25

 

*klappe*

 

Her var en topp forklaring! Du satt ord på så mye som jeg tenker. TAKK!

[Anonym bruker]

Til Lise..

 

Hvis du på nytt leser det første innlegget i tråden, vil du se at jeg også er stemor.. Jeg vet alt dette du skriver, men jeg synes at mitt stebarn har en strålende mor og det hun ikke er fullt så strålende på (hun vil unngå krangel med barnet og gir "slappe regler" pga det) Så forstår dette barnet at hos oss er det ikke slik.

 

Kan godt se at det er mye Fyfy i mitt innlegg, men det er ikke mindre av dette når vi snakker om biomødre, så hvorfor er det ikke greit for meg å bruke dette forumet til å få ut frustrasjon over det jeg leser av ergelse over biomødre?

Vi er ikke alle ille.. Og som jeg sier at jeg ønsker ikke å blande meg inn i min ex sitt liv så lenge det ikke går utover barnet, men om det kommer en stemor vil jeg gjerne at hun skal ha et godt forhold til barnet og kanskje til meg også fordi det er letter å samarbeide da..

 

At jeg ikke er på ønskelisten over biomødre som følger med er kanskje rett fordi jeg vil ha samarbeid og kontakt som gjør at forskjellene hos meg og far ikke blir for store. Dette ønsker jeg med biomor til stebarnet også, og vi er i gang med løsninger der. Hun spør meg om råd fordi jeg har et barn som er eldre enn hennes og jeg har vært igjennom trassaldre. Vi samarbeider bedre og bedre. Hun har til og med sagt til min mann at han ikke får lov å gi slipp på meg fordi jeg er bra for hennes sønn (ble litt skryt, men for å vise at jeg ikke er ond:-))

 

Det har aldri vært lett å komme inn i et "allerede påbegynt familieliv", men man kan jo ikke gjøre situasjonen til noe den ikke er heller. Derfor er disse kamelene og hårballene og sure eplene så viktige å svelge. Det er letter for oss å gjøre det enn for barna.

 

Ble litt sent svar, men sånn er det å være uten nett noen dager:-)

 

HI